barnefar truer og skjeller meg ut, vurderer og gi faen i samvær

[AnonymBruker]

barnet er 11 år og på de først 10 årene har han ike hatt samvær med sin far. far har stadig ordnet avraler både privat og med FVK men ikke møtt opp.  høsten 2018 begynte han og barnet å treffes, det har vert fast og stabilt frem til nå. 

min fortid med BF er voldelig fra hans side og jeg sliter enda med angst etter opplevelsene, derfor trenger jeg rolige og stabil kommunikasjon med han for og klare å sammarbeide. 

for 2 uker siden klikket det for han igjen, skjelte meg ut og truet med å melde meg til BV fordi jeg ikke godtok at en venninde av han utalte seg om usannheter. jeg konfronterte henne og sa i fra at det var ikke ok. noe han ikke tålte at jeg gjorde. 

ja noe så tåpelig som det vippet han av pinnen for. men nå har vi ikke annet enn og hatt et sammarbeid muntlig uten andre innstanser på tross av FVK sin anbefaling. han var fult klar over at goviljen kun kom med en en gangs sjangs. . i en av meldingene like før trusslene skrev han at han hadde fått nok av meg og nå var det stopp for han så kom trusslene. da viste jeg at det var snakk om kort tid før det ville pushet meg over kanten og jeg og ville skrevet ting jeg ville angret på, så eg avsluttet hans hissige meldinger med å sende han en tydlig beskjed om at han fikk roe seg ned et par dager og vurdere hva som var viktigst for han. et sammarbeid med meg, eller hun venninden hans. så fikk han gi meg beskjed om hva det ble til.  jeg har ikke hørt noe på nesten 2 uker, og det er egentlig før "krangelen" uoffesielt samvær til helgen. 

jeg er lei av og pushe på BF for å få ting som det bør være og vurderer å drite i hele samværet, barnet vil nok ta det tungt, men det blir bare som det samme gamle de siste ti årene tidligere. så får BF ordne med de rette instansene dersom han har lyst å fortsette samvær. han har ikke foreldreansvar, bidratt økonomisk i det heletatt og bare ymse vist seg et par ganger i året tidligere.  jeg er dritt lei av og gå på akkord med den som prøvde å drepe meg pga sjalusi da jeg gikk gravid. han ødelegger meg psykisk så lett. desverre.

jeg vet det går utover barnet, men er jeg egentlig urimelig? må jeg oppfordre han til og ta den kontakten jeg venter på før jeg og bare drar på hyttetur isteden til helgen? er det noe jeg må gjøre fordi jeg er plintet?  

Anonymkode: a2d3a...5c8

[AnonymBruker]

Så du lar problemet med deg og barnefar gå utover han og barnet? Egoistisk kalles det.

Anonymkode: f3ccb...58f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du lar problemet med deg og barnefar gå utover han og barnet? Egoistisk kalles det.

Anonymkode: f3ccb...58f

på en måte enig, på en annen måte så er det han selv som klikker på meg og sier at det er stopp fra hans side. han selv som ikke gir meg beskjed om han mente det eller ikke. å ja. jeg kryper ikke ned på mine knær og godtar slik oppførsel ei heller trygler han om å ta seg isammen for så å sette barnet mitt hos en mann som tydligvis er blitt ustabil igjen. men det er vel det mest riktige å gjøre mener du? hvorfor kan jeg ikke kreve en samværsatale igjennom FVK før jeg gidder no mer? 

Anonymkode: a2d3a...5c8

[AnonymBruker]

meninger på godt og vondt settes pris på, mulig jeg kan se dette fra et bedre perspektiv. 

Anonymkode: a2d3a...5c8

[AnonymBruker]

En voldelig og slem far er ikke akkurat det jeg ville utsatt barnet mitt for... Jeg hadde trukket meg unna og holdt barnet unna.

Anonymkode: 817f3...e43

[Lykkeligskilt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En voldelig og slem far er ikke akkurat det jeg ville utsatt barnet mitt for... Jeg hadde trukket meg unna og holdt barnet unna.

Anonymkode: 817f3...e43

Støtter denne!

[regine]

En psykisk knekt mor er IKKE til barnets beste. Ditt primære ansvar er å ivareta barnet ditt. Hvis det betyr at du må skjerme deg fra far og hans oppførsel, så må du det. Selv om det betyr redusert samvær.

