«Gamere er morgen­dagens ledere» - virkelig? Eller bare fordekt stakkarsliggjøring av folk som er "annerledes"?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke orket å lese artiklene om "Mats" eller spinoff-artiklene og leserinnleggene som har fulgt etter. Jeg får frysninger. Jeg opplever det som saueflokkmentalitet, ydmykede, fjasete og flaut. Jeg blir sint, ikke rørt, av opptattheten over dem som er "annerledes". Alle er jo egentlig "annerledes", siden vi alle er forskjellige. Media ass.

Anonymkode: 20517...251

[Gjest O.G.]

???

[Frøkensina]

Hva er det du vil fram til?   Selv ble jeg veldig rørt av den første artikkelen om Mats, den traff hjertet. Poenget var jo ikke annerledesheten, heller ikke at gamere er framtidens ledere (men det kan de vel godt være). Saueflokkmentalitet er forøvrig en motsetning til annerledeshet. 

[AnonymBruker]

Jeg har lest historien om Ibelin, og både gråt og applauderte etterpå. Jeg forstår ikke helt hva du provoseres av? Kanskje du i det minste burde lese saken, før du mener så mye om både media og denne saken? Jeg tror dette er en ekstremt viktig sak, fordi gamere tradisjonelt har blitt sett ned på. Jeg er takknemlig for at foreldrene til Mats Steen åpner opp om dette, for her tror jeg mange har noe å lære!

Jada, alle er forskjellige, men saken handler da heller ikke om det? Den handler om en gutt som foreldrene trodde var ensom og bare satt på rommet og gamet, og forsto ikke at han hadde ekte, gode venner i den digitale verden. Han var ikke ensom og ulykkelig, for i den digitale verden kunne han være fri fra fordommer og sykdom. Foreldrene forsto ikke dette. Dette tror jeg ikke de er alene om. Det er mange som ser ned på gaming, og ikke forstår hva det kan bety for folk.

Mannen min er både gamer og leder, forresten, uten at jeg kan si om det er noen sammenheng i det. Men klart gamerne er morgendagens ledere, for nesten alle ungdommer gamer jo! Så i stedet for å dømme dem, si det er bare tapere som spiller spill (mens normale folk spiller fotball), eller synes det er bortkastet tid - kanskje vi ikke-gamere heller skal innrømme at vi ikke forstår. Så kan vi lære, og se verdien i det.

Alle saker media skriver som er opplysende og fjerner stigma og fordommer, må vel være bra?

Anonymkode: 9f350...34e

[SoWhat?]

Du skriver et innlegg om noe du ikke er inteessert i å sette deg inn i? Virkelig... snakk om toppen av ignoranse. 

[AnonymBruker]

Om man inkluderer alle som har spilt dataspill aktivt en eller annen gang, så er det riktig, gamere er morgendagens ledere.

Men de som spiller mye er definitivt ikke morgendagens ledere. Spill tar tid fra andre ting som er viktig, som familie, søvn, trening og læring. Om man går rett hjem etter jobb og spiller dataspill til langt på natt, så vil man aldri komme langt i arbeidslivet.

Personlig så spilte jeg en del spill som ung, men jeg reduserte spillingen når jeg ble eldre, og sluttet fullstendig når jeg fikk barn. 

Anonymkode: a34c3...c90

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de som spiller mye er definitivt ikke morgendagens ledere. Spill tar tid fra andre ting som er viktig, som familie, søvn, trening og læring. Om man går rett hjem etter jobb og spiller dataspill til langt på natt, så vil man aldri komme langt i arbeidslivet. 

Anonymkode: a34c3...c90

Balanse er vel et stikkord her. Klart det ikke er sunt å spille fra man kommer hjem etter jobb til langt på natt. Uansett hvilken hobby man har vil det være usunt. De fleste har jo en hobby de liker å bruke tid på, enten det er bil, sport, matlaging eller hekling. Jeg er lei av at vi skal se på gaming som en "dårligere hobby" enn mange andre ting, for det er asbolutt mye god lærdom å ta med seg inn i det virkelige liv derfra!

