Når bestemor forskjellsbehandler barnebarna

[AnonymBruker]

Dette har holdt på en lang tid, men har i det siste blitt så tydelig at jeg føler jeg må si noe. Men hva? 

Saken er: Svigermor gjør veldig forskjell på barnebarna sine. Barna til min svigerinne er tydelige favoritter. Eks: Hun tar de med på kino, lekeland, stranda, aktiviteter, overnatting...  Mine barn har overnattet ett par ganger, da er det vi som har spurt. Hun inviterer aldri, og hvis vi spør er svaret alltid «ja hvis jeg ikke skal ha «Per og Pål». Det samme sier hun hvis vi spør henne på besøk til oss. Hun legger ut lange statuser på sosiale medier om hvor høyt hun elsker disse barna, og bilder med kommentarer på hvor skjønne de er. Mine får en hilsen på bursdagen. Mitt eldste barn har begynt å snakke litt om at de to andre er så mye hos bestemor, (han tror det ene barnet bor hos bestemor) så han legger jo merke til noe. Har prøvd å snakke med min mann, men han mener vi bare skal la det gå, siden søstera hans er aleneforsørger og trenger mer hjelp. Men jeg er så lei tydelige forskjeller... Burde jeg si noe? Hva i såfall? Eller bite tennene sammen og la det passere? 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

[Lusetrollet]

Skulle tro du skreiv om min svigermor. Hun har ingen interesse for barna våre, men barna til svigerinnen min gjør hun alt for. Vi har sluttet og bry oss. Det er bare sånn det er. Barna har ikke noe spesielt forhold til bestemoren sin lenger. Da hun sjelden besøker de. Og siden hun ikke viser interesse, så besøker ikke vi henne heller. Barna har heldigvis mange andre i familien som bryr seg om de.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lusetrollet skrev:

Skulle tro du skreiv om min svigermor. Hun har ingen interesse for barna våre, men barna til svigerinnen min gjør hun alt for. Vi har sluttet og bry oss. Det er bare sånn det er. Barna har ikke noe spesielt forhold til bestemoren sin lenger. Da hun sjelden besøker de. Og siden hun ikke viser interesse, så besøker ikke vi henne heller. Barna har heldigvis mange andre i familien som bryr seg om de.

Huff, sikkert stygt å si det men litt godt at det ikke bare er sånn hos oss... Har vurdert å bare ha minimalt med kontakt, barna har heldigvis andre som setter de høyt. Men så kjenner jeg at jeg blir så fyrt og vil si i fra, så ho kan kjenne litt på det liksom. Barnslig, jeg vet... 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

[Lusetrollet]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, sikkert stygt å si det men litt godt at det ikke bare er sånn hos oss... Har vurdert å bare ha minimalt med kontakt, barna har heldigvis andre som setter de høyt. Men så kjenner jeg at jeg blir så fyrt og vil si i fra, så ho kan kjenne litt på det liksom. Barnslig, jeg vet... 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

Skjønner det gjør deg forbanna. Har kjent på de følelsene også. For det er fryktelig irriterende og uforståelig. Mannen har prøvd å snakke med henne, for flere år siden. Men for svigermor en nok båndet til datteren og barna sterkere enn til mannen min. Vet det har vært forskjellsbehandling mellom han og søsteren i barndommen også, så det beste for oss er å bare innse at det er sånn det er. I deres situasjon så ville jeg ihvertfall sagt ifra, gi beskjed om at barna legger merke til det. Om det ikke endrer seg, så ville jeg hatt minimalt med kontakt. Med mindre barna ber om å besøke bestemor. 

[AnonymBruker]

Skrev et innlegg om akkurat det samme for noen måneder siden og et lite sekund så trodde jeg det var mitt innlegg. Så du kan tryggt si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen...

jeg har bitt tenna sammen, prøver alltid å planlegge så «favoritten» og mine barn ikke bør være med farmor samtidig (noe som er vanskelig ettersom det er stesønnen)

De viser ingen interesse til å prate med farmor over tlf/FaceTime så da prater vi ikke stort om henne heller. Vi ses når vi må, og hun vil ikke ha de på overnatting så da ses de rett og slett ikke så ofte. 

Vi kjenner at vi vil bryte kontakten men da «straffer» vi stesønnen som er der mye og står nær henne.. vi har prøvd å begrense overnatting og besøkene men da går hun bak ryggen på oss og avtaler med moren hans og sier ingenting til oss.

om de først har en favoritt og viser det så åpenbart som de gjør i begge våre situasjoner så tror jeg dessverre ikke at det er så mye å gjøre...

