AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #1 Skrevet 31. januar 2019 Utenom ventingen Sprøytene, egguthenting, evt. overstimulering? Jeg skal etter planen i gang med IVF om 2 mnd. Anonymkode: 68908...bd0
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #3 Skrevet 31. januar 2019 Av de tre, uttak. Men det var en begrenset smerte/ubehag, selve ubehaget er så kortvarig. Ventingen er verst, vente og håpe og så kommer mens med et brak. Anonymkode: 05b16...251
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #4 Skrevet 31. januar 2019 Å være konstant sliten, men likevel ville yte så mye. Anonymkode: 693ad...b32
Gjest Albbas Skrevet 31. januar 2019 #5 Skrevet 31. januar 2019 Ventingen mellom innsett og testing. Men hvis jeg ikke kan si venting, så må det bli uttak. Det var vondt. Men ikke sånn avskrekkende, hadde fint gjort det igjen. Får mitt andre barn utfra ett uttak, så jeg har jo fått valuta for strevet.
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #6 Skrevet 31. januar 2019 Mangelen på kontroll. Du er både prisgitt at kroppen reagerer slik den skal, at mensen kommer når den skal komme, at eggposer utvikler seg etc etc, og i tillegg har du null kontroll over tidsperspektivet. En ferie kan utsette forsøket med måneder. Anonymkode: 92ab6...088
bettsa Skrevet 31. januar 2019 #7 Skrevet 31. januar 2019 Ventingen og sprøytene. Glad jeg er ferdig med det.
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #8 Skrevet 31. januar 2019 Overstimuøering. 40 egg og enda flere eggposer er vondt! Anonymkode: 89949...794 1
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2019 #9 Skrevet 31. januar 2019 Jeg ville også sagt ventingen hvis det var lov. Men ellers tror jeg det må ha vært uttak. Ikke egentlig pga. smerter, selv om det var litt vondt, men fordi jeg ble så skuffet over resultatet. Med unntak av siste forsøk, fikk vi færre egg enn forventet. Det var skikkelig kjipt når legen tømte og skylte gjennom eggposene uten at de på labben fant noen egg. Det var også kjipt med telefon om befruktning og utvikling av embryoene når det ikke gikk særlig bra. Og så negativ test da. For meg var ikke IVF ille fysisk, men det var en psykisk påkjenning. Anonymkode: df5f7...112
Alvildeivf Skrevet 1. februar 2019 #11 Skrevet 1. februar 2019 9 timer siden, Betta123 skrev: Ventingen... 😓 Enig
Hollymolly Skrevet 1. februar 2019 #12 Skrevet 1. februar 2019 Få negative tester gang etter gang.. 1
Ginny Skrevet 1. februar 2019 #13 Skrevet 1. februar 2019 Ventingen er nok en solid førsteplass. Som delt nummer to har jeg mangel på forståelse og informasjon fra helsepersonell, og da det ikke fungerte og vi måtte begynne på nytt.
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #14 Skrevet 1. februar 2019 Nå kan jeg ikke snakke for meg selv, men min bestevenninne snakket mye om usikkerheten for om de kom til å lykkes. Som hun sa, hvis de hadde visst at de kom i mål en dag ville ventingen, utgiftene og de fysiske ubehaget vært enklere å takle. Men med ivf kan du jo ikke vite med sikkerhet at det kommer et barn til slutt, og det var vanskelig for henne motivasjonsmessig. Anonymkode: 5b654...b36 4
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #15 Skrevet 1. februar 2019 Hm....jeg forsøkte også Letrozol/Ovitrelle i noen sykluser før IVF, og vil si at stress og bivirkninger psykisk var det kjipeste - sånn når man gjentatte ganger bare for negativt resultat. Jeg må iallefall bruke mye tid på kontroller/styr med fravær fra jobb, vanskelig å komme igang med livet egentlig. Alt skal settes på pause (fordi man er for sliten til mange store omveltninger og eksempelvis ny jobb), men så skjer jo imgentimg uansett innsats. Det føles veldig bortkastet alt sammen, selv om en jo vet at eneste måte er å gå gjennom dette. Anonymkode: 9ef7b...ae5 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #16 Skrevet 1. februar 2019 Venting og uttak kunne jeg klart i det uendelige, det ble en vane etterhvert. Telefon fra klinikken om at alt var dødt i det vi var på vei til innsett. Det var verre enn ventingen, og verre en skuffelsen når det ikke gikk - for det er ting man var forberedt på. Å måtte gå gjennom venterommet på føden hver gang jeg skulle på time (fantastisk opplegg, Haukeland...) At livet ble satt på vent. At jeg ikke klarte yte maks på jobb, ikke ble med ut da jeg ikke drakk, ikke turte bestille ferie da jeg ikke visste hvor jeg ville være i forsøkene, at hver samtale mellom meg og mannen var preget av smerten. Magen som ble så oppblåst at jeg følte alle trudde jeg var gravid, at ingen klær passet og det meste var ubehagelig - og med det aldri få pause fra at dette skjedde. Og ikke minst antall forsøk. De første to gikk fint, men derfra og videre var det psykisk tortur, det å måtte gjennom det samme igjen, og igjen, og igjen, og igjen.... Anonymkode: 97179...d19 3
Wiley Skrevet 1. februar 2019 #17 Skrevet 1. februar 2019 Slutter meg til de over her. Det psykiske er mye tyngre å håndtere en det fysiske. Ventingen var helt jævlig til å begynne med, nå er jeg på et nivå at jeg selv utsetter behandling for å hente meg inn mentalt. Negative tester, uvisshet, sette livet på vent er alle ting som egentlig bare blir værre jo lenger tid som går. Var ganske kjipt med SA etter jeg endelig fikk positiv test også. Hele prosessen er egentlig sykt vanskelig, man vet ikke hvor sterk man er før man har vært gjennom noe som dette. 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #18 Skrevet 1. februar 2019 Hvorfor svarer alle ventingen når TS skriver "utenom ventingen" Kan dere ikke lese? Anonymkode: a532c...c6e
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #19 Skrevet 1. februar 2019 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor svarer alle ventingen når TS skriver "utenom ventingen" Kan dere ikke lese? Anonymkode: a532c...c6e Kun to som bare har svart "ventingen". Sannsynligvis fordi det er så overskyggende at man ikke kommer på noe annet. Hva er ditt bidrag i en tråd som dette, utover å snakke ned om svarene? Anonymkode: 97179...d19
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2019 #20 Skrevet 1. februar 2019 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor svarer alle ventingen når TS skriver "utenom ventingen" Kan dere ikke lese? Anonymkode: a532c...c6e Det er nok fordi at venting får en annen betydning i prosessen enn den ts opplever når hun venter på å begynne. Hadde du vært gjennom ivf, hadde du nok skjønt det. Det er venting på å se hvordan eggposene utvikler seg, venting på hvor mange egg man får ut, venting på hvor mange som er modne, venting på hvordan de utvikler seg etter befruktning, venting på innsette og så venting på resultatet. Og ved positivt resultat, er det ventingen på om det utvikler seg videre. For meg er det i hvert fall all denne ventingen som tar energi. Å skjelve når telefonen ringer fordi man er så redd for hva de skal si når de ringer. Å vente på oppstart er ingenting sammenlignet med ventingen i prosessen. Alt det andre er unnagjort på minutter. Ventingen går over uker. Anonymkode: 59e47...e55 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå