Dårlig samvittighet

[Gjest trist jente]

Jeg har dårlig samvittighet for forholdet jeg er i.

Jeg er sammen med en utrolig snill og god mann. Han er den perfekte mann.

Jeg føler meg deriomt ikke så snill. Jeg vet jeg sliter med meg selv og mitt temperament som tidvis er helt utav kontroll. Jeg klager på ting han gjør/ ikke gjør, lager krangler osv.

Han er så tålmodig, men av og til klarer han ikke mer og blir sint. Det forstår jeg veldig godt med min oppførsel.

En annen ting er at han er alltid den som tenker på meg seksuelt og ønsker å gi meg all nytelsen. Jeg har vært heller dårlig med å tenke på hans behov og når jeg nevner det så vil han ikke snakke om det. Han vil bare at jeg skal ha det godt.

Kan du tenke deg? Og jeg som til tider ikke er noe snill mot han (mener jeg, han sier at jeg er kjempe snill, noe jeg ikke tror på i det hele tatt)

Hva skal jeg gjøre? Jeg har så dårlig samvittighet for min oppførsel for en som alltid er så god og snill mot meg. Tilgir meg alltid hvis jeg har kjeftet og vært ugrei.

Hva skal jeg gjøre for å bli en snillere person?

:oops:

[Gjest gjesta]

Prøv å tenk mer positivt idet de negative tankene kommer. Bestem deg for å bli snillere og sett pris på ham. Det er bare du som kan forandre deg...

[Gjest Anonymous]

Uff, når jeg leste dette virket det nesten som om det var jeg som skulle ha skrevet det... Har hatt det AKKURAT på samme måten her! Både med tanke på humørsvinginger, sex.. Alt. :-(

Min samboer gjennom 4 år er verdens snilleste mann, mens jeg til tider er den hurpa... Det har til og med folk sagt direkte til oss... :-?

Jeg har av og til gjort noen veldig ondskapsfulle ting som jeg angrer noe så sinnssykt på den dag idag, men min samboer sier at han tilgir meg og at det er historie.

Han sier og at han elsker meg, og jeg spør da "Hvorfor det da??? Der er jo fullt av snille, vakre, jenter med sexlyst der ute, og så vil du ha denne grinebiteren her???"

Jeg elsker han også, så det jeg da må gjøre er å arbeide med meg selv. Jeg har nemlig ikke verdens beste selvtillit, og det tror jeg er veldig viktig... Du vet hva man sier: Hvis du ikke elsker deg selv, kan det bli vanskelig å elske noen andre... Kanskje du har det litt på samme måte, trist jente? At du mener at du bare er en vanskelig person, og dermed ikke fortjener å bli elsket? Slik er det hvertfall for meg...

Det jeg personlig gjør (og det funker veldig bra for meg! ) er å jobbe med tankegangen min. Jeg er nemlig overbevist om at det du sier til deg selv, gjør mer for deg enn du egentlig er klar over. Jeg har begynt å gjenkjenne mine negative tanker, og prøver å skifte dem ut med positive tanker. Tror dette er veldig likt kognitiv psykologi, men jeg bare leser i bøker og finner ut av det der. Etter at jeg for alvor begynte med dette for et par måneder siden, har jeg blitt mye gladere, mer seksuelt aktiv, mer energisk.. Dette sa kjæresten min til meg! :-)

Jeg tror egentlig dette er det eneste rådet jeg har til deg: Jobb med selvtilliten din! Hvis samboeren din sier at han elsker deg og at du er en snill person, så mener han det helt sikkert!

Vil uansett ønske deg lykke til, håper alt ordner seg for dere!

Stor :klem2: fra meg

[Nabodama]

Punkt 1

Behandle ham som du selv vil bli behandlet.

Punkt 2

Ta deg sammen!

Humørsvingninger er ikke noen grunn til å oppføre seg stygt/dårlig mot den man angivelig elsker!

Han er jo den siste du skal oppføre deg stygt mot, og la det dårlige humøret ditt gå utover!

Er du i dårlig humør, så si fra på en ok måte at du er det. Trekk deg så tilbake, la han være i fred til det gpr over.

[Samantha]

Er du sånn mot alle eller kun mot han?

Viss du er så fæl som du syns sjølv, så trur eg ikkje at du elskar han høgt nok. Sorry to say.

Men det kan jo hende du stiller for strenge krav til deg sjølv? Kanskje han virkelig meinar det når han seier du er snill?

Men viss det er sånn at du er positiv og snill mot andre mennesker, men ikkje mot kjæresten din, så syns eg det er noko grunnleggande riv ruskande gale.