Hvordan "bli kvitt" en selverklært "studievenninne" som klenger seg på meg?

[AnonymBruker]

Har nylig begynt på et nytt studie etter lang tids sykdom. Stor stas! Men er fortsatt ikke frisk, og må ta det veldig rolig og forsiktig. Alle kreftene mine går til å komme meg på forelesninger og til å lese selv, har ikke noe liv utenom men det er selvvalgt fordi jeg prioriterer utdannelse så høyt. Hadde et fint sosialt liv før jeg ble syk og tenker at jeg skal få det igjen, men jeg velger rett og slett å prioritere det bort i en periode nå hvor jeg har så begrenset kapasitet. 

Så jeg har ikke vært med på fadderuke eller fester, har ikke fått noen fast gjeng i klassen men snakket med flere som virker hyggelige. Stresser ikke med å få meg nære studievenner, jeg har nære venner fra før som jeg nesten aldri har kapasitet til å treffe, og tenker at faste venner på studiet skal jeg klare å få meg når jeg har mer krefter til å være sosial (håper jeg da :-)) Setter meg ytterst og bakerst alene i forelesningssalen fordi jeg av og til trenger å gå ut og ta pauser, og vil ikke forstyrre andre. Har heller ikke krefter til masse prat i pausene siden jeg blir så sliten av forelesninger. 

Så er det en dame i klassen som er rundt 17-18 år eldre enn meg jeg hilste på for noen dager siden. Fra første sekund vi hilste så pratet hun vanvittig fort og intenst med ansiktet helt oppi mitt, hun fulgte meg på dette viset helt til jeg skulle ta bussen hjem. Vi var liksom "bestevenninner" med én gang. Hun virker ganske merkelig av seg hvis jeg skal være ærlig (og jeg pleier å være veldig åpen), og noe av det verste er at hun snakker fryktelig fort og intenst på inn og utpust og tar ikke naturlige pauser for å la den hun snakker med slippe til. Hun spør ikke spørsmål men har en monolog om seg selv. Etter første gangen jeg møtte henne tenkte jeg at jeg må holde meg unna henne, hun sleit meg helt ut på bare 10-15 minutter! 

Så dagen etter når jeg kom til forelesning så så jeg at hun satt alene, hun lyste opp da hun så meg og liksom forventet at jeg skulle sette meg med henne, men da gikk jeg og satte meg med noen andre jeg har snakket litt med (Vi var i en annen forelesningssal da hvor det er lettere å sitte ved siden av noen og samtidig kunne snike seg ut uten å forstyrre). Tenkte hun da hadde tatt hintet, hun kastet seg over meg senere men da sa jeg at jeg måtte på do og kom meg unna. 

Trodde jeg hadde greid å riste henne av meg, men for noen dager siden kom hun plutselig bort til meg der jeg satt og hadde med seg noen papirer til meg, som en tjeneste (som jeg ikke hadde bedt om). Jeg takket pent. 

Dagen etter, da jeg satt alene bakerst med et ledig sete ved siden av meg, dumpet hun ned der rett før forelesing. Og monologen var i gang, høyt og fort og intenst, jeg fikk knapt tatt fram bøkene mine. Hun holdt på sånn i begge pausene, og hvisket til og med kommentarer under forelesningene så det ble vanskelig å konsentrere seg. Jeg forsøkte å avvise og ikke gi så mye respons, men jeg tror ikke hun er typen som plukker opp sånt så lett. Hun snakket masse om hvor stresset hun var for studiet og hvor mye hun hadde lest, og begynte til og med å fortelle meg hvor mye jeg må lese og at jeg ikke kunne ta fri i helgen for da havnet jeg bakpå osv. Og snakket stygt om de hun mente ikke var "seriøse" nok. Jeg har overhodet ikke 100% god heise som sagt og kan ikke studere like intenst som de andre (studerer ikke fulltid). Og det er veldig viktig at jeg ikke begynner å stresse, noe hun faktisk klarte å få meg til å gjøre littegrann før jeg fikk tatt til fornuft.

Så jeg har funnet ut at jeg bare må forsøke å riste henne av meg for godt, men hvordan?! Jeg er så elendig på å avvise, føler meg så slem. Men jeg kan ikke la en sånn person få suge ut av meg de få kreftene jeg har. Ikke blir jeg kjent med andre heller når hun "kaprer" meg sånn med monologene sine. Hun har ingen andre venner på studiet som jeg kan se. Det ville nok vært lettere å riste henne av meg hvis jeg hadde hatt en fast gjeng i klassen, men nå har jeg jo ikke det og trenger å få sitte alene og i fred bakerst. Men da er det jo ledig plass ved siden av meg, og jeg kan liksom ikke nekte henne å sette seg der heller.... What to do? Hva ville dere gjort? Jeg vurderer å si til henne, hvis dette vedvarer, at jeg grunnet helsa trenger ro og fred under og mellom forelesninger og derfor setter meg for meg selv bakerst. Men så kan det jo hende at jeg blir bedre etter hvert, og/eller blir kjent med noen rolige som ikke suger energi som jeg vil henge litt med innimellom på skolen... Greia er vel at jeg ikke vil henge med henne. Men det vet jeg ikke om jeg får meg til å si sånn direkte... 

