AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #1 Skrevet 2. februar 2019 Jeg sitter her å er nesten på gråten. Er så følsom ikveld. Og sliten. Er alene med min elskede sønn på 11. Vi har det så fint, og harmoniskt. Men det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne gitt han, som økonomien ikke strekker til. Jeg vet at om 1år må vi flytte. Da utleier skal selge. Det bekymrer meg da det er vanskelig å finne noe annet enn små hybler å leie, her i området. Jeg skulle ønske jeg ikke måtte utsette han for nok en flytting. Jeg skulle ønske jeg kunne ta han med på en ferie. Å gi han finne minner. Eller ha en bil, å hente og bringe han i snø stormen. Jeg vet det er materielle ting. Men det er også en trygghet man savner. Jeg har ingen foreldre som kan ha han litt som en liten avveksling i ny og ne heller. Huff, det ble mye her, men det hoper seg nok bare opp litt av og til. Og da er det godt å lette litt på trykket. Klem til deg som leser ❤️ Anonymkode: 6850b...621 7
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #2 Skrevet 2. februar 2019 ❤️ Ville bare sende deg en klem. Det er vondt når man ikke kan gi barna sine alt man ønsker, spesielt når bosituasjonen også blir uviss. Håper det ordner seg for deg! Sikkert veldig dumt spørsmål, men du har ikke muligheter for å få kjøpt noe gjennom Husbanklån/startlån? Dumt å spørre selvsagt, jeg regner jo med du har avklart dette for lenge siden. Anonymkode: f057a...0fc 3
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #3 Skrevet 2. februar 2019 Jeg skjønner at du leier, ut i fra hva du skriver? Du skriver om økonomiske vansker, som får meg til å tenke at du kanskje er litt dårlig stilt. Jeg lurte på om du noengang har vurdert å søke om boliglån i Husbanken? De gir huslån til folk som er såkalt "varig vanskeligstilte", f.eks uføretrygdede og sånn. Det skader ikke søke. Det eneste jeg har lest at de krever, er at du må ha søkt boliglån i to vanlige banker først og fått avslag. Disse avslagene må vel dokumenteres, antar jeg. Prøv da vel? Lykke til! Ellers har du min medfølelse. Jeg er alenemor selv til en tenåringsgutt, men han har heldigvis en far som han er hos av og til (annenhver helg og litt i ferier). I tillegg omgås han farmor og morfar, som lever. Har ikke bil jeg heller, men jeg plages ikke av det, da vi bor i Oslo med masse kollektivtransport rundt om. Håper du blir litt gladere i løpet av kvelden 🙂 Anonymkode: 97562...df1 6
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #4 Skrevet 2. februar 2019 Sender deg en klem ❤️ Vi har alle forskjellige utfordringer. Anonymkode: 09ae0...5db
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #5 Skrevet 2. februar 2019 Takk for alle varme svar ❤️ Jeg er i en prosess, og holder på å bli ufør. Jobber nå kun 15%. Det i seg selv, er noe jeg synes er fryktelig tungt å bære. Jeg skal virkelig sette meg ned å se på dette med kommunalt start lån. Å ikke ha en stabil plass å bo med sitt barn, er det mest bekmyringsfulle jeg har stått i. ❤️ TS Anonymkode: 6850b...621 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #6 Skrevet 2. februar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg sitter her å er nesten på gråten. Er så følsom ikveld. Og sliten. Er alene med min elskede sønn på 11. Vi har det så fint, og harmoniskt. Men det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne gitt han, som økonomien ikke strekker til. Jeg vet at om 1år må vi flytte. Da utleier skal selge. Det bekymrer meg da det er vanskelig å finne noe annet enn små hybler å leie, her i området. Jeg skulle ønske jeg ikke måtte utsette han for nok en flytting. Jeg skulle ønske jeg kunne ta han med på en ferie. Å gi han finne minner. Eller ha en bil, å hente og bringe han i snø stormen. Jeg vet det er materielle ting. Men det er også en trygghet man savner. Jeg har ingen foreldre som kan ha han litt som en liten avveksling i ny og ne heller. Huff, det ble mye her, men det hoper seg nok bare opp litt av og til. Og da er det godt å lette litt på trykket. Klem til deg som leser ❤️ Anonymkode: 6850b...621 Vil sende deg masse klemmer ❤️ Det er ikke lett å ha det slik. Kanskje som en liten trøst, jeg ville byttet ut alt det materialistiske og alle flotte reiser når jeg var barn mot en kjærlig mor, som det høres ut som du er ❤️ Jeg vet noen med dårlig økonomi kan få hjelp til aktiviteter som eks klippekort på bowling, kino osv. Kanskje det kunne hjulpet litt på? Du kan se om kommunen din støtter det her: https://opplevelseskortet.no Du kan også høre om det finnes noe avlastningsmuligheter. Eks være på en gård en helg i blant. Det gir gode minner. Røde kors har også noe opplegg for ferie. Kanskje høre om noen rundt deg har en hytte å låne bort i sommer, eventuelt legge ut forespørsel på Facebook? Jeg vet at det ikke fikser problemene, men kanskje lette litt på trykket ❤️ Anonymkode: ac76c...e7c
