Jeg har vært utro

[Kikkeline]

For 2 år siden var jeg utro mot mannen min. La meg først si at jeg er stertkt imot utroskap, og at dette strider mot alt jeg er og alt jeg tror på. Jeg skulle gjort alt for å ha det ugjort. Det skjedde i en periode da han var 6 måneder i utlandet, og vi hadde bare telefonisk kontakt en gang i uken. Jeg var deprimert og frustrert, og på denne tiden dukket en gamlekjæreste opp. Han inviterte meg ut for å få opp humøret mitt, og det endte der det absolutt aldri burde ha endt - i sengen. 12122 måneder etter var jeg sammen med mannen min igjen, og han fikk aldri vite noe om dette. Jeg ble gravid, og fødte vårt første barn høsten 2001. Da oppdaget jeg at mannen min hadde vært utro mot meg bare noen dager etter at jeg fødte. Det ble slutt mellom oss pga dette, og han ble sammen med en annen. Vi var fra hverandre i 8 mnd, men så begynte vi å finne tilbake til hverandre igjen i mai i år. Det har vært en lang og vanskelig prosess, og han har lagt alle kortene på bordet, og fortalt at han hadde vært utro flere ganger, bl.a da vi var fra hverandre sommeren 2000. Det var hardt å ta men jeg klarte å tilgi ham fordi jeg innerst inne vet at jeg har gjort det samme.1212Nå plager samvittigheten meg. Burde jeg også legge kortene på bordet og fortelle hva som skjedde den gangen? Jeg tror ikke han kan klare å tilgi meg utroskapen, kanskje aller minst at jeg har holdt det hemmelig så lenge, mens jeg har grått og rast over HANS utroskap..1212Falsk? Ja, jeg har kanskje vært det. Men jeg hater det jeg har gjort, og jeg elsker mannen min og vil ikke miste ham. Jeg vet at utroskap er det styggeste man kan gjøre mot sin partner og ingenting er verdt det! 1212Bærer i meg frykten om at han en dag skal finne det ut via omveier, for DA blir det iallefall slutt.1212Kan noen råde en angrende synder?

[Morlock]

Ærlighet varer lengst!!

Det er bedre å få lagt alle kortene på bordet nå som dere prøver å finne tilbake til hverandre.

[Gjest Cruella]

Utroskap kan ikke forsvares, men jeg føler med deg.

Du var utro i en periode hvor du var ensom og deprimert....

Han var utro i en peride hvor du var på det mest sårbare, og som også skulle være den tiden som skulle være den lykkeligste i ens samliv. Vanskelig å råde til noe, men det virker som om du har fått straff nok, synes jeg. Ikke vær så streng mot deg selv nå. Vet ikke om jeg ville fortalt det, med mindre det er en stor risiko at andre vet om det og kan fortelle ham det. Hvordan føler du det med å leve med det? Vil den dårlige samvittigheten alltid ligge der som en sperre mot et videre godt samliv?

Klem fra

Lisa-Beth

[Gjest Anonymous]

Ærlighet varer virkelig lengst.

Men du kan vel trygt regne med at han heller ikke har lagt alle kortene på bordet, siden du ikke har gjort det selv. Som regel høyst gjensidig disse tingene. Det går begge veier.

Så dere har nok noe å skjule begge to tenker jeg. Det er gjerne sånn.

Var jeg deg ville jeg ha fortalt det. Da vil nok han åpne seg enda mer også. DESSUTEN TROR JEG HAN VIL TILGI DET, SIDEN HAN TYDELIGVIS HAR FORBRUTT SEG ENDA MERE I DERES FORHOLD!!!!!!!!!!!!!!!!!

Men aller lengst kommer du med ærlighet!

