Sjalu treåring. Mor duller og daller med babyen. Vanlig?

[AnonymBruker]

Mor er utdannet pedagog og jobber med barn, men bare babyen gir en lyd og ikke gråter løper hun bort til babysenga og bærer barnet. Den eldste på tre år sa i går at han er sint på lillesøster. Sjalusi er et ord han fremdeles ikke er stor nok til å forstå. 

Det er min søster og jeg har bare ett barn som er åtte nå, og har ikke erfaring med å ha to. Min søster er en attpåklatt og er kanskje litt bortskjemt. Hennes mann må stå opp om natten hvis den eldste ikke får sove for da kan treåringen vekke babyen. Faren må på jobb, levere i barnehage, lage middag, støvsuge og gjøre det meste av husarbeid. 

Er det sånn hverdagene er for dere som har mer enn ett barn? Babyen er fem måneder og sover godt, men kan bli forstyrret hvis det blir raserianfall fra den eldste midt på natta. Min søster sier at han er et krevende barn, men det er han ikke. Jeg har passet han mye, han har sovet her og vært mye sammen med meg. Vil ikke frem til at jeg er så mye bedre, for vet at barn er mer grei å ha med å gjøre for oss og ikke foreldrene når de er trassete. 

Det er vondt å se på at den eldste ikke føler seg inkludert lenger, for det er sånn jeg anser det. Eldste er for seg for alderen og lett å snakke med. Som tante kan jeg bare tulle det bort og avspore før ting utvikler seg til trass. 

Vi kan sitte alene i sofaen, krølle oss sammen og prate om saker og ting. 

Anonymkode: 23b03...114

[AnonymBruker]

Enig med deg, høres ikke greit ut. Det er jo kjempeviktig at den eldste føler seg sett, og ikke "presset ut" av familien av babyen.

Når baby er rolig bør mor definitivt fokusere på treåringen, gjerne sørge for litt alenetid uten pappa og baby. Vi har barn med samme aldersintervall, og for oss funket dette kjempefint. Klart, noe sjalusi er vanskelig å unngå (av og til MÅ baby få pupp og storebror vente, f.eks.), men jeg mener det er kjempeviktig å sørge for at den eldste blir sett i denne situasjonen. 

Anonymkode: 774a4...21d

[AnonymBruker]

Det med far er helt naturlig når mor tar seg av en liten baby. At far tar den største hovedsaklig og alltid på natt mener jeg er ganske så vanlig. Mor trenger den søvnen hun kan få for å amme, og babyen bør jo virkelig ikke vekkes av en treåring! (Hvorfor våkner en treåring fortsatt på natten, og attpåtil har raserianfall?!?)

At mor ikke ser den eldste er dermed trist. Men nå har jo eldste også en far, håper han ser den eldste nok. 

Vi planlegger også nummer to, og far får da ansvar for den eldste, så jeg kan ta meg av babyen.

Anonymkode: 218d5...46a

[Nuwanda2]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Vi planlegger også nummer to, og far får da ansvar for den eldste, så jeg kan ta meg av babyen.

 

eh. nei! Det eneste du kan, som ikke far kan, er å amme. Bortsett fra det kan dere fordele ansvaret akkurat slik dere vil. Ja, det er naturlig  at mor er mest med babyen, men ikke glem at du har en som får hele verden snudd på hodet - og som fortsatt trenger mammen sin. Veldig mye!. Da vi fikk nr 2, må jeg innørmme jeg syntes det var deilig og av og til kunne bare konsentere meg om den eldste-  vi kunne snakke sammen, lese, leke osv.  Til TS - du bør ta en snakk med søster din -  hennes eldste blir ikke enklere å ha med å gjøre, når mammaen hans ikke har fokus på han innimellom..

[AnonymBruker]

Jeg har to med samme intervall. Nå var ikke minste her rolig som baby, skrek masse og krevde mye dag og natt. Storebror krevde også masse og var veldig sjalu. Det var en ekstremt vanskelig tid, og jeg husker lite fra den tiden pga alt stresset og søvnløsheten. Her måtte far ta eldste for jeg hadde ikke kapasitet til mer. Vet jeg burde fokusert mer på eldste men jeg var utslitt. Du må huske på at et barn kan oppføre seg mindre krevende sammen med andre perifere, enn med de nærmeste. Synes du dømmer søsteren din veldig, du ser kun det du ser, ikke alt bak. 

Anonymkode: bceed...738

[Gent82]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi planlegger også nummer to, og far får da ansvar for den eldste, så jeg kan ta meg av babyen.

Dårlig plan.

Endret 1. februar 2019 av Gent82

[Khloe P.T]

Fikk vondt i magen av å lese HI. Føler virkelig med 3-åringen som plutselig ikke har den mammaen han kjenner lenger. Jeg synes du kan prøve å snakke med søsteren din. Ikke noen moralpreken, men prøv å få henne til å se situasjonen ut fra 3-åringens ståsted. Hvordan situasjonen er nå vil kunne prege søskenforholdet for alltid. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Det er litt lett å tro man vet alt, selv om man ikke gjør det. Som tante er man ikke med hele tiden, og ting er kanskje ikke alltid helt slik man får inntrykk av. Hvordan kan du slå fast at babyen ikke er krevende? Du er vel ikke der døgnet rundt og observerer? 

Anonymkode: 05007...86f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt lett å tro man vet alt, selv om man ikke gjør det. Som tante er man ikke med hele tiden, og ting er kanskje ikke alltid helt slik man får inntrykk av. Hvordan kan du slå fast at babyen ikke er krevende? Du er vel ikke der døgnet rundt og observerer? 

Anonymkode: 05007...86f

Hun vet kanskje ikke alt, det er sant, men hun ser jo at treåringen til stadighet blir skjøvet ut av mor. Og det er ikke greit samme hva som ligger bak. Skjønner det av og til blir sånn i perioder altså, men hvis foreldrene ikke ser problemet og gutten åpenbart sliter er det jo virkelig ikke bra?

Anonymkode: e8c5b...ae5

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med far er helt naturlig når mor tar seg av en liten baby. At far tar den største hovedsaklig og alltid på natt mener jeg er ganske så vanlig. Mor trenger den søvnen hun kan få for å amme, og babyen bør jo virkelig ikke vekkes av en treåring! (Hvorfor våkner en treåring fortsatt på natten, og attpåtil har raserianfall?!?)

At mor ikke ser den eldste er dermed trist. Men nå har jo eldste også en far, håper han ser den eldste nok. 

Vi planlegger også nummer to, og far får da ansvar for den eldste, så jeg kan ta meg av babyen.

Anonymkode: 218d5...46a

Dette har vi gjort også, og det har fungert utmerket. Har vært så lite sjalusi fra 2,5-åringen. Selv om vi har hvert vårt hovedansvar, er det aldri slik at jeg ikke er med eldste, eller at far ikke har babyen. Jeg og eldste bader/dusjer ofte sammen. Leker sammen. Er mye ute, med baby i vogn. Eldste er med på bleieskift. Sitter mye i sofaen og koser vi to, mens far har babyen. Eneste gangene eldste har vært litt sjalu, er når jeg har vært alene med begge. Spesielt hvis babyen må ha mat og jeg må be eldste om å vente. 

Denne ordningen trenger ikke nødvendigvis å være en dårlig plan, men man kan ikke overse eldre søsken fordi man ikke har "ansvar" for dem. 

Anonymkode: 0d484...cfb

[Tatja]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mor er utdannet pedagog og jobber med barn, men bare babyen gir en lyd og ikke gråter løper hun bort til babysenga og bærer barnet. Den eldste på tre år sa i går at han er sint på lillesøster. Sjalusi er et ord han fremdeles ikke er stor nok til å forstå. 

Det er min søster og jeg har bare ett barn som er åtte nå, og har ikke erfaring med å ha to. Min søster er en attpåklatt og er kanskje litt bortskjemt. Hennes mann må stå opp om natten hvis den eldste ikke får sove for da kan treåringen vekke babyen. Faren må på jobb, levere i barnehage, lage middag, støvsuge og gjøre det meste av husarbeid. 

Er det sånn hverdagene er for dere som har mer enn ett barn? Babyen er fem måneder og sover godt, men kan bli forstyrret hvis det blir raserianfall fra den eldste midt på natta. Min søster sier at han er et krevende barn, men det er han ikke. Jeg har passet han mye, han har sovet her og vært mye sammen med meg. Vil ikke frem til at jeg er så mye bedre, for vet at barn er mer grei å ha med å gjøre for oss og ikke foreldrene når de er trassete. 

Det er vondt å se på at den eldste ikke føler seg inkludert lenger, for det er sånn jeg anser det. Eldste er for seg for alderen og lett å snakke med. Som tante kan jeg bare tulle det bort og avspore før ting utvikler seg til trass. 

Vi kan sitte alene i sofaen, krølle oss sammen og prate om saker og ting. 

Anonymkode: 23b03...114

Du og andre i familien kan gjøre en stor innsats for 3-åringen, nå mens mor er i babybobla si. Håper også far ser problemet og kan gi den store litt ekstra oppmerksomhet. 

Jeg ville forsiktig nevnt dette for mor, men uten kritikk. Kanskje si noe sånt som at det ofte er stor overgang for et barn å få søsken. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to med samme intervall. Nå var ikke minste her rolig som baby, skrek masse og krevde mye dag og natt. Storebror krevde også masse og var veldig sjalu. Det var en ekstremt vanskelig tid, og jeg husker lite fra den tiden pga alt stresset og søvnløsheten. Her måtte far ta eldste for jeg hadde ikke kapasitet til mer. Vet jeg burde fokusert mer på eldste men jeg var utslitt. Du må huske på at et barn kan oppføre seg mindre krevende sammen med andre perifere, enn med de nærmeste. Synes du dømmer søsteren din veldig, du ser kun det du ser, ikke alt bak. 

Anonymkode: bceed...738

Flott skrevet, og helt rett.

TS :du har ETTbarn, og i tillegg et stort barn. Du aner virkelig ikke...!!!

Anonymkode: c3632...593

[AnonymBruker]

17 hours ago, Gent82 said:

Dårlig plan.

Spørs jo hva man legger i det da. Her tok far storebror om natten og mens jeg ammet. (Pluss svømming i renselsen) Tok også barnehage når heisen ikke fungerte. Det gikk fint. Det som ikke gikk var når babyen ble lagt inn for RS og jeg måtte være der. Det taklet ikke storebror

Anonymkode: 6ee05...880

[Zoey]

Vi delte barna oss i mellom. 

Da vi hadde to tette, de to eldste og jeg hadde baby og litt over 2-åring, så lengtet såklart far etter både eldste og etter å bli kjent med babyen sin. Så etter jobb hadde far baby (unntatt amming) og jeg og eldste koste oss og leste, lekte og jeg la som oftest eldstemann i en lang periode. Ofte både leverte og hentet jeg eldste i barnehagen så det ble dager på rundt 6 timer i barnehagen mens jeg var i permisjon. Etter tøffe dager kunne mannen stå for enten levering eller henting så vi fikk hentet oss inn litt. Var jeg alene med begge to, så bar jeg som regel babyen, mens jeg pratet og lekte med eldste. 

Eldste ble invitert med på stell, skift og amming av baby. 

Vi også slet en periode med sjalusi. Det er ikke lett å plutselig måtte dele mamma og pappa. Men jeg hadde ikke klart å snu ryggen til eldste. 

Jeg håper situasjonen er mye bedre enn det du ser og observerer 😕

[AnonymBruker]

For det første - du ser ikke alt. Hvis mor sier han er krevende, er han sannsynligvis det. Omtrent alle unger oppfører seg bedre hos tante og besteforeldre enn hjemme. 

Og hvorfor er det galt st far tar eldste om natta? Selv om baby sover godt, betyr ikke det at mor gjør det, hun må jo amme flere ganger om natta, våkner sikkert av babyens bevegelser og lyser. Og du synes attpåtil at mor skal ta begge ungene om natta og far skal bare sove?  

og du forstår ikke at det er dumt at eldste vekker baby på natta? Kan like greit ha 2 hylende unger om natta da eller? Ikkeno stress? Hvem trenger søvn liksom?

Jeg tror du har glemt hvor slitsomt det er å ha baby, og sitter på din høye hest og leker mammapoliti. Kom deg ned. 

 

Anonymkode: 2fd90...922

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å gjøre det på den måten. Elsker vår 4 åring over alt på jord, og er redd for at jeg aldri kommer til å få samme følelsene for baby i magen. Håper det går seg til.

Har du et godt forhold til mannen hennes? Sånn at du evt. Kan ta det opp med han?

Anonymkode: cfd28...d26