AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #1 Skrevet 31. januar 2019 Overskriften sier egentlig sitt. Min mor fikk påvist kreft for første gang i 2017. Det var en veldig hard påkjennelse, når jeg har mista mange i min familie på grunn av kreften. Jeg tok en dag om gangen, og prøve å holde meg rolig rundt mamma så hun ikke ville se hvor hardt jeg tok det. hun fikk operert det bort, men siden det var en aggressiv form for hudkreft, så kunne det komme tilbake(altså spredning). Sommeren 2018 fikk hun da påvist kreft igjen, spredning. Og jeg syns det var veldig vondt, igjen. Da måtte hun ha en enda større operasjon. Hun fikk heldigvis operasjon tidlig etter det ble funnet ut, men de måtte «rote» litt innimellom muskler og diverse for å få ut alt som skulle ut. Hun sliter enda etter operasjonen, formen hennes er ikke på topp, selv om hun liker å få oss til å tro det. For noen dager siden ba hun meg komme innom en tur, og da fortalte hun meg at hun hadde noen klumper i brystet, og noen svarte flekker nederst i svelget som de skal undersøke veldig nøye. Disse klumpene og flekkene har blitt enda større siden oktober 2018. Moren min er mye mer opptatt av fasade enn hun vil innrømme, og legger ut etter hver kontroll at hun er frisk og alt er bra - og derfor kom nok dette som et slag i trynet, en gang til. Jeg elsker moren min over alt i hele verden, og vil ikke vise henne egentlig hvor tungt jeg syns dette her er. Hun fortjener det ikke, og nå syns jeg hun har hatt nok for en god stund! Jeg uroer meg for henne hver minutt av dagen, jeg er så redd det skal skje noe med henne. Uansett hva det er. Jeg sliter veldig mye med angst, og dette var nok ikke til noe hjelp. jeg vet ikke om dette er noe jeg burde fortelle moren min, eller om jeg rett og slett bare skal deale med det selv? Jeg føler jeg belaster henne enormt og jeg faktisk sier at dette her er tungt.. Anonymkode: d3828...b4c 1
Gjest O.G. Skrevet 1. februar 2019 #2 Skrevet 1. februar 2019 Jeg vet hvordan dette er og vil sende en klem over skjermen.
morhjertegod Skrevet 1. februar 2019 #3 Skrevet 1. februar 2019 Veit også hvordan du har det og hva du går igjennom nå, føler med deg. Jeg har mistet begge mine foreldre til kreft, er så jævlig tøft. Tenker at du kan snakke med moren din om frykten din, uten at hun blir for bekymret for deg kanskje. Det er jo for at du er så uendelig glad i henne at du sliter, man er jo livredd, men midt i alt dette må man være den sterke. Trøsteklem.
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #4 Skrevet 1. februar 2019 Klem fra meg! Er i samme situasjon, det er ikke lett. Anonymkode: 9b66c...01b
PetraPerlesukker Skrevet 3. februar 2019 #5 Skrevet 3. februar 2019 Stor klem til deg!❤️ Anbefaler at du oppsøker samtale med psykolog eller lavterskeltilbud med samtaler gjennom kommunen i denne tunge tiden for deg❤️
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå