hjertesukk...

[-hild]

Nå er jeg fortvila nå!!!

Skal prøve å gjøre en lang historie kort.. Vi gifter oss neste lørdag i Sjømannskirken i Gøteborg, tar med oss forlovere og koser oss. Velger å gjøre det slik fordi min mor har vært veldig negativ til hele forholdet vårt, og når jeg fortalte at vi skulle gifte oss var reaksjonen "herregud. Ja, det er bra at dere ikke skal ha noe stort selskap, så slipper jeg å delta på det der". Når ikke hun deltar med glede, kan det være det samme med hele selskapet for min del, så vi bestemte oss for å ikke ha noen sammenkomst i det hele tatt.

I går ringte min mor - sint som en tyrk, og beskyldte meg for å bruke stråmenn, og når jeg ikke kunne invitere selv, så fikk jeg "la vær å gi den idioten av ei kjerring hennes telefonnr." Jeg skjønte ingenting, spurte hva hun var invitert i, prøvde å si at et tlf nr finner man på oppysningen, men fikk en lang lekse og før jeg fikk kommet til å sagt noe som helst så la hun på. Jeg prøvde å ringe tilbake, hun tar ikke tlf. Så ringte jeg svigermor - det viser seg at hun har planlagt på en liten feiring på søndag, og tenkte å overraske oss med selskap (vi har blitt invitert dit på søndagsmiddag, sånn at de kan få sett bilder, ringer, høre om dagen vår og sånn, slik fikk de sagt til oss at vi ikke måtte bli hele dagen i Gøteborg..). Hun ville også overraske meg med at både min mor og min bror var til stede - tenkte at det kunne være hyggelig for meg.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å løse denne floken - men jeg skal prøve å få snakket med min bror, slik at han får riktig versjon - håper at han har lyst til å komme :-) nå som jeg vet om selskapet så kan jeg jo invitere ham selv, ikke sant?

[Gjest Ikkeinnlogget Leia]

Hmmm...

Ser ut som om du har å gjøre med en vanskelig og egoistisk mor, og at situasjonen ellers er slik den skal og bør være for et lykkelig bryllup. Jeg kjenner til flere som har, ja hva skal vi si... vanskeligstilt mor. Det kan være ulike former for psykiske problemer, forhold til far etter skilsmisse, psykopate trekk osv. Har moren din andre "adferds"/ psykiske problemer? Kanskje er hun mentalt syk og kan ikke noe for det? Dersom hun har vært igjennom vanskelige ting tidligere er det jo ikke noe å skjemmes for. Men noen bør sørge for at hun tar imot hjelp.

Ok, du skjønner at jeg synes din mors reaksjon høres mildt sagt uvanlig ut. Jeg synes ikke man skal bygge sine liv fullstendig omkring slike som ikke takler at verden går videre. Man kan tilby sin hjelp og så får de følge med i det de klarer. Prøv å snakk med resten av din familie, slik at de ikke glipper for deg. Det er jo viktig å ta vare på venner og familie fra begges sider, men man behøver jo ikke ha daglig kontakt med absolutt alle. Dersom moren din sliter med disse tingene så mye som det høres ut som, kan det jo være bedre at hun ikke kommer. På den måten slipper du å bekymre deg for hennes minste ansiktsuttrykk, og hun klarer ikke å forsure dagen deres. Tro meg, du kommer ikke til å ha øye for så mye annet/ mange andre enn ham du gifter deg med likevel. Ellers er det jo tradisjonellt en mann i din familie som har de viktigste oppgavene på en slik dag. Far, bestefar, en onkel eller bror kan jo føre deg opp og holde tale.

Lykke til!