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #7 Skrevet 2. februar 2019 Meld deg inn i Aleneforeldreforeningen. Da møter du mange som er i samme situasjon. De arrangerer turer som er gratis eller veldig billige. Søk bostøtte, se om du har krav på det. For et barn er bare en tur i skogen med en entusiastisk mamma en opplevelse. Eller i svømmehallen. Du behøver ikke dra til Syden. I morgen er det Kom deg ut- dagen over hele landet. Ta med deg en termos med solbærtoddy, få dere litt frisk luft, skravle litt med andre som også er ute og lufter seg. Heier på deg. Anonymkode: a8165...a8c 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #8 Skrevet 2. februar 2019 Jeg har vokst opp i materiell velstand. Min mor valgte å gifte seg med et troll, for at vi ikke skulle ha det slik du beskriver. Som barn hadde jeg mye heller valgt en trygg og kjærlig oppvekst. Min mor fikk til og med barn med trollet, for "å gi meg søsken". Jeg var fanget. Alt det materielle byr meg idag imot. Det blir som et symbol på valget min mor tok for oss. Gi masse kjærlighet, trygghet og varme. Vær stolt av det du har og det du har fått til i den situasjonen du står i ❤️ Så får du en fin gutt og senere ung mann, skal du se 🙂 Anonymkode: 7c198...fa8 5
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #9 Skrevet 2. februar 2019 Føler masse med deg Ts. Og hvis du finner noe trøst i det så er vi mange en lignende situasjon. Jeg er selv alenemor til en baby, har lite nettverk og null familie. Det kan være beintøft til tider med tårefulle netter. Mine tanker er med deg❤️ Anonymkode: 9ea55...130 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #10 Skrevet 2. februar 2019 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Føler masse med deg Ts. Og hvis du finner noe trøst i det så er vi mange en lignende situasjon. Jeg er selv alenemor til en baby, har lite nettverk og null familie. Det kan være beintøft til tider med tårefulle netter. Mine tanker er med deg❤️ Anonymkode: 9ea55...130 ❤️ ❤️ ts Anonymkode: 6850b...621
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #11 Skrevet 2. februar 2019 Klem til deg. Familien min hadde heller ikke mye penger når jeg var mindre, men jeg var et fornøyd barn alikevell. Reiste mye i skogen, på stranden, grillet, sov ute osv om det kan være til tips eller trøst. Anonymkode: ccbce...169
østfolding Skrevet 2. februar 2019 #12 Skrevet 2. februar 2019 (endret) Vil bare gi deg klemmer♥️♥️føler med deg Endret 2. februar 2019 av østfolding
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #13 Skrevet 2. februar 2019 Jeg beundrer deg! Søk bostøtte, om du ikke har det allerede. Overgangsstønad har du sikkert allerede? Utvidet barnetrygd? Siden du er i prosess for å bli ufør, får du ikke aap? Skaff deg telt og soveposer i sommer og dra på en telttur. Det er kos! (Kanskje du kan finne brukt, eller ev. søke nav om soshjelp. De bruker å prioritere barn). Sjekk om røde kors har utleie av utstyr, ski, sykler, el.l., dersom dere ikke har sånt. Bibliotek kan ha hvis røde kors ikke har. Eller friluftsråd el.l. Barnas turlag hvis det er noe for sønnen din. Vi meldte oss nylig på, og skal på noe greier i morgen. Sosialt og artig å gjøre noe nytt det ordner seg!♡ Anonymkode: c90d0...dd7
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #14 Skrevet 2. februar 2019 Dette høres ut som meg for to år siden. Siden den gang kan jeg oppsummere: Jeg fikk innvilget uføretrygd, og dermed bedre økonomi. Jeg fikk innvilget startlån fra kommunen til å kjøpe bolig, og dermed enda bedre økonomi. Jeg møtte en mann, som flyttet inn etterhvert, og dermed enda bedre økonomi igjen. Barnet mitt er nå 13 år, og livet har blitt helt annerledes. Så det helt utrolig hvor fort ting kan endre seg! Men penger har faktisk ekstremt mye å si for å kunne være lykkelig, føler man ikke at man kan gi barna sine det de trenger og fortjener, så gjør det vondt. Vi har fortsatt ikke råd til mange ferier (har vært på en ferie i år, ingen ferie i fjor), men vi har råd til en jakke når barnet spør, og vi har råd til å sende på kino og spise litt bedre mat