Flau over mitt sosiale liv

[AnonymBruker]

Kort fortalt; Har lyst til å begynne å date, har fått opp øynene for en fyr som virker veldig vellykket på det sosiale plan hvor jeg selv ikke er... har to venninner som jeg kan finne på ting med, men har ikke nok venner til å feire bursdagen min eller arrangere vors osv. Dette skjemmes jeg litt over og er redd for at han skal finne meg mindre attraktiv pga at jeg har nesten ingen venner, for da må jo noe være galt med meg? Disse følelsene kommer ikke fra ingensteder heller, da eksen min behandlet meg betraktelig mye verre da han fant ut at jeg ikke hadde noen venner (dette var før jeg ble kjent med de jeg har nå), han behandlet meg rett og slett som søppel fordi han visste at han var hele livet mitt på en måte. Dette er tre år siden. Er redd for at det skal skje igjen, har vært 100% singel siden.

Når det er sagt har jeg det bedre psykisk nå og har hobbyer og studie som holder meg opptatt, men er føler meg fortsatt ikke "bra nok" eller at jeg har "nok å bidra med" i et forhold... Er jeg klar for å date? 

Anonymkode: 3d5d6...f9a

[kenpet]

Selvfølgelig er du klar for å date. Hvor gammel er du forresten?

Jeg bryr meg ikke om vedkommende jeg dater har 2 eller 10 venner/venninner. Kan være mange grunner til at du ikke har så mange venninner, som f.eks at dine tidligere venninner flyttet langt vekk for å studere og at dere brått mistet kontakt? Tviler sterkt på at han dømmer deg pga. at du har få venner. 

Har selv bare 1 god venn som jeg har kontakt med daglig, men den enesten grunnen er at de jeg ble kjent med på skolen, flyttet langt vekk fordi de fant seg kjæreste, skulle studere osv. Er ikke noe vits å føle skam av å "bare" ha 2 venner. Noen trives rett og slett bedre i mindre selskap. Jeg hadde ikke orket å ha over 10 venner (for å ta et eksempel), rett og slett fordi jeg liker å ha en del alenetid uten mas.   

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kenpet skrev:

Selvfølgelig er du klar for å date. Hvor gammel er du forresten?

Jeg bryr meg ikke om vedkommende jeg dater har 2 eller 10 venner/venninner. Kan være mange grunner til at du ikke har så mange venninner, som f.eks at dine tidligere venninner flyttet langt vekk for å studere og at dere brått mistet kontakt? Tviler sterkt på at han dømmer deg pga. at du har få venner. 

Har selv bare 1 god venn som jeg har kontakt med daglig, men den enesten grunnen er at de jeg ble kjent med på skolen, flyttet langt vekk fordi de fant seg kjæreste, skulle studere osv. Er ikke noe vits å føle skam av å "bare" ha 2 venner. Noen trives rett og slett bedre i mindre selskap. Jeg hadde ikke orket å ha over 10 venner (for å ta et eksempel), rett og slett fordi jeg liker å ha en del alenetid uten mas.   

Ts her. Takk for svar. Ja, jeg har det heller ikke så fælt med få venner, men kjenner et savn ang bursdagsfeiringer, festinvitasjoner osv. Er 24 år. Har hørt at man ikke burde date før man har akseptert seg selv 100%, men da må jeg nok vente flere tiår frykter jeg. Har jo lyst på kjæreste NÅ, hehe.

Anonymkode: 3d5d6...f9a

[AnonymBruker]

Jeg er også i samme situasjon som deg, TS. Er 25 år, har kun én singel venninne som blir med på ting. Men nå bor hun i en annen by.. Resten har kjæreste, tar sjelden initiativ og jeg må nærmest tvinge dem med på ting. Jeg føler meg alltid truet av gutter med et stort nettverk og som er veldig sosiale. For da blir jeg alltid den ledige, fleksible og sittende og vente. Det får meg til å bli needy og overtenke ting. 

Men, jeg dater for det og har datet i flere år. Jeg tror hvis en gutt virkelig liker deg, så gir han faen i om du har 2 eller 20 venner. For da liker han deg for den du er, ikke hva du kan "bidra med" i forholdet. Hvis han skal bli flau over at du har få venner, da synes jeg han er altfor overfladisk og bryr seg for mye om sosialt status. Like greit at du lar han gå da. 

Anonymkode: 202e5...00d

[McMary]

Mange som virker vellykket på det sosiale plan har flere bekjente enn egentlige venner. Du har sikkert bekjente via studier og hobbyer du også, som fyller deler av ditt sosiale liv? Når man er i jobb f.eks dekker kollegaer ofte deler av det sosiale behovet, mange trenger heller å være litt alene på kvelden eller trene / gjøre hobby ting enn å henge med venner. Det er ikke det samme som da man gikk på videregående. Ikke tenk på at du ikke kan ha fest eller vors, du er voksen nå, få bryr seg. De som bryr seg er sannsynligvis ikke de menneskene du foretrekker å være sammen med, for da hadde du vært det? Venner kommer og går gjennom livet. Jeg er over 40 og har de siste åra fått tre virkelig gode venninner. Andre har forsvunnet underveis av ulike årsaker. Det er ikke slik at de to du har nå er de eneste du kommer til å ha. Vær åpen, inviter bekjente du liker med på ting etc. Hvis du får kjæreste, får du sikkert venner gjennom hans venner.  Ikke la dette bremse deg, men det er lurt å jobbe med selvfølelsen som eksen din tydeligvis bidro til å bryte ned. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner, men har likevel fått meg en svært så oppegående samboer. Det er fullt mulig, selv om det naturligvis anses som negativt av mange ikke å ha et sosialt liv. Det er nok veldig viktig å la ham forstå at du har noe som er ditt, og at du ikke legger livet ditt i hans hender, men er sterk alene også. 

Anonymkode: 4251b...6a9

[AnonymBruker]

klem til deg ❤️

Anonymkode: 39d69...07f

[AnonymBruker]

Mange er opptatt av sosial status, å ha venner/omgangskrets. Men er jo mange som ikke har det da, dessverre blir man sett ned på som loner, ensom etc. Synd, er mange bra mennesker der ute uten noe stort nettverk.

For mange er arbeidslivet krevende nok i seg selv.

Anonymkode: 263f9...bf5

[AnonymBruker]

Dealbreaker om du hadde vært en gutt, men jenter kan alltids komme unna med et lite sosialt liv.

Anonymkode: 8f988...0a5