Hvordan orker folk å bare ha studert og bodd i Norge?

[AnonymBruker]

Studere eller gå rett i jobb, så samboer og familie. Hvorfor vil ikke flere oppleve verden? Vet om så mange som bare har grodd fast i Norge og bare drar på ferie et par uker i året. Hvor er nysgjerrigheten på å oppleve mens man er ung og fri? 

Anonymkode: 6b224...5c4

[AnonymBruker]

Jeg tok et år i utlandet, det er fint det, men når det kommer til stykket så må man faktisk jobbe og tjene penger før man kan ta seg råd til å reise og oppleve. Jeg er klar over at mange unge heller gjør det på studielån eller det relativt lille de tjener i en deltidsjobb, men det får jo da konsekvenser senere. 

Dessuten har ikke alle samme ønsker heller. Noen liker en rolig og trygg hverdag, mens andre vil oppleve mer. Men det er nå også slik at de beste opplevelsene kan man også få når man er litt eldre dersom man har gjort ting litt riktig i ung alder (Ok/god jobb med god inntekt), siden man ikke trenger å snu på krona i utlandet i like stor grad. 

Anonymkode: f1ba0...624

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at folk orker å bo i hybler og kollektiv, derfor valgte jeg å kjøpe og binde meg til hus som student. Barn har jeg også.

 

Jeg tror folk er forskjellige🤔

Anonymkode: c5443...98d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studere eller gå rett i jobb, så samboer og familie. Hvorfor vil ikke flere oppleve verden? Vet om så mange som bare har grodd fast i Norge og bare drar på ferie et par uker i året. Hvor er nysgjerrigheten på å oppleve mens man er ung og fri? 

Anonymkode: 6b224...5c4

Som jeg skrev i en annen tråd, med et annet tema, etter å ha levd en rotløs tilværelse de første 20 årene av mitt liv, ønsket jeg stabilitet, trygghet, forutsigbarhet, og jeg ville slå rot.

Derfor oppsøkte jeg et liv så nært A4-tilværelsen som jeg kunne komme, et valg jeg er tilfreds med.

Vi er alle forskjellige, har ulike ønsker og behov, heldigvis

Anonymkode: 827e7...e0e

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri dratt på en sånn jorda rundt reise. Drar 1-2 uker til syden kanskje annenhvert år, gjerne sjeldnere også. Og det holder for min del. 

Nå er jeg fremdeles ung, og min store drøm er nettopp det å kjøpe hus med samboeren og skaffe meg en stabil 100% jobb. Barn har vi dog bestemt oss for å ikke få. 

Anonymkode: 47dd1...9f6

[AnonymBruker]

Folk er forskellige. Jeg er ikke så eventyrlysten. Jeg liker å reise på ferie, men trives best hjemme. Så om jeg kan reise på ferie 1-2 ganger i året (klarer meg også fint med sjeldnere enn det) så holder det lenge for meg.

 

Anonymkode: c7581...4b9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studere eller gå rett i jobb, så samboer og familie. Hvorfor vil ikke flere oppleve verden? Vet om så mange som bare har grodd fast i Norge og bare drar på ferie et par uker i året. Hvor er nysgjerrigheten på å oppleve mens man er ung og fri? 

Anonymkode: 6b224...5c4

Reising er så inn i helvete overdrevent.

Anonymkode: 9e465...f55

[AnonymBruker]

For min del så er det pengene det står på. Klart jeg kunne spart mindre, men da ødelegger jeg jo hele fremtiden min i stedet. Jeg får heller bare ta det igjen når jeg blir eldre og har tid og penger.

Anonymkode: 6f567...417

[Million]

Jeg har ikke det helt store behovet for å reise lenger. Som ung reiste jeg 1-2 ganger i året, men ikke på lange opphold, maks to uker pr reise. Så selv om jeg var ung, hadde jeg ikke det store behovet for å reise hele tiden.

Stortrives i Norge. Klart at jeg kunne godt klart meg uten dyp snø og sprengkulde når jeg er ute med bikkja klokka 7 om morgenen i vintermørket, men man blir vant til det og det er en del av livet. Jeg hadde savnet årstidene i Norge om jeg skulle bodd i et land som var varmt året rundt.

Bodde i et annet skandinavisk land i halvannet år da jeg var i tjueårene, men lengtet så fælt hjem at jeg til slutt bare droppa samboeren der og dro hjem.

Av en eller annen mystisk grunn har jeg også fått litt flyskrekk i voksen alder, de senere årene. De siste flyreisene jeg var på, var ikke morsomme for å si det mildt. Satt med fingrene som klør og tviholdt i armlenet på setet i flyet hele reisen. Følte seriøst at vi kunne ramle ned når som helst, det knaket og knirket overalt i flyet. Fy så redd jeg var.

