Dobbeltmoralsk studentmiljø i Oslo (inkludering)?

[AnonymBruker]

Long story short:

Norge er et land der å studere er like typisk som å gå på vgs. ''Jeg må studere, for det er jo noe alle gjør''.

Samtidig er det ingen hemmelighet at det opprettes raskt klikker- og grupper og denne intensjonen om ''Nå skal jeg bli kjent med mange og utvide nettverket mitt!'' ble redusert til ''Nå skal jeg studere og sitte sammen med den samme gjengen på 3-5 gjennom hele bachelorutdanningen min!''.

Det denne tråden handler om er nettopp dette med å inkludere studenter som er åpne for vennskap og nettverksbygging. Jeg overhørte nettopp en samtale om den problematikken som jeg skisserte rett over av nettopp et par studenter, der de forsto og nesten grein over hvorfor det må være slik, og at det burde vært mulig å unngå havne i dette ''ekkokammeret'' der en studieanstalt med 5000 studenter plutselig bare ble en hvor du tilbringer tid med 5. Det som slår meg enda værre er jo at det er nettopp disse jeg overhørte som går perfekt innunder kategorien rundt det å ikke inkludere. De godtar ikke andre folk på Facebook, de deltar ikke på klassearrangementer, de sitter ikke med andre i lunsjen, og likevel våger de å klage over problemstillingen, når de selv er med på å skape dette problemet.

Hørte med en kompis som var superutadvendt og meldt inn i diverse studentutvalg og hadde diverse årsaker til å kjenne hundrevis av studenter etter endt studie om de han var ute på byen med var noen tidligere studenter (og pr. nå close venner altså), neida, de var venner fra alt annet enn studiene, for han hadde ikke fått holdt kontakten med en eneste en student. Kanskje vi skal slutte å prate opp studielivet som en sosial tilværelse tross dårlige lånebetingelser fra Lånekassen, og heller akseptere hvordan ståa faktisk er og prøve å løse problemet? Jeg vet at å løse studiekultur er umulig, altså.

Anonymkode: 70564...24d

[AnonymBruker]

Hæ? 

Jeg skjønner ikke helt problemet her. Kan ikke de som ønsker det skaffe seg hundre overfladiske bekjentskap og andre få lov til å bli nære venner med en liten gruppe uten at det skal være et problem? 

Selv var jeg inn og ut av flere «klikker» i løpet av studietiden min. Har ikke kontakt med noen av de nå og husker ikke en gang hva de fleste het. Men hyggelige folk, det var de 😂

Anonymkode: f3953...061

[AnonymBruker]

Det er jo det samme hele veien i livet - man kan ikke bli bestevenn med 100 mennesker, så man velger seg noen få. Du investerer tid i noen som gir deg noe igjen.

Anonymkode: fbe67...097

[AnonymBruker]

Sitat

Kanskje vi skal slutte å prate opp studielivet som en sosial tilværelse tross dårlige lånebetingelser fra Lånekassen

Huh. Fins da ikke noe lån i verden som har bedre vilkår enn LK. Kanskje med unntak av mor og far da.

Anonymkode: 09abc...4cd

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Hæ? 

Jeg skjønner ikke helt problemet her. Kan ikke de som ønsker det skaffe seg hundre overfladiske bekjentskap og andre få lov til å bli nære venner med en liten gruppe uten at det skal være et problem? 

Selv var jeg inn og ut av flere «klikker» i løpet av studietiden min. Har ikke kontakt med noen av de nå og husker ikke en gang hva de fleste het. Men hyggelige folk, det var de 😂

Anonymkode: f3953...061

Åja da har jeg kanskje skrevet litt kronglete?

Poenget var at det høylytt på studieinstitusjonen klages over for lite inkludering og for mye ''klikker'' og at dette må løses på sett og vis og det anerkjennes som et stort problem. Årsaken til overskriften om dobbeltmoralisme er jo nettopp at de som adresserer disse problemene, er nettopp de som ER problemene. Håper det oppklarte?

Anonymkode: 70564...24d

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja da har jeg kanskje skrevet litt kronglete?

