Hvordan håndtere hårsåre og selvhøytidelige folk.??

[AnonymBruker]

Har et nytt familiemedlem som er så grusomt hårsår og selvhøytidelig at jeg nesten er redd fornå snakke til vedkommende. Han tåler ikke noen spøk som handler om selvkritikk eller noe i den duren. Null selvironi. Blir fort snurt og minner meg litt om Rhino i Nissene på låven, om noen vet hvem jeg mener. 

Jeg er helt motsatt, tuller mye om mine negative sider og er vant til å omgås folk som er like omgjengelige og som er avslappende å være rundt. Men jeg greier ikke slappe av rundt denne mannen! 

Hvordan skal man forholde seg til sånne..?? Skal jeg være meg selv, dra spøker som vanlig eller skal jeg gå på pinne for han for å ikke krenke hans selvtillit og høye tro om seg selv..? Kan ikke unngå å treffe han for han er som sagt i familien nå. 

Anonymkode: 31a5b...ca2

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være deg selv, men det klarer du helt sikkert uten å såre denne hårsåre/selvhøytidelige mannen? Du trenger jo ikke å spøke om/med ham? Snakk vanlig med ham, og spøk om deg selv og med andre. 

Noen ganger møter vi mennesker som trenger at vi tar litt ekstra hensyn. Forstår at det er slitsomt at han er slik, men det er ingen menneskerett å spøke på andres bekostning. 

Anonymkode: 73008...3dc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal være deg selv, men det klarer du helt sikkert uten å såre denne hårsåre/selvhøytidelige mannen? Du trenger jo ikke å spøke om/med ham? Snakk vanlig med ham, og spøk om deg selv og med andre. 

Noen ganger møter vi mennesker som trenger at vi tar litt ekstra hensyn. Forstår at det er slitsomt at han er slik, men det er ingen menneskerett å spøke på andres bekostning. 

Anonymkode: 73008...3dc

Nei det trenger jeg jo ikke, men syns han blir snurt uansett selv når jeg ikke spøker engang. Ting folk sier tolkes i verste mening hele tiden. Får ikke til å slappe av, synes det er veldig ekkelt. Altså.. hvem tror han at han er egentlig? Kongen?

Hadde jo også vært fint om vi kunne møttes på midten da, og han kunne tålt litt mer og jeg kunne spøket litt mindre slik at det ikke bare er jeg som skal føye meg. Men kjenner han for lite til å sette «krav» enda. 

Anonymkode: 31a5b...ca2

[AnonymBruker]

Jeg har en «venninne» som er sånn. Om hun blir fornærma eller sur av en uskyldig spøk, så sier jeg rett frem at det var en spøk og at hun ikke trenger å reagere sånn. Samtidig så prøver jeg å unngå å spøke for mye med henne. Prater heller om noe annet. 

Anonymkode: 6228d...4f6

[AnonymBruker]

Stemoren min er også sånn. Helt ekstrem. Hun kan bli kjempefornærmet over ting man ikke kunne tenkt seg at noen kunne bli fornærmet for også. Også er hun veldig langsint.. veldig slitsomt å være rundt henne med andre ord, alle må trippe rundt på eggeskall. 

Anonymkode: 2bc29...c5c

[mummitroll1]

På 1.2.2019 den 9.42, AnonymBruker skrev:

Har et nytt familiemedlem som er så grusomt hårsår og selvhøytidelig at jeg nesten er redd fornå snakke til vedkommende. Han tåler ikke noen spøk som handler om selvkritikk eller noe i den duren. Null selvironi. Blir fort snurt og minner meg litt om Rhino i Nissene på låven, om noen vet hvem jeg mener. 

Jeg er helt motsatt, tuller mye om mine negative sider og er vant til å omgås folk som er like omgjengelige og som er avslappende å være rundt. Men jeg greier ikke slappe av rundt denne mannen! 

Hvordan skal man forholde seg til sånne..?? Skal jeg være meg selv, dra spøker som vanlig eller skal jeg gå på pinne for han for å ikke krenke hans selvtillit og høye tro om seg selv..? Kan ikke unngå å treffe han for han er som sagt i familien nå. 

Anonymkode: 31a5b...ca2

Nytt familiemedlem.. det sier jo seg selv at han er usikker og kanskje ikke catcher dine jokes fordi han er ny i familien, tar tid å finne sin plass.

[Aragorn ll Elessar]

Slike mennesker ignorerer man bare.

[AnonymBruker]

6 timer siden, mummitroll1 skrev:

Nytt familiemedlem.. det sier jo seg selv at han er usikker og kanskje ikke catcher dine jokes fordi han er ny i familien, tar tid å finne sin plass.

Nei. Han er ikke ny på den måten. Vanskelig å forklare. Men kan ikke si hvilken relasjon vi har for jeg vil ikke bli gjenkjent men han er godt husvarm for å si det sånn. Jeg er nyere i den familien. 

Anonymkode: 31a5b...ca2

[AnonymBruker]

Hvordan er det egentlig dere snakker til folk, da? Tror aldri jeg har fremkalt noe hårsårhet hos noen. Er det så viktig å spøke om andres utilstrekkeligheter? La dem gjøre det selv og le med dem heller...

Anonymkode: 1029a...be9

[AnonymBruker]

Du trenger kanskje ikke å spøke med ham hele tiden, men la det gå ut over deg selv eller andre. Og så kommer det litt an på tidspunkt og kontekst spøkene kommer i. Du kan kanskje prøve å ta litt hensyn, folk er forskjellige, og det kommer litt an på hva man spøker om og når. Jeg synes for eksempel det er lite sjarmerende når man kun vinkler spøker negativt, spesielt når det kommer fra folk man ikke kjenner. "Wøhø, du kan vel ikke det, du." "Hæhæ, der gikk det galt igjen, ja." "Og det mente du at du skulle få til? Øhøhø."  

Og folk som bare MÅ komme med en morsomhet til alle tidspunkter, uansett hvor kaotisk og uoversiktlig en situasjon er, er bare slitsomme.

Det er ikke snakk om å stille krav til oppførsel, men det må jo gå an å inngå kompromisser slik at situasjonen blir tålelig for alle. 

Anonymkode: 611de...af7

[Gjest hind]

Er det mulig at du er litt mer slitsom enn du oppfatter selv? Når man får god respons fra familien på morsomhetene sine er det lett å tro at man er en stor humorist, men responsen kan jo helt enkelt komme av at familien har utviklet en sær humorgreie som bare funker internt.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger kanskje ikke å spøke med ham hele tiden, men la det gå ut over deg selv eller andre. Og så kommer det litt an på tidspunkt og kontekst spøkene kommer i. Du kan kanskje prøve å ta litt hensyn, folk er forskjellige, og det kommer litt an på hva man spøker om og når. Jeg synes for eksempel det er lite sjarmerende når man kun vinkler spøker negativt, spesielt når det kommer fra folk man ikke kjenner. "Wøhø, du kan vel ikke det, du." "Hæhæ, der gikk det galt igjen, ja." "Og det mente du at du skulle få til? Øhøhø."  

Og folk som bare MÅ komme med en morsomhet til alle tidspunkter, uansett hvor kaotisk og uoversiktlig en situasjon er, er bare slitsomme.

Det er ikke snakk om å stille krav til oppførsel, men det må jo gå an å inngå kompromisser slik at situasjonen blir tålelig for alle. 

Anonymkode: 611de...af7

Dette. 

Anonymkode: 0e9e3...bf0

[AnonymBruker]

Kanskje du kan komme med et par eksempler på ting du har sagt som han reagerte på, og så beskrive hvordan han reagerte? Det er litt vanskelig å svare deg ordentlig når vi ikke aner hva det egentlig er han reagerer på og hvordan. 

Anonymkode: ceb85...377

[AnonymBruker]

Spørs jo hva du spøker med.

Her kan man jo tenke at du har dårlige antenner sosialt, tror du kan oppføre deg mot andre slik det passer deg selv. Så kan jo hende det er du som er problemet?

Du kan ikke forvente at andre skal tilpasse seg deg, så tror nok du må tenke deg litt om her.

Anonymkode: 91adf...ea5

[AnonymBruker]

På 3.2.2019 den 10.15, hind skrev:

Er det mulig at du er litt mer slitsom enn du oppfatter selv? Når man får god respons fra familien på morsomhetene sine er det lett å tro at man er en stor humorist, men responsen kan jo helt enkelt komme av at familien har utviklet en sær humorgreie som bare funker internt.

Eller at de ler av høflighet fordi Ts er ny i familien.

Anonymkode: a602a...ba7

[AnonymBruker]

Har sånne mennesker i familien. Det blir veldig kneblende og unaturlig å være med dem. Man vet jo aldri hva som kan bli feil. Tydeligvis de utroligste ting. Hvordan de tenker har jeg ikke den fjerneste anelse om å forstå. 

Anonymkode: fb3d4...96e

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 2.2.2019 den 17.41, Aragorn ll Elessar skrev:

Slike mennesker ignorerer man bare.

Nei. Ofte har mennesker som er sårbare en særlig varhet for avvisning, noe som gjør at de er på vakt for de minste angrep i omgivelsene. Om personen da avvises, så forsterkes mønsteret, noe som gjør at personen i frykt for å bli avvist neste gang vil kompensere enda mer og være enda mer på vakt for flere angrep. Og slik starter en ond sirkel 

[The Kitten]

På 1.2.2019 den 9.42, AnonymBruker skrev:

Har et nytt familiemedlem som er så grusomt hårsår og selvhøytidelig at jeg nesten er redd fornå snakke til vedkommende. Han tåler ikke noen spøk som handler om selvkritikk eller noe i den duren. Null selvironi. Blir fort snurt og minner meg litt om Rhino i Nissene på låven, om noen vet hvem jeg mener. 

Jeg er helt motsatt, tuller mye om mine negative sider og er vant til å omgås folk som er like omgjengelige og som er avslappende å være rundt. Men jeg greier ikke slappe av rundt denne mannen! 

Hvordan skal man forholde seg til sånne..?? Skal jeg være meg selv, dra spøker som vanlig eller skal jeg gå på pinne for han for å ikke krenke hans selvtillit og høye tro om seg selv..? Kan ikke unngå å treffe han for han er som sagt i familien nå. 

Anonymkode: 31a5b...ca2

Hvis personen ikke tåler personlige spøker, så la være å kom med de?

[AnonymBruker]

På 2.2.2019 den 17.38, mummitroll1 skrev:

Nytt familiemedlem.. det sier jo seg selv at han er usikker og kanskje ikke catcher dine jokes fordi han er ny i familien, tar tid å finne sin plass.

Nei, det sier seg ikke selv. De fleste prøver å framstå som romslig i møte med ny familie. 

Anonymkode: 41830...32d

[mummitroll1]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det sier seg ikke selv. De fleste prøver å framstå som romslig i møte med ny familie. 

Anonymkode: 41830...32d

Okei så flott at du og alle du kjenner er super utadvendte og ikke usikre i et eneste sekund dere møter nye folk, gratz til deg