Noen tips? 

Anonymkode: 22e5e...41e

[AnonymBruker]

Si at du er nødt til å sitte alene under forelesning fordi du har problemer med å konsentrere deg av helsemessige årsaker? 

Anonymkode: 61876...924

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si at du er nødt til å sitte alene under forelesning fordi du har problemer med å konsentrere deg av helsemessige årsaker? 

Anonymkode: 61876...924

Tusen takk for innspill! Ja, er det alternativet jeg overveier mest. Men synes kanskje det blir litt dumt hvis jeg senere blir bedre og noen ganger har lyst til å sitte sammen med noen, bare ikke henne... At jeg da "forplikter" meg til å sitte alene resten av semestret liksom. Men jeg vet ikke. Skulle ønske jeg kunne få henne til å forstå at jeg ikke liker henne fordi hun sliter meg ut og oppfører seg rart, og at jeg vil hun skal holde seg unna og bli kjent med noen andre, men er så dårlig på sånt! 

Anonymkode: 22e5e...41e

[Trulteskogen]

Jeg tror jeg bare hadde vært helt ærlig med henne, og sagt noe sånt som "Du, jeg mener ikke å være frekk eller noe, men jeg har noen helseutfordringer for tida, kanskje de blir bedre etterhvert, men jeg blir fort sliten og har vansker med å konsentrere meg. Du virker som en hyggelig person, men jeg synes du snakker litt for mye, og da blir jeg sliten i hodet og klarer ikke konsentrere meg. Jeg må enten sitte helt alene eller med folk som ikke snakker så mye. Beklager, men sånn er det bare på grunn av helsa mi. Kanskje vi kan bli bedre kjent senere. Og så smilt, kanskje tatt en hånd på skulderen hennes og nikket, og så bare gått unna. 

Husk at du har ingen forpliktelse ovenfor henne, men du har en forpliktelse til å ivareta din egen helse. Alt du kan gjøre er å høflig avvise henne.

 

 

[AnonymBruker]

Nei nei ikke si "vi må bli kjent senere" når hun sliter deg ut. Ikke snakk med henne. Si hei og så gå unna. Du trenger ikke si hei en gang heller. Bare lat som du ikke ser henne.  

Anonymkode: e81c4...543

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig. Ikke vær så tafatt.

Anonymkode: 44fc9...570

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei ikke si "vi må bli kjent senere" når hun sliter deg ut. Ikke snakk med henne. Si hei og så gå unna. Du trenger ikke si hei en gang heller. Bare lat som du ikke ser henne.  

Anonymkode: e81c4...543

Synes faktisk det er direkte slemt å late som man ikke ser henne. Hun har faktisk ikke gjort noe annet «galt» enn å være hyggelig mot TS. Hun er kanskje rar og slitsom, og TS skal absolutt sette sin egen helse først. Men å behandle andre som luft er faktisk mobbing. 

 

Anonymkode: b6668...e86

[Duff]

Jeg hadde sagt det med helsa og hvordan du er nødt til å prioritere. Dette er nok en type person som du aldri vil orke å ha nørt innpå samme hvor frisk du måtte bli. Ved å bruke helsa er du ærlig og strengt tatt trenger vel denne jenta å få beskjed dersom hun noen gang skal lære å justere seg i fht andre. Hun spiser kanske opp alle hun møter, derfor hun ikke har noen å være sammen med. Om hun blir lei seg for at du sier ifra så har hun iallefall ett kort på hånda hvis hun en dag innser at hun må jobbe med seg selv for å bli inkludert sosialt. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik jente i klassen. Hun klenget seg til vennegjengen vår. Vi trodde hun var hyggelig og sånt, men ble etterhvert kontrollerende og frekk mot oss. Den eneste måten for å få henne til å holde seg unna oss var å fornærme henne 🙄😐

Anonymkode: 85678...704

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes faktisk det er direkte slemt å late som man ikke ser henne. Hun har faktisk ikke gjort noe annet «galt» enn å være hyggelig mot TS. Hun er kanskje rar og slitsom, og TS skal absolutt sette sin egen helse først. Men å behandle andre som luft er faktisk mobbing. 

 

Anonymkode: b6668...e86

Ok? Jeg opplever dette selv i mitt studie. Folk i klassen behandler meg som luft. Jeg synes det er greit fordi da snakker jeg heller med de som vil si hei. Gjør ikke meg noe.

Anonymkode: e81c4...543

[AnonymBruker]

Jeg syns du kan si fra, det er en ærlig sak. Og jeg tviler på at hun senere vil reflektere over at du kanskje begynner å henge med andre.  Folk som henne, som er dårlige på å lese andres tegn, reflekterer ikke særlig mye over om du får venner i klassen om et halvår. Skjønner godt du blir sliten!! 

Anonymkode: 9cc3a...8c6