Poenget var at det høylytt på studieinstitusjonen klages over for lite inkludering og for mye ''klikker'' og at dette må løses på sett og vis og det anerkjennes som et stort problem. Årsaken til overskriften om dobbeltmoralisme er jo nettopp at de som adresserer disse problemene, er nettopp de som ER problemene. Håper det oppklarte?

Anonymkode: 70564...24d

Det er vel visse klikker og grupperinger de vil ha innpass i da? Ikke alle men de som de finner interessante på en eller flere måter? Så blir de vel snurt da, om det ikke er de rette menneskene som tar kontakt? Det er vel sånn? 

[AnonymBruker]

3 hours ago, SoWhat? said:

Det er vel visse klikker og grupperinger de vil ha innpass i da? Ikke alle men de som de finner interessante på en eller flere måter? Så blir de vel snurt da, om det ikke er de rette menneskene som tar kontakt? Det er vel sånn? 

Saken er mer at disse folkene som klager over lite inkludering og ikke inkluderer selv, fortsatt sitter med den samme gjengen på 3-5 i forelesning, i kantinen, etc.

Du har jo forskjellig grad av ''nærhet'' blant studenter. Du har de som prater løst og fast med alle men ikke kan navnet på noen, du har de som kjenner flere på fornavn ved flere studier men ikke henger sammen på fritiden, og du har disse tråden adresserer som fant sin gjeng for 3 år siden som fortsatt holder sammen.

Virker som det er en slags type ''blocking'' i tankegangen deres, da? Litt som å adressere problemet klimaproblematikk og miljøkatastrofer, melde seg inn i klimafokuserte partier, bli valgt inn som verdens klimakommunikasjonssjef, og samtidig være den som forurenser og forbruker så desidert absolutt mest i hele verden. Det skaper så lite ''samvariasjon''.

Ser for meg disse klikkene gå ut av studiet med 3 nære venner fremfor hundrevis av verdifulle nettverksforbindelser og tenker: ''Hm... ja, nå er jeg på egenhånd, treffer vel de 3 nære fra studiet på bussen ved en tilfeldighet om 10-20 år... synd det måtte bli slik. Skulle vært noen tiltak skolen kunne gjort for å inkludere flere. Jaja...''.

Anonymkode: 70564...24d

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Long story short:

Norge er et land der å studere er like typisk som å gå på vgs. ''Jeg må studere, for det er jo noe alle gjør''.

Samtidig er det ingen hemmelighet at det opprettes raskt klikker- og grupper og denne intensjonen om ''Nå skal jeg bli kjent med mange og utvide nettverket mitt!'' ble redusert til ''Nå skal jeg studere og sitte sammen med den samme gjengen på 3-5 gjennom hele bachelorutdanningen min!''.

Det denne tråden handler om er nettopp dette med å inkludere studenter som er åpne for vennskap og nettverksbygging. Jeg overhørte nettopp en samtale om den problematikken som jeg skisserte rett over av nettopp et par studenter, der de forsto og nesten grein over hvorfor det må være slik, og at det burde vært mulig å unngå havne i dette ''ekkokammeret'' der en studieanstalt med 5000 studenter plutselig bare ble en hvor du tilbringer tid med 5. Det som slår meg enda værre er jo at det er nettopp disse jeg overhørte som går perfekt innunder kategorien rundt det å ikke inkludere. De godtar ikke andre folk på Facebook, de deltar ikke på klassearrangementer, de sitter ikke med andre i lunsjen, og likevel våger de å klage over problemstillingen, når de selv er med på å skape dette problemet.

Hørte med en kompis som var superutadvendt og meldt inn i diverse studentutvalg og hadde diverse årsaker til å kjenne hundrevis av studenter etter endt studie om de han var ute på byen med var noen tidligere studenter (og pr. nå close venner altså), neida, de var venner fra alt annet enn studiene, for han hadde ikke fått holdt kontakten med en eneste en student. Kanskje vi skal slutte å prate opp studielivet som en sosial tilværelse tross dårlige lånebetingelser fra Lånekassen, og heller akseptere hvordan ståa faktisk er og prøve å løse problemet? Jeg vet at å løse studiekultur er umulig, altså.

Anonymkode: 70564...24d

Du tar opp et veldig aktuelt problem, ja. Dette merker jeg selv på studiet mitt. Den domineres stort sett av jenter på 20 - 21, mens jeg er en mann på 31 og jeg merker allerede hvor vanskelig det er i det hele tatt å få bekjentskaper blant disse. Du nevnte antallet 3 til 5 nære venner, men selv det er en "strech" for mange. Sånn ca 2 stykker mannlige venner er vel mer nøyaktig, hvis man skal være litt heldig og finne 2 mannlige studenter blant de få på studiet mitt som ellers er åpne for nye bekjentskaper. 

Med jenter er det helt "blokkert" å være venn med, siden de vil tro at jeg ønsker å "prøve meg på dem" - og det er det siste jeg ønsker da jeg ikke "dr!ter i eget reir" - og i dette tilfellet er "eget reir" studiet mitt. Men du vet sikkert hvordan "venninneklikker" er - og å "lage seg inn" plass der som en studievenn som man kan diskutere faglige ting med eller politiske temaer for den slags skyld, er komplett umulig. Det at jeg heller ikke er "kjekk", reduserer jo selvsagt sjansen min til å få nettverksbekjentskaper på dette området også. 

Nå har jeg samarbeidet i grupper med stort sett jenter siden studiet domineres av jenter i begynnelsen av 20-åra, (og det er heller ikke jeg som bestemmer sammensettingen av gruppene - det er det foreleseren som gjør), men det gikk jo helt fint an å samarbeide, men man ser helt klart at samarbeidet og diskusjonen er avgrenset strengt til det obligatoriske - altså det de er nødt til å gjøre og ellers så er det selvsagt litt vondt å sitte og høre på hvordan de planlegger å ta en kaffe i kantina sammen, mens jeg selvsagt ikke blir invitert til den samme kaffen.

Men de to mannlige studentene jeg tar en kaffe med iblant og prater, de ble jeg også kjent med gjennom denne type samarbeid i gruppa. 

Poenget mitt i tillegg til ditt poeng, er at det er ikke bare avskilte og isolerte "klikker" vi har på gang, men jeg merker også en massiv kjønnssegregering - man skulle trodd vi var i en lettere utgave av Saudi-Arabia, for det er "et stort gap" i det sosiale samspillet mellom disse. Det observerer jeg overalt på universitetet, der menn stort sett sitter med menn og kvinner sitter og snakker med kvinner i kantina - og det er ellers flest kvinner på universitetet mitt - ca 60%.

Samtidig viser en nylig undersøkelse at 1 av 3 studenter føler seg veldig ensomme, så dette er et høyt tall. Denne andelen studenter er både mannlige og kvinnelige og de er blitt "silt ut" sosialt sett av begge kjønnsgruppene.

Jeg er helt enig i at studielivet er veldig hardt og slik var det ikke tidligere, men det er et eller annet som har skjedd har jeg merket - og det til det verre. Det er ille nok som det er å måtte være student uten sosiale rettigheter og med kun et lån man ikke kan leve av, men også det sosiale samspillet i et universitetsmiljø som faktisk er nå om dagen veldig ekskluderende i praksis.

Det er også ganske kjent at norske universiteter er ekstremt dårlige på å legge til rette for arenaer der sosial- og profesjonell nettverksbygging kan faktisk skje. Vi blir alltid fortalt at man står alene og at det er "opp til en selv å bygge nettverk", men dette er tomme ord, og har ingen nytte når man kastes ut i en "studentmasse" som allerede har sine egne lokale klikker fra før av. 

I tillegg er universiteter generelt sett dårlige til å holde tett kontakt med diverse arb.givere i offentlig / privat / frivillig sektor.

Sånn er det ikke i andre land, hvor en del universiteter (men ikke alle selvsagt) tar studenter mer seriøst. F eks i Tyskland er det veldig tett kobling mellom universiteter og diverse sektorer i arb.livet, bare for å nevne et eksempel.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b850d...e05