Krevende mann

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Jeg er også sånn som liker å holde kontakt, kan godt snakke litt hver dag. Men kjenner det blir veldig mye med han her, får følelsen av at han er veldig opphengt i meg/oss. Vil liksom vite alt, men spør på en høflig måte. Interessert i detaljer i min hverdag, ikke opplevd det med en mann før. Vi snakket på tlf idag, og da er han god som gull. Fikk sagt ifra om at jeg ikke liker å bli presset, for han ville vite ting jeg ikke liker, så får jeg håpe han tok beskjeden, vi får se. Gir han litt tid, blir det ikke bedre, må jeg bare si fra om at det ikke funker. 

Ts

Anonymkode: 19596...50a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke noen her synes at problemet er at han ønsker mye kontakt. Kontakt daglig er sikkert normalt når man dater.

Men det som ikke er normalt er at han skal vite alt om deg, hvor du er og hvem du er sammen med til en hver tid. Han blir sur hvis du er pålogget etter du har sagt natta til ham. Han vrir og vrenger på det du sier. Han blir lett såret. Han blir sur hvis du ikke svarer med en gang. Han forventer at han skal være din absolutte førsteprioritet. Selv når du er sammen med venner forventer han at du skal prioritere å ringe ham. Han bytter bakgrunnsbilde til et bilde av deg, og dere er ikke sammen engang! Han er «bekymret for at noen andre skal snappe deg opp» og «at du skal finne noen andre». Selv om dere ikke er sammen engang, så har han et selverklært «eierskap» til deg! 

Det hjelper ikke så mye at han spør på en hyggelig måte. Det er sikkert mange nok her inne som har vært i forhold med kontrollerende psykopater som kan bekrefte at sånn er det ofte. Slike folk er nemlig «hyggelige». De manipulerer en til å tro at det de holder på med er omsorg, og at det er DU som er sprø som reagerer. 

Anonymkode: 855d3...8f6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke noen her synes at problemet er at han ønsker mye kontakt. Kontakt daglig er sikkert normalt når man dater.

Men det som ikke er normalt er at han skal vite alt om deg, hvor du er og hvem du er sammen med til en hver tid. Han blir sur hvis du er pålogget etter du har sagt natta til ham. Han vrir og vrenger på det du sier. Han blir lett såret. Han blir sur hvis du ikke svarer med en gang. Han forventer at han skal være din absolutte førsteprioritet. Selv når du er sammen med venner forventer han at du skal prioritere å ringe ham. Han bytter bakgrunnsbilde til et bilde av deg, og dere er ikke sammen engang! Han er «bekymret for at noen andre skal snappe deg opp» og «at du skal finne noen andre». Selv om dere ikke er sammen engang, så har han et selverklært «eierskap» til deg! 

Det hjelper ikke så mye at han spør på en hyggelig måte. Det er sikkert mange nok her inne som har vært i forhold med kontrollerende psykopater som kan bekrefte at sånn er det ofte. Slike folk er nemlig «hyggelige». De manipulerer en til å tro at det de holder på med er omsorg, og at det er DU som er sprø som reagerer. 

Anonymkode: 855d3...8f6

Ja er dette jeg reagerer på også, det får meg usikker, og jeg føler meg litt kvalt ærlig talt. Skal jeg noe vil han liksom vite hvor lenge jeg skal være ute, hvor jeg skal, hvem som er der, og slikt. Jeg har ingen meldeplikt til han, han er ikke kjæresten min. Og dette med at jeg ikke kan være pålogget etter vi sier natta, gjør meg stressa. Han sitter liksom å venter på at jeg skal logge av. Han blir skuffa og furten om vi ikke snakker mye, og kommer med passiv- aggressive meldinger om han ikke får rask respons. Sier ‘natta’ kl 8 på kvelden, jeg spiller litt dum og spør om han skal legge seg.. ja, for jeg svarer jo ikke, sier han da. Han føler seg fort ignorert. Jeg kan ikke alltid være tilgjengelig. Han virker som en god person, bare håper han vil forstå og slappe mer av. Gjør han ikke det, vil det aldri funke. 

Anonymkode: 19596...50a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja er dette jeg reagerer på også, det får meg usikker, og jeg føler meg litt kvalt ærlig talt. Skal jeg noe vil han liksom vite hvor lenge jeg skal være ute, hvor jeg skal, hvem som er der, og slikt. Jeg har ingen meldeplikt til han, han er ikke kjæresten min. Og dette med at jeg ikke kan være pålogget etter vi sier natta, gjør meg stressa. Han sitter liksom å venter på at jeg skal logge av. Han blir skuffa og furten om vi ikke snakker mye, og kommer med passiv- aggressive meldinger om han ikke får rask respons. Sier ‘natta’ kl 8 på kvelden, jeg spiller litt dum og spør om han skal legge seg.. ja, for jeg svarer jo ikke, sier han da. Han føler seg fort ignorert. Jeg kan ikke alltid være tilgjengelig. Han virker som en god person, bare håper han vil forstå og slappe mer av. Gjør han ikke det, vil det aldri funke. 

Anonymkode: 19596...50a

Har du forstått, eller i det hele tatt lest, svarene du har fått i tråden? Tror du virkelig han vil bli mindre kontrollerende om dere faktisk blir sammen? Jeg kan love at det gjør han ikke. Når han er så kontrollerende som dette så tidlig i bekjentskapet tør jeg ikke engang tenke på hvordan han blir når han får et kjæresteforhold å dekke eiesyken sin bak. 

Du er så heldig at du har fått et tidlig varsel før dere ble sammen, og ett sted inne i deg forstår du at oppførselen hans ikke er bra. Ellers hadde du ikke startet denne tråden. Så benytt sjansen du har, NÅ, og ikke la denne mannen få noe hardere grep på deg enn han allerede har. Løp! 

Anonymkode: 64cab...0ab

[Gjest 007_008_007]

TS: jeg datet en kvinne for noen år siden. Hun var på daværende tidspunkt 35 mens jeg var 30. Det i seg selv var ikke noe problem, men det som skjedde i løpet av to måneder var langt verre.

Vi ble kjent på en strandtur og sporentreks fant vi kjemien og ble enige om å ta en kaffe om noen dager. I mellomtiden ble det sendt en god del meldinger oss imellom. Det er ikke uvanlig når to mennesker trives i hverandres selskap. Det startet med flere meldinger daglig til telefonsamtaler. Heller ikke dette er uvanlig når forelskelsen er ung. Men så tok det av. Jeg ble oppringt av henne flere ganger om dagen. Først på formiddagen da hun lurte på hvordan det gikk med meg osv. Så en telefonsamtale på ettermiddagen og til slutt på kvelden. Etter hvert gikk jeg tom for emner og det ble heller et press om å finne temaer. Da hadde vi datet i ca. 14 dager.

Så en kveld forteller hun meg at hun skal ut på byen med venner. Jeg sa at det fortjente hun fordi hun jobber hardt på jobben sin og hun trenger avveksling. "Kos deg" sa jeg. Vi ble enige om at vi skulle ringes dagen etter. Men så ringte hun meg fra utestedet og fortalte at det er mange menn som prøver seg på henne, men hun har sagt at hun har noe på gang med meg. Nå begynte jeg å bli irritert, men bet meg i det og sa at det ikke er så rart at andre menn prøver seg på henne siden hun er vakker og flott å se på. Toppen av det hele kom da hun skulle hjemover. Hun ville så gjerne snakke med meg fordi hun gjennom  Karl Johans gate og trodde at det var noen som forfulgte henne og hun var redd for å bli voldtatt. Så da hadde vi en samtale i nærmere 1 time mens hun hjemover. 

Så ble vi litt mer seriøse og ble mer kjent med hverandre. Det viste seg at det var vanskelig for henne å akseptere at jeg politisk heller mot sosialisme mens hennes familie var Høyre folk. Hun skulle på liv og død få meg til å stemme Høyre fordi faren som var advokat ikke likte sosialister. Glem det tenkte jeg og lurte på hva det neste ville bli. Uansett var sexlivet vårt veldig bra og vi trivdes. Det var tydelig for meg at denne kvinnen på 35 var underkuet sin far og hadde vansker med å ta valg, ta sine avgjørelser osv. Hun måtte hele tiden drøfte med venninner min og hennes relasjon. Venninnene som ikke hadde møtt meg dømte meg nord og ned. Det ble en salig røre. I mellomtiden ble det sendt utallige meldinger mellom oss. To korte brudd før det var på`n igjen. Det ble endelig brudd etter to måneder.