Har ikke flydd siden 2011 pga dette. Og helt ærlig så savner jeg ikke å reise heller. Vet ikke hvorfor, men jeg trenger det bare ikke. 

Er akkurat over 50 nå.

Endret 30. januar 2019 av Million

[Vox_populi]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil ikke flere oppleve verden?

Ja, merkelig! Marokko, for eksempel, er velegnet for de som vil oppleve verden, ikke bare kjedelige Norge.

Endret 30. januar 2019 av Vox_populi

[VKM]

1. Dyrt

2. Ikke alle liker å reise

3. Forskjellige hobbyer/interesser

4. For noen er det å utforske Norge nok, noen vil ha stabilitet. 

Jeg var ferdig med reising da jeg var 15 år. Det er ikke så spennende som folk skal ha det til, og er ikke alltid verdt pengene å studere i utlandet. 

[AnonymBruker]

Vet du, man kan faktisk oppleve Norge og. Å gå hytte til hytte i fjellet i norsk natur med fiske og telting osv er helt fantastisk. Jeg reiser noe til utlandet innimellom (er 22 år), men synes egentlig storbyferie er oppskrytt.

Anonymkode: 50eb1...517

[AnonymBruker]

Jeg var veldig nyskjerrig på verden når jeg var yngre. Jeg ville til USA, fordi USA var jo råkuuult! Trodde jeg... Jeg dro til USA, og jeg oppdaget at USA... er ganske dritt. High School er super strengt, som et fengsel, men latterlig enkelt. Ja, folk er faktisk dumme, og det er ikke bare en stereotype. Jeg ble spurt om vi hadde biler i Norge? Jeg fikk ingen utfordring, og det var vanskelig å være sosial.. Skolen min hadde ingen  aktiviteter som lovet av programmet jeg reiste med. Det eneste de hadde var fotball for gutter. Dessuten var folk var syyyyykt religiøse, rasistiske og homofobisk, og ungdommen der borte var ikke så veldig inkluderende. Jeg ble invitert med på ting flere ganger, men de ble aldri noe ut av. Hvis du noen gang får høre "Hey, we should hang out!" så kommer det mest sannsynligvis ikke til å skje. Hvis noen sier "We should get coffee some time", så kommer det ikke til å skje. Ikke med mindre å sier "Okay, when?" og så planlegger du der og da. For første gang i livet ble jeg faktisk mobbet av en gruppe jenter, nesten som jeg var stuck i en slags "teen movie", og skolen gjorde ingenting. Det er skikkelig drit å gå på high school. På min skole kunne man til og med bli spanka med en trefjøl om man gjorde noe galt!

Deretter ville jeg til England! Så jeg dro til England og begynte å studere der. Jeg brukte 100.000 i året på skolepenger, og oppdaget at denne utdannelsen jeg fikk ikke var noe bedre enn den jeg kunne få gratis hjemme.Faktisk var universitetet jeg gikk på hjemme bedre fordi jeg faktisk fikk litt oppfølging. Jeg hadde veileder, jeg fikk kommunisere med forelesere og seminarledere, og det var et mye bedre samhold. I tillegg til det, så passet jeg ikke inn blant britene. Jeg fikk venner, men ingen av dem var fra Storbritannia. 
Når jeg bodde i England lurte jeg på å få meg jobb, men jeg fikk vite at studenter kunne forvente å tjene 5-6 pund i timen. Jeg hadde en jobb i Norge hvor jeg tjente 170 kroner i timen på dette tidspunktet, og det fristet ikke å ha en jobb hvor du må jobbe i en time for å tjene nok til en sandwich. 

Jeg trives i Norge.  

Anonymkode: 01057...7db

[AnonymBruker]

Selv vil jeg bare fortsette å reise. Dropper barn, og har prioritert god utdannelse og god jobb for å ha penger+fleksibilitet nok for å gjøre dette. Er ute av Norge 6-12 uker å året, og har bodd i utlandet i fem omganger. 

Men jeg ser da at dette er meg, og ikke alle andre. Folk er forskjellige.  

 

Anonymkode: b04e8...d27

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv vil jeg bare fortsette å reise. Dropper barn, og har prioritert god utdannelse og god jobb for å ha penger+fleksibilitet nok for å gjøre dette. Er ute av Norge 6-12 uker å året, og har bodd i utlandet i fem omganger. 

Men jeg ser da at dette er meg, og ikke alle andre. Folk er forskjellige.  

 

Anonymkode: b04e8...d27

Når du er ute og reiser 6-12 uker i året, tar du da ulønnet fri fra jobben i Norge?