Anonymkode: 82b25...aee

[AnonymBruker]

Min bror og jeg var ikke bestemors favoritter. Og ja, jeg merket det som barn. Jeg bodde i nærheten av besteforeldrene mine og jeg husker en gang da jeg var kanskje 8-9 år at søskenbarna mine (favorittene) var på besøk og bestemor skulle ta de med på kjøpesenter. Bestemor tok aldri meg med ut for å handle så jeg spurte om å få være med. I løpet av den turen brukte hun godt over 1000,- kr. på de andre to barnebarna (jeg ble faktisk så såret at jeg satt med ned og regnet det ut da jeg kom hjem) Selv fikk jeg en softis, og det var det (kun fordi de andre barna fikk, selvsagt) 

Man fikk mye mer for 1000 kr. i 1990 enn man gjør i dag, og de andre barnebarna fikk både TV-spill, leker og diverse. 

Resultatet ble selvsagt at jeg ikke gadd å ha noe særlig kontakt med bestemoren min, eller bestefar siden han var tydelig uinteressert. De fikk igjen for det da de ble gamle og syke og «yndlingene» ikke lenger gadd å besøke de siden de ikke fikk stort. Da ble de sittende der alene. Trist, men de la jo opp til det selv. 

Jeg hadde verdens beste besteforeldre i min mors foreldre, så jeg savnet aldri kontakten med de andre besteforeldrene. 

Anonymkode: f3605...a95

[bettsa]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min bror og jeg var ikke bestemors favoritter. Og ja, jeg merket det som barn. Jeg bodde i nærheten av besteforeldrene mine og jeg husker en gang da jeg var kanskje 8-9 år at søskenbarna mine (favorittene) var på besøk og bestemor skulle ta de med på kjøpesenter. Bestemor tok aldri meg med ut for å handle så jeg spurte om å få være med. I løpet av den turen brukte hun godt over 1000,- kr. på de andre to barnebarna (jeg ble faktisk så såret at jeg satt med ned og regnet det ut da jeg kom hjem) Selv fikk jeg en softis, og det var det (kun fordi de andre barna fikk, selvsagt) 

Man fikk mye mer for 1000 kr. i 1990 enn man gjør i dag, og de andre barnebarna fikk både TV-spill, leker og diverse. 

Resultatet ble selvsagt at jeg ikke gadd å ha noe særlig kontakt med bestemoren min, eller bestefar siden han var tydelig uinteressert. De fikk igjen for det da de ble gamle og syke og «yndlingene» ikke lenger gadd å besøke de siden de ikke fikk stort. Da ble de sittende der alene. Trist, men de la jo opp til det selv. 

Jeg hadde verdens beste besteforeldre i min mors foreldre, så jeg savnet aldri kontakten med de andre besteforeldrene. 

Anonymkode: f3605...a95

Jeg blir trist av å lese dette. Mammahjertet blør😥  heldigvis hadde du andre besteforeldre som var bedre. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min bror og jeg var ikke bestemors favoritter. Og ja, jeg merket det som barn. Jeg bodde i nærheten av besteforeldrene mine og jeg husker en gang da jeg var kanskje 8-9 år at søskenbarna mine (favorittene) var på besøk og bestemor skulle ta de med på kjøpesenter. Bestemor tok aldri meg med ut for å handle så jeg spurte om å få være med. I løpet av den turen brukte hun godt over 1000,- kr. på de andre to barnebarna (jeg ble faktisk så såret at jeg satt med ned og regnet det ut da jeg kom hjem) Selv fikk jeg en softis, og det var det (kun fordi de andre barna fikk, selvsagt) 

Man fikk mye mer for 1000 kr. i 1990 enn man gjør i dag, og de andre barnebarna fikk både TV-spill, leker og diverse. 

Resultatet ble selvsagt at jeg ikke gadd å ha noe særlig kontakt med bestemoren min, eller bestefar siden han var tydelig uinteressert. De fikk igjen for det da de ble gamle og syke og «yndlingene» ikke lenger gadd å besøke de siden de ikke fikk stort. Da ble de sittende der alene. Trist, men de la jo opp til det selv. 

Jeg hadde verdens beste besteforeldre i min mors foreldre, så jeg savnet aldri kontakten med de andre besteforeldrene. 