For Mats "Ibelin" Steen var det for øvrig ikke snakk om å bli noen leder. Denne artikelen handlet jo ikke om "morgendagens ledere" i det hele tatt, så jeg vet ikke hvor TS hentet den ideen fra. Han levde jo bare til han ble 24, og slik jeg forstår det ble han veldig isolert (fysisk) de siste årene. Artikkelen handler ikke om hvorvidt Ibelin fikk lederegenskaper av å game - men om at han fikk venner, sosialt nettverk, mestring og livsglede. En livsglede sykdommen gjorde det nesten umulig for ham å få i den ikke-digitale verden. Og disse tingene er da mye viktigere enn om man får en lederjobb! Hvor godt han hadde hatt det i den digitale verden kom som en overrakselse på foreldrene hans - og det er derfor de forteller historien.

 

Anonymkode: 9f350...34e

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest historien om Ibelin, og både gråt og applauderte etterpå. Jeg forstår ikke helt hva du provoseres av? Kanskje du i det minste burde lese saken, før du mener så mye om både media og denne saken? Jeg tror dette er en ekstremt viktig sak, fordi gamere tradisjonelt har blitt sett ned på. Jeg er takknemlig for at foreldrene til Mats Steen åpner opp om dette, for her tror jeg mange har noe å lære!

Jada, alle er forskjellige, men saken handler da heller ikke om det? Den handler om en gutt som foreldrene trodde var ensom og bare satt på rommet og gamet, og forsto ikke at han hadde ekte, gode venner i den digitale verden. Han var ikke ensom og ulykkelig, for i den digitale verden kunne han være fri fra fordommer og sykdom. Foreldrene forsto ikke dette. Dette tror jeg ikke de er alene om. Det er mange som ser ned på gaming, og ikke forstår hva det kan bety for folk.

Mannen min er både gamer og leder, forresten, uten at jeg kan si om det er noen sammenheng i det. Men klart gamerne er morgendagens ledere, for nesten alle ungdommer gamer jo! Så i stedet for å dømme dem, si det er bare tapere som spiller spill (mens normale folk spiller fotball), eller synes det er bortkastet tid - kanskje vi ikke-gamere heller skal innrømme at vi ikke forstår. Så kan vi lære, og se verdien i det.

Alle saker media skriver som er opplysende og fjerner stigma og fordommer, må vel være bra?

Anonymkode: 9f350...34e

«Historien om Ibelin» 🙄 herregud ta deg sammen, det er en fantasi! 

Alle vet at folk som lever igjennom nettet på den måten er stakkarslige.  Mobbeofre, ensomme - folk som blir holdt utenfor. 

Hadde Mats hatt muligheten til å ha et liv med venner, kjærester og interesser så hadde han garantert aldri brukt all tiden sin på sånn tull. 

Det er farlig å glorifisere og oppfordre foreldre til å støtte barn som spiller mye til å fortsette med det, da det sier seg selv at disse barna trenger hjelp til å få seg venner og å komme seg i aktivitet.

Leve det virkelige livet! 

Anonymkode: 16709...dbe

[magikeren]

Nå er jo hun damen psykolog som driver egen bedrift og hun har lært mye om å være leder i et guild i et spill og tok med seg mye av den innsikten og kunnskapen hun fikk der. Jeg regner med det er det hun sikter til. 

Har selv spilt noe MMO og møtt guildledere som er ledere i arbeidslivet også. Det er alle typer mennesker som gamer, og man lærer klart mye om ulike typer mennesker og hvordan de er. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Historien om Ibelin» 🙄 herregud ta deg sammen, det er en fantasi! 

Alle vet at folk som lever igjennom nettet på den måten er stakkarslige.  Mobbeofre, ensomme - folk som blir holdt utenfor.  

Hadde Mats hatt muligheten til å ha et liv med venner, kjærester og interesser så hadde han garantert aldri brukt all tiden sin på sånn tull.  

Det er farlig å glorifisere og oppfordre foreldre til å støtte barn som spiller mye til å fortsette med det, da det sier seg selv at disse barna trenger hjelp til å få seg venner og å komme seg i aktivitet. 

Leve det virkelige livet!  