[Gjest ungdame]

Jeg blir lei meg når jeg hører om utroskap. Og det er absolutt ikke akseptabelt. Utroskap sier så alt for mye om den som gjør det. Sex skal være en så vakker og herlig ting mellom to mennesker som er glad i hverandre. Og skjer det sprekker på det, som i dette tilfellet, så blir det vanskelig å bygge opp. I mange tilfeller fører utroskap til brudd. Og i mange tilfeller er det det eneste riktige. I dette tilfellet har han såret deg mer enn du har såret han. Jeg tror, om jeg var i din posisjon, at jeg hadde fortalt han om mitt sidesprang og dermed forlatt han (altså ikke gi han det valget). Men jeg vet så godt at det er vanskelig.... Det krever en stor styrke å forlate noen man er glad i selvom man vet at man gjør det riktige. Og ute der et sted finnes det en trofast mann som også du kommer tilå være trofast med.

Lykke til

[Gjest Duchess]

well....dere har vært utro begge to....du har tilgitt han, og da burde jo han også tilgi deg, han har ikke vært noe bedre selv.

[Kikkeline]

Takk for ærlige og ikke fordømmende svar. Var litt redd for å få en skikkelig skyllebøtte, og masse styggord slengt etter meg, men isteden føler jeg jeg har møtt forståelse og fått oppriktige råd. Jeg valgte å fortelle mannen min om mitt sidesprang samme kveld som jeg skrev innlegget og det ble selvfølgelig et helvete.....

Først bare lo han, så ble han rasende. Sier at jeg har fremstått som så jævlig prektig og uskyldig, og at jeg "got some nerve" som kunne tillate meg å hyle sånn over hans utroskap og få ham til å fremstå som en premiedrittsekk ovenfor både våre venner og min familie når jeg har vært like ille selv.

Jeg innser at jeg burde ha bekjent mine synder på et tidligere tidspunkt, og at vi kanskje kunne klart å redde oss bedre igjennom brasene hvis jeg hadde vært helt ærlig DEN gangen. Ingenting unnskylder hva jeg har gjort. Men uansett syns jeg ikke at hva jeg har gjort unnskylder det HAN har gjort! Jeg fordømmer begge deler, fordømmer utroskap uansett tid og sted, og nå som jeg selv har opplevd det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ALDRI i mitt liv vil gå til det skritt å være utro igjen, uansett hva. For skammen og skyldfølelsen man sitter igjen med etterpå er altfor stor til å bære. Og smerten ved å oppleve at den man elsker har bedratt deg med en annen er uutholdelig.

Han bare fnyser av meg når jeg sier dette. Sier at han ikke vet hva han skal tro om meg lenger, når det viser seg at jeg ikke er den ærlige og snille konen han trodde han hadde, men isteden en løgnaktig hore.

Nå er det isfront mellom oss. Han vil ikke snakke med meg, ikke røre meg. Han jobbet hele helgen og kom hjem etter at datteren vår hadde sovnet. Ble sittende foran TV'n til langt på natt og sov på sofaen. Jeg tror ikke han egentlig ønsker å forlate meg, for vi hadde det så vondt begge to den tiden vi var fra hverandre, og han har virkelig lagt seg flat for å få meg tilbake. Det er vel der det mest ligger tror jeg - at jeg har tråkket på stoltheten og selvfølelsen hans - latt ham krype for meg, når jeg kanskje egentlig på det tidspunktet burde tatt mot til meg og innrømmet at jeg også hadde mine svin på skogen.

Jeg skjønner at han er sint og såret, han har all rett til å være det. Og han trenger naturligvis tid på å fordøye det han har fått vite. Men samtidig håper jeg han ikke drar dette for langt dersom han ønsker vi skal fortsette sammen. Han har jo tross alt endel synder i registeret selv, og etter alt hva som har skjedd i forkant av dette er jeg IKKE beredt på å krype for å få ham tilbake.

Jeg har også tenkt på det Ungdame skriver, at jeg burde selv ta initiativet til å forlate ham. Jeg har virkelig vurdert dette opp og ned og i mente, men så har vi jo et barn sammen, og vi har felles hjem... Og jeg har fremdeles følelser for ham på tross av all den smerten han har påført meg. Jeg tror på en måte at om vi begge klarer å vise romslighet og tilgi og glemme det som har skjedd, så har vi nå en mulighet til å starte på nytt med blanke ark.

Men det krever selvfølgelig at vi begge klarer å begrave bitterhet og nag, og at det ikke blir slik at han føler at det nå ikke er så farlig om han bedrar meg igjen, nå som det viser seg at jeg bare er en "løgnaktig hore".

[katta]

Han krøp for å få deg tilbake, eg synes at det minste du kan gjøre er å krype litt for han og. Sånn som eg leser det, så virker det litt som om du synes det han gjorde var mye verre enn det du gjorde... Synes ikke at det er riktig.

Eg tror at du blir pent nødt til å unnskylde for at du har straffet han ved å la han svi sånn, særlig hvis du har fortalt dette til alle vennene og familjen og fremstilt han som den drittsekken, når du var like ille selv.

Hvis dette forholdet skal ha noen som helst sjanse for å fungere, så tror eg at dere må få proffesjonel hjelp, samlivsrådgivning eller noe sånt.

[Gjest Anonymous]

Utroskap suger. Jeg vet alt om det, var involvert i det selv en gang. Kommunikasjonssvikt endte opp fatalt. Jeg var den som var utro, og jeg hater meg selv for akkurat det, men sambo hadde lit feil han også. Vi var litt dårlige begge to til å si hva vi hadde på hjertet i en miserabel periode. Men jeg tar på meg all skyld. Bevares. Men jeg lærte mye om meg selv akkurat da, og jeg lærte mye om sambo. Vi har prøvdt å komme oss igjennom det, da det er 8 måneder siden, men sambo sliter fortsatt med endel tanker om det hele som skjedde. Han vet ikke om han vil klare å komme over det som hendte, men han prøver, og han vet at han elsker meg og at jeg enda er den han vil dele resten av livet sitt med. Bare tankene som sitter i hodet på han og gjør han gal. Og jeg forstår han så godt. Jeg ante vel ikke så mye om utroskap før jeg selv satt midt oppi det, og så hvor lett det faktisk kan være å gjøre en feil når man er på sitt aller sårbare. jeg tenker på det den dag i dag. Og hadde jeg kunnet forandre på det, så hadde jeg gjort det. Jeg elsker sambo over alt på jorda, og vil kun ha han og ingen andre, men jeg vet ikke om jeg får han. Alt er som sagt usikkert. Så det jeg ville si til deg, er at om dere virkelig elsker hverandre, finn ut av det! For det er så absolutt verdt å komme seg igjennom det om man vet at den personen er den man vil dele resten av livet med. Hold hodet oppe og gjør så godt dere kan. Om det ikke funker, så har dere iallefall prøvd. Jeg vet iallefall hva du prater om, og jeg har full forståelse med deg. Det er ingen unnskyldning når det gjelder å være utro, ingen! Men det er menneskelig, og situasjonen der og da kan være mer vanskelig enn man aner. Jeg hadde mange meninger om utroskap før jeg havnet i det selv, og gjett om jeg lærte mye nytt der og da............

Lykke til!

[Gjest ungdame]

Og det er det jo og. Først og fremst er jeg glad for at du sa det til han. Mens hans reaksjon skjønner jeg absolutt ikke. Jeg mener, hva kunne han vente når han selv har hoppet i høyet mye mer enn deg. Det han har gjort er ikke så ille seg det du har gjort, om vi absolutt skal sammenligne.

Men etter å ha lest det du skriver, vil jeg nesten garantert tro at din mann kommer til å være utro mot deg igjen. Det er slik en del gutter "reparerer" seg selv og selvbilde sitt. Han takler sansynligvis ikke at du har sett og hatt det "deilig" med en annen. Nåja, jeg vet hvertfall at mange gutter gjør slikt. Jeg synes fortsatt at du burde gå jeg. Dette er ikke noe godt utgangspunkt å bygge et forhold på. Og er det hele tatt mulig å bygge opp? dere har jo begge gjort det værst tenkelige man kan gjøre. Skjønner godt at de tenker på barnet ditt i situasjonen. Men jeg tror det vil være bra for barnet at du også har det fint, for har du det virkelig fint etter alt dette? han har gjort det mest vakkre og herlige med andre, det samme har du, og ja.. jeg er nok gammeldag, men sex er ikke bare sex for meg. Det er dype følelser i det, og skal være. Men uannsett hva du gjør, så håper jeg inderlig at du og jenta di har det bra. Det er det viktigste. Tenker på deg.