I ettertid har jeg tenkt på det som skjedde og lærte mye om meg selv. Jeg kom frem til at jeg hadde vært litt naiv og ignorert alle alarmsystemer som måtte ha ult. Hadde jeg hatt litt selvsikkerhet hadde jeg avsluttet kontakten mye tidligere. Men jeg ble forelsket og det er en så god følelse at man håper den varer i det uendelige. Når følelsene dominerer og rasjonaliteten blir tilsidesatt, kan man ta dårlige valg. Denne kvinnen hadde et stort behov for bekreftelser og var umoden på en del områder. Jeg kan på mange måter forstå og empatisere med henne. Men hadde jeg vært sammen med henne så tror jeg at hadde blitt utslitt og de gode følelsene hadde blitt drept. Hun hadde åpenbart behov for å snakke med profesjonelle for å kunne hjelpe seg selv. Saken er at den profesjonelle ikke er meg.

Så jeg vil råde deg til å kutte ut alle bånd med en gang. Det høres ut av måten du skriver på at du ikke liker å skuffe andre. Her ville jeg bare vært brutal med meg selv og sagt det.

I dag uler alarmsystemet mitt når jeg opplever slikt og jeg avslutter kontakten.

[AnonymBruker]

Mulig du alt har svart på dette. Jeg har ikke lest hele den lange tråden, men har han et liv utenom å på alle sett og vis fotfølge deg? 

Jobber han ikke og er opptatt med jobben sin når han er der? Har han ingen venner han er med av og til? Har han ingen interesser utenom deg?

Jeg ville følt meg kvalt. Snublet selv over en sånn en en gang, og gav ham reisepass etter et par dager fordi jeg fikk aldri fred. Hver minutt var han der. Logget jeg på s¨å satt han der og voktet mens han ventet. Dag og natt. Han fikk raskt beskjed om at dette var inkompatibelt, og ønsket ham lykke til videre før jeg blokkerte ham.

Anonymkode: a03fe...6c0

[AnonymBruker]

Holder du på med eksen min 😂 Er så glad jeg kom meg unna til slutt, han holdt på å kvele meg. 

Anonymkode: 4b0fc...eef

[Mallard]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja er dette jeg reagerer på også, det får meg usikker, og jeg føler meg litt kvalt ærlig talt. Skal jeg noe vil han liksom vite hvor lenge jeg skal være ute, hvor jeg skal, hvem som er der, og slikt. Jeg har ingen meldeplikt til han, han er ikke kjæresten min. Og dette med at jeg ikke kan være pålogget etter vi sier natta, gjør meg stressa. Han sitter liksom å venter på at jeg skal logge av. Han blir skuffa og furten om vi ikke snakker mye, og kommer med passiv- aggressive meldinger om han ikke får rask respons. Sier ‘natta’ kl 8 på kvelden, jeg spiller litt dum og spør om han skal legge seg.. ja, for jeg svarer jo ikke, sier han da. Han føler seg fort ignorert. Jeg kan ikke alltid være tilgjengelig. Han virker som en god person, bare håper han vil forstå og slappe mer av. Gjør han ikke det, vil det aldri funke. 

Anonymkode: 19596...50a

Les hva du selv skriver her.

Les hva andre menn og kvinner skriver i denne tråden. Fire sider (!) fulle med advarsler!

Ikke gi ham flere sjanser, gå videre. Du kan ikke forandre en annen person, og denne karen her ønsker nok heller ikke å forandre seg. Han ønsker å forandre deg. 

Skaff deg en ryggrad og gå videre. 

[AnonymBruker]

Høres ut som en jeg var sammen med i en kort periode,orket ikke mer og da ble han helt desperat.

så kom deg unna.

hvor er denne mannen fra? 

Anonymkode: 75a62...32a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i den mannen, hvis jeg er i en relasjon med menn jeg er usikker på. Jeg er ikke så “på» som han, eller krever så mye oppmerksomhet tilbake. Men stresset han opplever, det kjenner jeg meg igjen i. Han har både uttrykt og vist at han er redd for at ts skal finne seg noen andre, og det er der dette med å være online kommer inn. 