Anonymkode: 16709...dbe

"Hadde Mats hatt muligheten..." JA MEN DET HADDE HAN IKKE. Hadde det vært bedre for ham å sitte på rommet sitt og stirre i veggen og hate livet sitt? Spillene ga ham muligheten for et annet liv enn det. Et liv med venner, spennende opplevelser, mestring og moro. Det er det saken handler om. Takket være den digitale verden fikk han høyere livskvalitet! Det oppdaget foreldrene hans etter hans død. Det hadde en verdi for Mats, på samme måte som det har verdi for tusenvis av andre.

Jeg tror ikke noen mener at det er bra å BARE sitte inne å spille. På samme måte som det sikkert ikke er sunt å BARE sitte inne å lese bøker heller, selv om folk av en eller annen grunn ikke ser ut tilå ha noe i mot det. Klart alle har godt av å være i aktivitet og være sammen med venner. Men nesten alle ungdommer spiller i en eller annen grad. I stedet for å fordømme det, og kalle folk "stakkarslige", så kanskje man skal sette seg mer inn i det det handler om? Det er ikke enten eller.

Spill er forresten kjempesosialt. Det er jo det saken handler om. Mats HADDE et liv med venner. Selv om disse vennene var folk han hadde møtt på internett...

Ja, det er nok mange ensomme, mobbeofre osv som spiller. Absolutt ikke alle gamere har disse problemene, men det er klart at de som faller utenfor vil være tiltrukket av den digitale verden. Der man forhåpentligvis ikke blir mobbet, der man finner venner som er lik seg selv, der man kan blomstre uten å være annerledes. I stedet for å bli så provosert over at mange finner aksept, trygghet og livsglede på internett, så kanskje man bør spørre seg hvorfor de ikke føler de passer inn i den virkelige verden? Hvorfor ingen har tatt tak i at de er mobbeoffere eller blir holdt utenfor?

Anonymkode: 9f350...34e

[AnonymBruker]

Gamere er morgendagens ledere? - Nei, som regel blir de ikke det. Jeg kan forstå at en med utstrakt sykdom som hindrer fysisk interaksjon finner stor glede og livskvalitet i en digital verden, men jeg karakteriserer det mer som en reserveløsning mer enn et optimalt liv. Selvfølgelig, når alternativet er å være mer eller mindre helt isolert i hjemmet uten kontakt med andre av betydning, så er en digital spillomgivelse naturlig nok mye bedre. Og tilbake til spørsmålet hvorvidt de er fremtidens ledere eller ikke; jeg tviler på at det er særlig betydelig kausalitet mellom å være gamer og en god leder. Når det er såpass mange som er gamere i 2019 så vil selvfølgelig noen av dem bli det, men det blir litt av det samme som å sette likhetstegn mellom de som ofte spiser ost på brødskiva og lederegenskaper for å sette det på spissen. 

De fleste gamere blir ikke særlig vellykkede, for de færreste er veldig gode. For å bli en "influencer" blant gamerne og opparbeide egenskaper man kan ta med seg i arbeidslivet videre, må man tilnærmet bli god nok til å være i spilleliten der man deltar i konkurranser på internasjonalt nivå. Hvis noen vil lese mer om hva det krever, så kan man lese et og annet intervju fra elitespillere der de går inn på hva det krever av tid og innsats. Generelt blir ikke gamere mer betydningsfulle enn folk flest, og en del går det faktisk ganske dårlig med. For hver elitespiller som gjør det bra, finnes det flere som har ofret store deler av livet på spillavhengighet, lite sosial interaksjon i den virkelige verden, livsstilssykdommer og det andre som følger i kjølvannet av et liv med alt for mye spilling. Nedsiden kan med andre ord fort bli mye større for de fleste, enn muligheten for å gjøre det bra. Ordskiftet om "spillifisering" og "gamere" som foregår i media i dag, er preget av en naiv og overdrevet positivitet om spilling, som i mine øyne underdriver de negative konsekvensene. 

Ta det fra en som holdt på å ofre store deler av ungdomstida og det tidlige voksenlivet på spilling. Heldigvis hadde jeg gode foreldre som til slutt satte grenser før jeg ble gammel nok til å forstå hva jeg holdt på med. 

Anonymkode: bd2ee...951