[Gjest Anonymous]

For oss menn er seksuell utroskap veldig ille!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg håper han er glad i deg. Ellers tror jeg at dette forholdet synger på siste verset! Etter reaksjonene hans å bedømme. Spiller liten rolle at han har gjort det samme selv. Det ser han ikke fullt så alvorlig på.

Dette er helt klart extra vanskelig for menn!

En mann.

[Astra]

Til siste gjest!

Hvorfor er utroskap værre for menn enn for kvinner? :o :-? :o Det forstår jeg virkelig ikke?

Utroskap er forferdelig uansett hvilket kjønn som utsettes for det av sin partner!

Til Kikkeline...

... håper ting har roet seg ned, og at kjæresten din har kommet seg over det værste sjokket. Jeg synes det var vanskelig å råde deg til hva du skulle gjøre (fortelle om din egen utroskap eller ikke så lenge etter), men jeg er ganske overbevist at det er bedre for deg og din samvittighet overfor kjæresten din å få det ut.

Lykke til, og la oss gjerne høre hvordan det går...

[Mortie]

Hvordan går det da Kikkeline?

Vel sånn jeg ser det: Han var utro mot deg, du ble såret og skuffet, han la seg flat, ble så ydmyk han bare kunne og ba om pent vær. Etterhvert hadde han bevist nok for deg, og du tok han inn i varmen igjen.

I mellomtiden hadde du fortalt alle og enhver hva slags drittsekk han er!

MEN, du glemte å nevne dine egne sidesprang, uff og uff.

Det eneste som hjelper nå, er at du gjør det samme som han måtte for deg. Krype, trygle og be om tilgivelse. Svelge alt han forteller alle kjente om hvor falsk og jævlig du har vært mot han, og utnyttet hans ydmykhet.

Vel han klarte å få deg til å tilgi, nå er det din tur!

Men du klarer det bare med ydmykhet. La han være sint, la han rase fra seg, han er såret, og føler at han har blitt utnyttet på det groveste.

Hvem som gjorde det mest eller verst, spiller vel ingen rolle. La han få mene det han vil, så mener du noe annet i det stille....

Poenget er vel at du fremdeles ønsker å dele livet med han, og han har bevist at han ønsker det med deg.

Så svelg stoltheten en stund, og vær ydmyk. Husk at han har gjort det for deg før!

Lykke til!

[Gjest søta]

Vil si at jeg ikke syns synd på noen som har vært utro! Men i ditt tilfelle, ville jeg flyttet fra ham, og latt være å si noe! Du var utro, en gang, og vet d var feil, og angret. Ikke engang d hadde jeg klart å tilgitt. Men at mannen din har vært utro mange ganger, er heeelt uakseptabelt! Skjønner du elsker ham, men han kommer garantert til å gjøre det igjen. Takler du det?

[choop]

Ja,Kikkeline,du burde legge kortene på bordet. Samvittigheten din vil ikke bli noe bedre med årene. Man kan ikke leve på en løgn.

Kjønnssykdommer florerer. Sett deg inn i en situasjon der du har vært utro,mannen din vet ikke noe om det,men uten at du visste det har du fått en kjønnssykdom som er dødelig. Hva om du smitter mannen din med denne sykdommen,og han er døende uten å vite om det.Det hele er din skyld! Det har faktisk skjedd med et vennepar av mine foreldre. Ikke en ønskelig situasjon for noen. Vær ærlig.

Ærlighet varer lengst!!