Far har et selvstendig ansvar for å ivareta sitt forhold til barnet. Det er ikke ditt ansvar. Du skal ikke hindre samvær, ei heller gjøre det vanskelig, men du har rett til å kreve forutsigbarhet, at du ikke blir utskjelt etc. Fars "trussel" om at han ikke gidder mer samvær hvis ikke du gjør slik eller sånn, sier alt om hans holdning til BARNET. Dette er ikke noe du skal gå inn på, hvis han velger å avslutte samværet så er det hans eget ansvar. Ideelt sett burde han få beskjed om at det er han som må forklare for barnet hvorfor far ikke gidder mer, men det er neppe mulig. Da må du bare si noe sånnt som at du skjønner at barnet blir lei seg for situasjonen, men du har ingen forklaring på hvorfor far gjør som han gjør.

Krev klare avtaler og hold deg til dem. Om far ikke følger opp så er det hans, og bare hans ansvar. Det jeg vil anbefale at du gjør nå er rett og slett ingenting. Vent til far tar initiativ til videre samvær eller kontakt, men du trenger ikke gjøre mer.

Det er greit at barnet har rett på samvær, men plasser ansvaret for det der det hører hjemme: hos far. Og igjen - barnet har krav på en omsorgsperson som IKKE er et psykisk vrak og barnet skal heller ikke vokse opp til å lære seg at "mor gjør som far sier".

lykke til - og vær klar over at her inne vil du få mye motbør, her skal nemlig mor finne seg i alt en far gjør, fordi det er til "barnets beste".

 

[AnonymBruker]

Så lenge far er snill med barnet og barnet ønsker kontakt med far så ville jeg fått ordnet det slik at de har samvær under tilsyn av noen andre enn deg. Eller de har samvær alene. 

Å nekte barnet kontakt med far pga dere to ikke greier å samarbeide er feil. 

Anonymkode: addbc...9bb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge far er snill med barnet og barnet ønsker kontakt med far så ville jeg fått ordnet det slik at de har samvær under tilsyn av noen andre enn deg. Eller de har samvær alene. 

Å nekte barnet kontakt med far pga dere to ikke greier å samarbeide er feil. 

Anonymkode: addbc...9bb

det er jeg veldig enig i. men jeg er virkelig lei av å rydde opp for han. han får selv ta kontakt dersom han ønsker samvær tenker jeg nå. 

Anonymkode: a2d3a...5c8

[Gjest Josefine5]

Støtter deg 100%. Er han et positivt tilskudd i barnets liv når han behandler deg slik? Flott at du setter grenser og ikke lar deg overkjøre. 

[Gjest Warrior]

Deres krangel skal ikke gå utover barnet. Skjerp dere! Hvorfor blander du deg inn med venninnen hans? Drit nå i henne.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Kvelertak skrev:

Deres krangel skal ikke gå utover barnet. Skjerp dere! Hvorfor blander du deg inn med venninnen hans? Drit nå i henne.

det at hun var hans venninde fikk jeg vite først etterpå. da hun gikk til han og søyt over at jeg ba henne holde seg langt unna meg og mitt. og da ble han forbanna. så er vel heller han som burde goldt seg nøytral og utenfor det som var mellom henne og meg. 

Anonymkode: a2d3a...5c8

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Josefine5 skrev:

Støtter deg 100%. Er han et positivt tilskudd i barnets liv når han behandler deg slik? Flott at du setter grenser og ikke lar deg overkjøre. 

vel. barnet har aldri blitt innvolvert i noe mellom oss så barnet aner ikke hvem faren var for meg. eller hvordan han er mot meg. det har selfølgelig vertg

dt for barnet og hatt mulighet til og treffe faren sin etter så mange år uten han. 

så jeg har i mange år tatt kampen uten barnet å prøvd så mye desperate forsøk på samvær og sammarbeid men han dukket aldri opp. så er seff utrolig dumt om BF kutter ut igjen nå.. for barnets del, men min kamp er over. barnet er såpass stort nå og kan selv si sin mening om hva barnet ønsker og vil forholde seg til. så jeg bør nok ta en udetaljert prat med ungen før helga. 

Anonymkode: a2d3a...5c8