hjemme. Vi har kunnet kjøpe oss en bedre bil, og kjører tryggere langs veien. Vi har noe som er vårt, som vi vet aldri vil bli borte. For bare to år siden, så satt jeg og var bekymret, trist og lei meg over at alt så svart ut. Regningene og inkassosakene hopet seg opp, og jeg visste ikke hvordan vi skulle komme oss ut av det. Og så virket det som at livet bare snudde for meg, og endelig føler jeg at jeg får gitt barnet mitt den tryggheten som vi manglet. Ikke gi opp håpet ❤️ Vit at det er mange som har det som deg, og at ingenting varer evig. Endringer skjer. Jeg føler så med deg, nettopp fordi dette høres ut som mine tanker for bare kort tid siden. Jeg ønsker deg all lykke til! Anonymkode: 9b8bb...ad2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #15 Skrevet 2. februar 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Takk for alle varme svar ❤️ Jeg er i en prosess, og holder på å bli ufør. Jobber nå kun 15%. Det i seg selv, er noe jeg synes er fryktelig tungt å bære. Jeg skal virkelig sette meg ned å se på dette med kommunalt start lån. Å ikke ha en stabil plass å bo med sitt barn, er det mest bekmyringsfulle jeg har stått i. ❤️ TS Anonymkode: 6850b...621 Jeg føler virkelig med deg. Har vært i samme situasjon økonomisk. Var mange fredager hvor jeg lurte på om jeg hadde råd til melk. En periode fikk vi god hjelp av Frelsesarmeen til mat. Flaut og kontakte de men jeg hadde ikke valg. Vil også si at min søster er ufør og alene med en sønn og hun fikk lån fra Husbanken og eier nå sin egen leilighet. Lykke til og stå på❤ Anonymkode: d516b...61c
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2019 #16 Skrevet 2. februar 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg sitter her å er nesten på gråten. Er så følsom ikveld. Og sliten. Er alene med min elskede sønn på 11. Vi har det så fint, og harmoniskt. Men det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne gitt han, som økonomien ikke strekker til. Jeg vet at om 1år må vi flytte. Da utleier skal selge. Det bekymrer meg da det er vanskelig å finne noe annet enn små hybler å leie, her i området. Jeg skulle ønske jeg ikke måtte utsette han for nok en flytting. Jeg skulle ønske jeg kunne ta han med på en ferie. Å gi han finne minner. Eller ha en bil, å hente og bringe han i snø stormen. Jeg vet det er materielle ting. Men det er også en trygghet man savner. Jeg har ingen foreldre som kan ha han litt som en liten avveksling i ny og ne heller. Huff, det ble mye her, men det hoper seg nok bare opp litt av og til. Og da er det godt å lette litt på trykket. Klem til deg som leser ❤️ Anonymkode: 6850b...621 Det viktigste er at han har deg! Og du kan gjøre det like koselig på en liten hybel som i en stor leilighet. Hva ferie angår er det fint å bare ligge på stranden, lese, bade og prate sammen. Koselig å telte også. Det er mye bedre både for egen helse og for miljøet å ikke ha bil. Ellers forstår jeg at du ønsker deg ting som ikke er en mulighet nå. Men det er det mange som gjør. Noen har sprek økonomi, men mangler og savner andre ting i livet. Det går nok bra ❤ Anonymkode: b73e9...22f
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2019 #17 Skrevet 3. februar 2019 Ts her. Noe så godt, å lese alle disse varme ordene! Påfyll av håp ❤️ Anonymkode: 6850b...621
Gjest BearMama Skrevet 3. februar 2019 #18 Skrevet 3. februar 2019 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Takk for alle varme svar ❤️ Jeg er i en prosess, og holder på å bli ufør. Jobber nå kun 15%. Det i seg selv, er noe jeg synes er fryktelig tungt å bære. Jeg skal virkelig sette meg ned å se på dette med kommunalt start lån. Å ikke ha en stabil plass å bo med sitt barn, er det mest bekmyringsfulle jeg har stått i. ❤️ TS Anonymkode: 6850b...621 Som alenemor og ufør så løsner det endel rettigheter både med resursser og økonomisk. Sjekk opp mer rundt det. Er du livs og uføre forsikret? Da løsner det også mht forsikringer via jobb og i selskapet du er forsikret i.
Gjest BearMama Skrevet 3. februar 2019 #19 Skrevet 3. februar 2019 Fra et annet forum Jeg er uføretrygdet med minstesatsen, det er ca 20000 i mnd, men jeg har samboer så du får nok litt mer. Barnetillegget hvis du har ett barn er på 3000kr i mnd. Jeg har ung ufør da, så blir regnet utifra høyere sats. Sjekk NAV sine sider og finn ut hvor mange ganger G du skal ha. På meg hadde de regna feil, så pass på å sjekke at det er riktig når du får vedtaket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå