10 - åring og skolevegring

[AnonymBruker]

Har en sønn på 10 som hater skolen. Han forstår ikke hvorfor han er nødt til å gå dit, han syns det er grenseløst kjedelig. Det har utviklet seg til en vond situasjon som vil ende i total skolevegring om det fortsetter slik. Han blir ikke mobbet, og har mange venner. Han sliter ikke faglig, egentlig, men har vanskelig for å løse oppgaver da han er ekstremt redd for å gjøre feil og hater å bli målt på ferdigheter. Han er heller ikke over gjennomsnittet, slik at han ikke får utfordret seg nok eller kjeder seg. Han er urolig i timene, eller nekter å delta. I det siste har han flere ganger blitt rasende for småting, og velter pulten, kaster ting rundt seg, eller drar hjem. 

Hjemme er han harmonisk, pratsom og glad. Han har mange interesser og liker å være sammen med oss. Det er ikke noe i livet hans som ikke er på plass, men så fort det er snakk om skole, så blir han helt utenfor. Han vet ikke hvorfor det er sånn. Sier bare at det er kjedelig. Det har vært sånn siden siste halvdel av forrige skoleår, og det eskalerer. 

Vi har god dialog med lærer, og hun gjør det hun kan. Vi gjør det klart at han ikke kan slippe skolen, noe som har ført til en stille resignasjon som er verre enn noe annet. Det har allerede gått ut over vanlige fritidsaktiviteter, han syns ikke de heller er noe gøy mer. Selv er han sint, fortvilet og motløs i møte med skolen, eller samtaler OM skolen. 

Jeg syns dette er helt grusomt, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe ham. Vi har involvert helsesøster, men hun får ikke hull på byllen og han hadde ingen utbytte av det. Det er satt i verk tiltak for at han skal fungere noenlunde i timene, men det virker bare noen dager så er det tilbake til start. Spess.ped på skolen skal også inn. 

Er det noen som har vært gjennom dette, som kan dele erfaringer? Tips? 

Anonymkode: 29606...d1d

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen og be om henvisning til BUP. Og eventuelt henvis gutten til PPT for veiledning.

Anonymkode: bf122...559

[AnonymBruker]

Høres ut som om noe plager ham, det er ikke normalt å mene at alt er kjedelig. Prøv å koble inn BUP

Anonymkode: 75b5b...2d4

[AnonymBruker]

Å kjære deg, det er som å høre om vår 7åring. Vi har involvert spespedlærer, men de har ikke startet opp enda. Han har innsett at han må på skolen. Han har sluttet på de aktivitetene skolevennene går på. 

Vi prøver å finne ut om noe har utløst dette men har ikke kommet noen vei enda.. får så vondt av gutten vår..

Vi vurdere å bytte til privatskole, men det sitter langt inne. 

Ønsker dere lykke til ❤️

Anonymkode: f780c...1d0

[AnonymBruker]

Har kommunen skolevegringsteam, eller kan du maile et dersom dere ikke har? 

I Oslo har vi det, og de er gode. Første råd: ALDRI la barnet være hjemme. Ingenting blir bedre av å være hjemme. Dernest tar du kontakt med helsesøster/bup via lege. For skolevegring oppstår ikke ut av ingenting. Noe er det, og jo før  dere finner ut av det, jo bedre.

Anonymkode: f661e...4d4

[AnonymBruker]

Hvor stort fravær har barnet? Dersom det overstiger 10% kan man kontakte PPT og BUP. Det finnes også utenforstående som kan komme og evaluere situasjonen og gi råd (spesialpedagoger og psykologer). De kan veilede lærer, ledelsen, team, foreldre mm. 

Anonymkode: 12e1d...983

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Han har ikke mye fravær, en og annen enkelttime og noen få dager hist og her.  Men det blir stadig vanskeligere å få ham på skolen, og det blir stadig vanskeligere for ham å være der siden han nå for tiden ofte kommer i konfrontasjoner med læreren eller medelever. Det henger så klart sammen. Han liker læreren, og hun er flink med ham, ettersom vi har hatt utallige samtaler om hvordan hun kan nå inn til gutten når han går i baklås. Vi har også jobbet mye hjemme med dette med å snakke om følelser og hvordan han kan takle motstand uten å bli sint og miste kontrollen. Han har alltid hatt vansker med dette, er veldig lukket ang sitt eget følelseliv. 

Lærer mener vi skal avvente med PPT og BUP og først prøve ressursene de har tilgjengelig på skolen. Først og fremst er vi nødt til å prøve å få ham til å se mindre negativt på skolen, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal få det til når han er så komplett likegyldig til alt som foregår der. 

Anonymkode: 29606...d1d