Anonymkode: f3605...a95

Huff, får heilt vondt i magen av å lese dette. 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrev et innlegg om akkurat det samme for noen måneder siden og et lite sekund så trodde jeg det var mitt innlegg. Så du kan tryggt si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen...

jeg har bitt tenna sammen, prøver alltid å planlegge så «favoritten» og mine barn ikke bør være med farmor samtidig (noe som er vanskelig ettersom det er stesønnen)

De viser ingen interesse til å prate med farmor over tlf/FaceTime så da prater vi ikke stort om henne heller. Vi ses når vi må, og hun vil ikke ha de på overnatting så da ses de rett og slett ikke så ofte. 

Vi kjenner at vi vil bryte kontakten men da «straffer» vi stesønnen som er der mye og står nær henne.. vi har prøvd å begrense overnatting og besøkene men da går hun bak ryggen på oss og avtaler med moren hans og sier ingenting til oss.

om de først har en favoritt og viser det så åpenbart som de gjør i begge våre situasjoner så tror jeg dessverre ikke at det er så mye å gjøre...

Anonymkode: 82b25...aee

Her er det helt umulig å planlegge da «favoritten» bor der mer eller mindre. Han er mer der enn hjemme. Eneste er hvis svigermor kommer hit, men det kan (vil) hun aldri. 

Jeg tror jeg kommer til å bare overse det en stund til, og begrense besøk. Heller legge opp til masse koselig med de andre i familien som bryr seg. Tenker at det er hennes tap, så lenge barna mine ikke opplever noe som andre her har skrevet om. 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrev et innlegg om akkurat det samme for noen måneder siden og et lite sekund så trodde jeg det var mitt innlegg. Så du kan tryggt si at jeg kjenner meg igjen i situasjonen...

jeg har bitt tenna sammen, prøver alltid å planlegge så «favoritten» og mine barn ikke bør være med farmor samtidig (noe som er vanskelig ettersom det er stesønnen)

De viser ingen interesse til å prate med farmor over tlf/FaceTime så da prater vi ikke stort om henne heller. Vi ses når vi må, og hun vil ikke ha de på overnatting så da ses de rett og slett ikke så ofte. 

Vi kjenner at vi vil bryte kontakten men da «straffer» vi stesønnen som er der mye og står nær henne.. vi har prøvd å begrense overnatting og besøkene men da går hun bak ryggen på oss og avtaler med moren hans og sier ingenting til oss.

om de først har en favoritt og viser det så åpenbart som de gjør i begge våre situasjoner så tror jeg dessverre ikke at det er så mye å gjøre...

Anonymkode: 82b25...aee

Det er jo ikke sikkert det er favoritt da.. men heller praktisk hjelp til den av barnebarna som er litt på siden av familien. Du og dine barn har jo en «hel familie».

og hva er det med å gå «bak ryggen på». Fordi om farmor avtaler rett med stesønnen mor, betyr det ikke plikt til å involvere deg/dere. Det forholdet de har, er utenom dere.

når det er sagt, skjønner jeg såre følelser. Men kan du ikke snakke med henne da? Er sikker på at du da får en forklaring som er langt unna forskjellsbehandling.

Anonymkode: 33105...c1c

[Fjaselina]

Her er besteforeldra tydelig meir ilag med barnebarna som dei er mormor og morfar til, enn våre, som dei er farmor og farfar til. Vi bur omtrent like langt unna, men det er tydelegvis mykje enklare å stikke innom hos dottera enn hos sonen. Eg trur det ligg mykje der, og eg ser at det i mange av svara over er same fordeling. Det er lettare å både tilby hjelp og få hjelp når det er mor og dotter, enn når det er ei svigerdatter som bur i same hus. 

Det kan godt vere ubevisst! Men det er tydelig, og vi har sett det i 15 år... Vi held fram med å invitere og dra på besøk, og dei seier aldri nei til besøk og overnatting. Likevel er det langt oftare mormor enn farmor som er på farten.

[Fjaselina]

Her er besteforeldra tydelig meir ilag med barnebarna som dei er mormor og morfar til, enn våre, som dei er farmor og farfar til. Vi bur omtrent like langt unna, men det er tydelegvis mykje enklare å stikke innom hos dottera enn hos sonen. Eg trur det ligg mykje der, og eg ser at det i mange av svara over er same fordeling. Det er lettare å både tilby hjelp og få hjelp når det er mor og dotter, enn når det er ei svigerdatter som bur i same hus. 

Det kan godt vere ubevisst! Men det er tydelig, og vi har sett det i 15 år... Vi held fram med å invitere og dra på besøk, og dei seier aldri nei til besøk og overnatting. Likevel er det langt oftare mormor enn farmor som er på farten.

[Lorieen]

Sånn er det her også. Min mor likte mine barn fram til min søster fikk barn. Nå er det nesten ingen kontakt, de får gave til jul og bursdag, men hun ringer aldri og de treffes kanskje en gang i året. Hun passer min søsters barn to uker i mnd og er ofte der i helger o.l. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Har du/dere tatt det opp med henne? Det er ikke sikkert det er bevisst. Kanskje er det litt fordi svigerinnen din er alenemor, og litt fordi hun føler det er lettere å "gripe inn" hos datteren sin enn hos sønn og svigerdatter. Er jo en kjent sak at det ofte er lettere å være mormor enn farmor, dessverre. Det går ofte på forholdet mellom svigermor og svigerdatter. Og det høres jo ikke ut som om dere har noe supert forhold, akkurat... Kanskje du bør prøve å komme henne mer i møte, for barnas skyld.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette har holdt på en lang tid, men har i det siste blitt så tydelig at jeg føler jeg må si noe. Men hva? 

Saken er: Svigermor gjør veldig forskjell på barnebarna sine. Barna til min svigerinne er tydelige favoritter. Eks: Hun tar de med på kino, lekeland, stranda, aktiviteter, overnatting...  Mine barn har overnattet ett par ganger, da er det vi som har spurt. Hun inviterer aldri, og hvis vi spør er svaret alltid «ja hvis jeg ikke skal ha «Per og Pål». Det samme sier hun hvis vi spør henne på besøk til oss. Hun legger ut lange statuser på sosiale medier om hvor høyt hun elsker disse barna, og bilder med kommentarer på hvor skjønne de er. Mine får en hilsen på bursdagen. Mitt eldste barn har begynt å snakke litt om at de to andre er så mye hos bestemor, (han tror det ene barnet bor hos bestemor) så han legger jo merke til noe. Har prøvd å snakke med min mann, men han mener vi bare skal la det gå, siden søstera hans er aleneforsørger og trenger mer hjelp. Men jeg er så lei tydelige forskjeller... Burde jeg si noe? Hva i såfall? Eller bite tennene sammen og la det passere? 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

Jeg er helt enig med din mann! Din svigerinne er aleneforsørger, og det er helt åpenbart at hun trenger en del hjelp med barna og selvfølgelig vil mormor og morfar stille opp da. Det at du reagere på det gjør at du fremstår som smålig og egoistisk.

Anonymkode: 03de8...0df

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med din mann! Din svigerinne er aleneforsørger, og det er helt åpenbart at hun trenger en del hjelp med barna og selvfølgelig vil mormor og morfar stille opp da. Det at du reagere på det gjør at du fremstår som smålig og egoistisk.

Anonymkode: 03de8...0df

Greit nok at svigerinnen trenger mer hjelp og at det er naturlig at hennes barn er der mer da. Det er likevel utrolig dårlig gjort å aldri invitere de andre barnebarna, aldri ta de med på aktivitetene de andre får dra på osv. Klarer du ikke å se det?

Anonymkode: 298db...e11

[AnonymBruker]

Farmor var likedan mot meg og søsknene mine. Det var kun søskenbarna som betydde noe og det ga de klart utrykk for.

Nå er farfar dessverre død og søskenbarna spredt for alle vinder så farmor sitter mutters alene uten besøk i leiligheten sin. Ikke engang pappa gidder å besøke henne utenom pliktbesøk som feks bursdager.

Karma

Anonymkode: 46cbc...ff9

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke sikkert det er favoritt da.. men heller praktisk hjelp til den av barnebarna som er litt på siden av familien. Du og dine barn har jo en «hel familie».

og hva er det med å gå «bak ryggen på». Fordi om farmor avtaler rett med stesønnen mor, betyr det ikke plikt til å involvere deg/dere. Det forholdet de har, er utenom dere.

når det er sagt, skjønner jeg såre følelser. Men kan du ikke snakke med henne da? Er sikker på at du da får en forklaring som er langt unna forskjellsbehandling.

Anonymkode: 33105...c1c

Vi har pratet med henne og hun har sagt rett ut at hun er mest glad i gutten ettersom det er første barnebarnet, og det er vel reelt det. Men det er tydelig forskjellsbehandling, hun klarer ikke sette det til side når flere barn er der.

KHun har sendt hjem andre barnebarn (ikke mine barn) fordi stesønnen ville komme og ikke orket begge på en gang. Hun satt det andre barnebarnet på toget to dager før han egentlig skulle hjem... Det henger titals bilder på stesønnen, ingen på flere av barnebarna på tross av at hun har fått både bilder og rammer, hun har tilogmed byttet ut bildene i til bilder av stesønnen. Barna mine får ikke gaver, verken bursdags eller julegaver, og de må gjerne sitte på å se på storebror åpne gaver ettersom han veldig ofte får ting. 

Og klart det er sårt, mine barn har ingen besteforeldre på min side. De har bare henne, og hun viser ingen interesse til de. Det er kjempe vanskelig for de og en av de kom til og med og lurte på hva som var galt med henne ettersom som farmor ikke var glad i henne 💔

pga dette ville vi kutte litt ned på kontakten (ikke helt men kanskje bare til en helg i måneden) mellom stesønn og svigermor, gi de andre barna en sjanse også, en sjanse til å bli kjent med henne. Vi fortalte det til henne, og forklarte hvorfor og fortalte om kommentaren til datteren min. Da gikk hun til guttens mor og ba henne lyve til oss så hun kunne hente han...

 

Anonymkode: 82b25...aee

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har holdt på en lang tid, men har i det siste blitt så tydelig at jeg føler jeg må si noe. Men hva? 

Saken er: Svigermor gjør veldig forskjell på barnebarna sine. Barna til min svigerinne er tydelige favoritter. Eks: Hun tar de med på kino, lekeland, stranda, aktiviteter, overnatting...  Mine barn har overnattet ett par ganger, da er det vi som har spurt. Hun inviterer aldri, og hvis vi spør er svaret alltid «ja hvis jeg ikke skal ha «Per og Pål». Det samme sier hun hvis vi spør henne på besøk til oss. Hun legger ut lange statuser på sosiale medier om hvor høyt hun elsker disse barna, og bilder med kommentarer på hvor skjønne de er. Mine får en hilsen på bursdagen. Mitt eldste barn har begynt å snakke litt om at de to andre er så mye hos bestemor, (han tror det ene barnet bor hos bestemor) så han legger jo merke til noe. Har prøvd å snakke med min mann, men han mener vi bare skal la det gå, siden søstera hans er aleneforsørger og trenger mer hjelp. Men jeg er så lei tydelige forskjeller... Burde jeg si noe? Hva i såfall? Eller bite tennene sammen og la det passere? 

Anonymkode: 8cfa0...3b2

Personlig så hadde jeg satt meg på bakbeina og sagt at enten er du bestemor eller så trenger du ikke ha noe med noen av oss å gjøre. Alt etter svar så hadde jeg blitt boende eller flyttet til et annet sted så det ville bli lettere å finne unnskyldning ovenfor barna så det slipper å gå på selvtilliten løs for dem. Jeg synes det er så råttent å gjøre slikt.

Anonymkode: cfdb5...aa5

[AnonymBruker]

Akkurat sånn var min svigermor også. Hun kunne avtale å passe barna våre. 2 timer dør vi skulle komme, så ringer hun og sier hun eller svigerfar er syk. Andre ganger skulle de plutselig på hytta.

Flere ganger tok vi oss bare en tur og da passet hun barna til svigerinnen min. Dette skjedde så mange ganger at vi gadd ikke spørre henne mer. Vi kuttet ut å besøke de.

Mange år etterpå ble hun syk og døende og da ønsket hun besøk av barna mine. De nektet å møte opp og håpet hun snart døde og det gjorde hun også.

Nå er dette 4-5 år siden hun døde og barna mine er godt voksne, de angrer ikke ett sekund på at de ikke møtte henne en siste gang.

Vi tok opp denne forskjellsbehandlingen maaaaange ganger, men hun kunne ikke skjønne det. Hun elsket jo alle barnebarna like mye og hun hadde 9 barnebarn, kun 2 av de var de hun gadd å passe.

Lykke til med å ta den praten med henne. Jeg tror det er enklere å snakke til en trestokk.

Anonymkode: d3bd7...85f