Anonymkode: 2768d...eb1

[AnonymBruker]

Jeg må slutte å la meg bli overrasket over hvor ureflekterte mange er her inne. Jeg gjetter på at du er ung.

Det er da ikke så vanskelig å forstå at folk er forskjellige? Vi ønsker forskjellige ting og godt er det. Reising er ikke drømmen for alle. 

Anonymkode: 1f9a9...bd0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg må slutte å la meg bli overrasket over hvor ureflekterte mange er her inne. Jeg gjetter på at du er ung.

Det er da ikke så vanskelig å forstå at folk er forskjellige? Vi ønsker forskjellige ting og godt er det. Reising er ikke drømmen for alle. 

Anonymkode: 1f9a9...bd0

Så enig! 

Anonymkode: 1cc06...6c7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når du er ute og reiser 6-12 uker i året, tar du da ulønnet fri fra jobben i Norge?

Anonymkode: 2768d...eb1

Stort sett jobber jeg noen timer her og der, eller jobber mye inn før og etter tur. Har lederstilling og fleksitid, så har stor frihet i hvor jeg kan jobbe fra. Ulempen er at jeg aldri har helt fri, telefon og mail må være med på tur, men det blir en vane. 

Har jeg undertid en måned fører jeg fri uten lønn, jobben er veldig fleksibel på det, og tillitsfulle når det gjelder min registrering av timer. 

For meg var utdannelse og jobb således veldig gjennomtenkt - ville både ha økonomi og fleksibilitet til å reise, uten å måtte bo og spise på budsjett. 

(og understreker igjen at dette er meg og mine preferanser - har full forståelse for alle som velger barn og familielivet i Norge)

Anonymkode: b04e8...d27

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig nyskjerrig på verden når jeg var yngre. Jeg ville til USA, fordi USA var jo råkuuult! Trodde jeg... Jeg dro til USA, og jeg oppdaget at USA... er ganske dritt. High School er super strengt, som et fengsel, men latterlig enkelt. Ja, folk er faktisk dumme, og det er ikke bare en stereotype. Jeg ble spurt om vi hadde biler i Norge? Jeg fikk ingen utfordring, og det var vanskelig å være sosial.. Skolen min hadde ingen  aktiviteter som lovet av programmet jeg reiste med. Det eneste de hadde var fotball for gutter. Dessuten var folk var syyyyykt religiøse, rasistiske og homofobisk, og ungdommen der borte var ikke så veldig inkluderende. Jeg ble invitert med på ting flere ganger, men de ble aldri noe ut av. Hvis du noen gang får høre "Hey, we should hang out!" så kommer det mest sannsynligvis ikke til å skje. Hvis noen sier "We should get coffee some time", så kommer det ikke til å skje. Ikke med mindre å sier "Okay, when?" og så planlegger du der og da. For første gang i livet ble jeg faktisk mobbet av en gruppe jenter, nesten som jeg var stuck i en slags "teen movie", og skolen gjorde ingenting. Det er skikkelig drit å gå på high school. På min skole kunne man til og med bli spanka med en trefjøl om man gjorde noe galt!

Deretter ville jeg til England! Så jeg dro til England og begynte å studere der. Jeg brukte 100.000 i året på skolepenger, og oppdaget at denne utdannelsen jeg fikk ikke var noe bedre enn den jeg kunne få gratis hjemme.Faktisk var universitetet jeg gikk på hjemme bedre fordi jeg faktisk fikk litt oppfølging. Jeg hadde veileder, jeg fikk kommunisere med forelesere og seminarledere, og det var et mye bedre samhold. I tillegg til det, så passet jeg ikke inn blant britene. Jeg fikk venner, men ingen av dem var fra Storbritannia. 
Når jeg bodde i England lurte jeg på å få meg jobb, men jeg fikk vite at studenter kunne forvente å tjene 5-6 pund i timen. Jeg hadde en jobb i Norge hvor jeg tjente 170 kroner i timen på dette tidspunktet, og det fristet ikke å ha en jobb hvor du må jobbe i en time for å tjene nok til en sandwich. 

Jeg trives i Norge.  

Anonymkode: 01057...7db

På den tiden var vel pundet rundt 13-14 kroner? Så du tjente omtrent halvparten av hva du ville tjent i Norge. Så er mat og leie og det meste annet (utenom London) mye billigere i UK også. Det er i Norge en sandwich lett koster 100 kroner +. 

Anonymkode: 6b224...5c4

[AnonymBruker]

Jeg spør, hva er det å oppleve, som da underforstått er bedre enn tilværelsen i Norge? Norge er verdens beste land å bo i etter alle rimelige parametre, dermed vil det være en "nedgradering" av livet å flytte utenlands, etter mitt skjønn. 

Anonymkode: a24be...927