For første gang i livet har jeg møtt noen som bekrefter meg på en slik måte at jeg ikke har dette stresset, og det er naturlig for han. Vi snakkes ikke daglig, men tekster. De stundene vi fysisk er sammen, veier opp for manglende telefonsamtaler. Selv om han er i en setting der damer kan prøve seg på han, stresser jeg ikke, fordi jeg vet hvor glad han er i meg. Han trenger ikke si det konstant, da jeg vet hvordan han er da vi er fysisk sammen. De gode minnene veier opp, og jeg føler meg alltid vakker, intelligent, smart (og i den senere tid, elska), da vi er med hverandre. 

Konklusjonen min er at han som ts dater blir stressa fordi den naturlige bekreftelsen der han føler seg trygg, ikke kommer. Så jeg ville tatt opp dette med stress og vist forståelse, og at dere sammen kan finne en løsning. Hvis dette ikke fungerer, så fungerer det ikke. 

Anonymkode: 16e3e...71e

[Eplejuice123]

Huff 

Endret 3. februar 2019 av Eplejuice123

[AnonymBruker]

På 1.2.2019 den 16.24, AnonymBruker skrev:

Ja han virker som han har behov for å vite hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er med, til enhver tid. Han er søt og snill, men det kan bli litt slitsomt merker jeg. Mulig han bare er veldig ivrig nå, men han bekymrer seg veldig for at noen skal snappe meg opp, som han sier. At jeg skal finne noen andre. Jeg sier at han ikke skal stresse med det, mulig han er veldig på pga det. Blir litt usikker på han, fordi han krever mye nå, og vi er ikke engang sammen ennå. Kanskje han er veldig usikker på seg selv. 

Ts

Anonymkode: 19596...50a

Røde flagg. Det er sånn kontrollering begynner! Så fort dere blir sammen så klikker han fordi du ikke er hjemme på riktig klokkeslett forhold til hvor lang tid bussen tar hjem fra venninda di og anklager deg for alt mulig så du blir underkuet. De pakker inn psykopatien i sjarm og falsk omtenksomhet. Vær obs !

Anonymkode: 63943...c72

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Røde flagg. Det er sånn kontrollering begynner! Så fort dere blir sammen så klikker han fordi du ikke er hjemme på riktig klokkeslett forhold til hvor lang tid bussen tar hjem fra venninda di og anklager deg for alt mulig så du blir underkuet. De pakker inn psykopatien i sjarm og falsk omtenksomhet. Vær obs !

Anonymkode: 63943...c72

Tusen takk for svaret, du kan ha rett. Siden han er såpass kontrollerende og sjalu før vi engang er sammen, det er ikke bra. Virker som nesten alt dreier seg om meg, og snakker vi ikke sammen mye blir han deppa og lei seg, og viser det på en sånn måte at jeg får dårlig samvittighet. Det skal jo ikke føles som en plikt, men det gjør det nesten. Han kommer ikke til å ta det bra, om jeg sier fra. Men men sånn er det. 

Anonymkode: 19596...50a

[Gjest Dansken]

Som mand,vil jeg bare sige at du skal avsluttet dette og ikke se dig tilbage!

 

[AnonymBruker]

På 1.2.2019 den 16.24, AnonymBruker skrev:

Ja han virker som han har behov for å vite hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er med, til enhver tid. Han er søt og snill, men det kan bli litt slitsomt merker jeg. Mulig han bare er veldig ivrig nå, men han bekymrer seg veldig for at noen skal snappe meg opp, som han sier. At jeg skal finne noen andre. Jeg sier at han ikke skal stresse med det, mulig han er veldig på pga det. Blir litt usikker på han, fordi han krever mye nå, og vi er ikke engang sammen ennå. Kanskje han er veldig usikker på seg selv. 

Ts

Anonymkode: 19596...50a

Du må prate med han om det, ellers vil han sansynligvis bli værre med tiden før det roer seg, og når han blir værre kan du slite. Ikke verdt det. Si dere ikke er sammen og du synes det er litt feil med at han bilde av deg på mobilen og at han trenger ikke vite hva du gjør 24/7. 

Anonymkode: 99982...adf