Når vennskap tar slutt?

[AnonymBruker]

Jeg har en venn jeg har kjent i mange mange år. Vennskapet har vært viktig for meg og har gitt meg mye glede. Men også mange frustrasjoner. Jeg har egentlig alltid følt at relasjonen vår har vært litt skjevfordelt.

Det er jeg som besøker henne 98% av tiden. I mange år tenkte jeg at det var naturlig fordi livssituasjonen vår var ulik. Hun var alene med barn og det var naturlig nok vanskeligere for henne å farte rundt enn meg. Men da hennes barn ble store og selvstendige og jeg var den med småbarn, så skjedde det ingen endring. Vi bodde i noen år ca 2 kilometer fra hverandre. Hun kom til meg 2-3 ganger. 

Så flyttet jeg ca 30 kilometer vekk. Her har jeg bodd nå i ca. 3 år. Det går buss mellom byene våre en gang i timen så godt som hele døgnet, og det er kort vei fra busstopp til meg. Hun har vært her 3 ganger. 2 av gangene på grunn av en konkret invitasjon (bursdagsselskap) og en gang fordi hun tok initiativ. 

Jeg er hos henne i snitt ca 1-2 ganger i måneden, dette tar vi begge initiativ til. 

Venninnen min kjører ikke bil og jeg føler at det blir brukt som en forklaring på at det er vanskelig å komme. Men hun besøker andre venner, som bor lengre unna støtt og stadig. Så jeg klarer ikke se at det er grunnen. 

I det siste har dette blitt ennå verre. Hun tok for en tid tilbake kontakt og ville gjerne komme på besøk, fordi hun hadde fått ordnet seg skyss og hun hadde så dårlig samvittighet fordi hun aldri var hos oss. Jeg ble kjempeglad og la opp dagen etter det. Handlet inn litt snacks så vi kunne kose oss. Dagen hun skal komme sender hun melding og sier at hun ikke kommer allikevel, fordi hun er trøtt og har sovet dårlig. 

Det går noen uker, jeg er hos henne et par ganger på hennes initiativ. 
Så ringer jeg en dag og lurer på om vi ikke skal møtes. Det ville hun gjerne. Hun hadde andre planer på kvelden, men et kort treff på kafe ville hun veldig gjerne. Vi avtaler at vi skal møtes et konkret sted der hun bor klokken 12. Jeg og barna setter oss i bilen og kjører til avtalt sted. Vi er fremme til avtalt tid. Jeg ringer 5 minutter senere, får ikke svar. Tenker at alle kan bli forsinket og vi finner oss et bord og kjøper en bolle og sender henne en melding om hvor vi har satt oss. Ca en halvtime etterpå får jeg en melding og at hun ligger så bak skjema og at alt er bare så vanskelig og at hun ikke får til noen ting. Med andre ord, hun kommer ikke. Jeg skriver bare tilbake at vi får prøve igjen en annen gang. Så hører jeg ikke mer fra henne på noen dager, før hun igjen begynner å sende meldinger som om ingenting har skjedd. Fikk aldri noen beklagelse. 

Dette ble ganske langt og jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter heller. Jeg lurer på om jeg rett og slett må innse at dette vennskapet er viktigere for meg enn for henne? 
Jeg synes vennskap i voksen alder er veldig vanskelig, men jeg ønsker ikke å tviholde på noen som har vandret videre.  

Anonymkode: 4fc8a...0b4

[Potatopotato]

Helt ærlig tror jeg du har rett i at dette vennskapet er viktigere for deg.. du trenger ikke gjøre noe drastisk ; uke kutte henne ut av livet ditt eller ha noen konfrontasjon. Legg heller om på tankesettet ditt. Dette er en bekjent du tar en kaffe med om dere befinner dere i samme område, og ikke en bestevenninne eller nær venn du kan forvente så mye av.

[Yuumi]

Det er ikke sikkert vennskapet er viktigere for deg, men det virker som om hun tar deg litt for gitt. Det er jo veldig synd, og det er ikke greit. Jeg ville tatt en alvorsprat med henne, fortell henne hvordan du føler og lytt til hva hun har å si. Kan jo godt være hun da velger å prøve hardere. Eller kanskje hun ikke setter pris på deg som venn og dere blir enige om å skille veier.

Uansett er det bedre å høre med henne før du tar en avgjørelse, fordi når du kun har din side så kan den bli feil.

[AnonymBruker]

1 time siden, Potatopotato skrev:

Helt ærlig tror jeg du har rett i at dette vennskapet er viktigere for deg.. du trenger ikke gjøre noe drastisk ; uke kutte henne ut av livet ditt eller ha noen konfrontasjon. Legg heller om på tankesettet ditt. Dette er en bekjent du tar en kaffe med om dere befinner dere i samme område, og ikke en bestevenninne eller nær venn du kan forvente så mye av.

Takk for svar. Jeg har på ingen måte tenkt å konfrontere henne eller lage noe drama. Det er bare veldig vondt å innse at den du trodde var din nærmeste ikke lenger er det. Samtidig som jeg ikke har noen andre til å ta over del rollen, så da mister jeg jo den eneste jeg har kunnet snakke med alt om. 

1 time siden, Emblja skrev:

Det er ikke sikkert vennskapet er viktigere for deg, men det virker som om hun tar deg litt for gitt. Det er jo veldig synd, og det er ikke greit. Jeg ville tatt en alvorsprat med henne, fortell henne hvordan du føler og lytt til hva hun har å si. Kan jo godt være hun da velger å prøve hardere. Eller kanskje hun ikke setter pris på deg som venn og dere blir enige om å skille veier.

Uansett er det bedre å høre med henne før du tar en avgjørelse, fordi når du kun har din side så kan den bli feil.

Takk til deg også. 
Jeg har vurdert det du skriver flere ganger over mange år. Men jeg er så redd for å gjøre det. Redd for at hun skal føle seg angrepet. Redd for at hun skal bli sint. Redd for at hun sier at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre lenger. Redd for at hun bekrefter det jeg er redd for, at hun ikke anser meg som en så god venn lenger. Har jo kjent og fulgt hverandre gjennom opp og nedturer i 15 år, så vi har jo så mye historie.

Anonymkode: 4fc8a...0b4

[Yuumi]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg har på ingen måte tenkt å konfrontere henne eller lage noe drama. Det er bare veldig vondt å innse at den du trodde var din nærmeste ikke lenger er det. Samtidig som jeg ikke har noen andre til å ta over del rollen, så da mister jeg jo den eneste jeg har kunnet snakke med alt om. 

Takk til deg også. 
Jeg har vurdert det du skriver flere ganger over mange år. Men jeg er så redd for å gjøre det. Redd for at hun skal føle seg angrepet. Redd for at hun skal bli sint. Redd for at hun sier at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre lenger. Redd for at hun bekrefter det jeg er redd for, at hun ikke anser meg som en så god venn lenger. Har jo kjent og fulgt hverandre gjennom opp og nedturer i 15 år, så vi har jo så mye historie.

Anonymkode: 4fc8a...0b4

Jeg tror nettopp fordi du er redd, at du bør gjøre det! Eller er tanken at du heller bare vil fortsette slik det har vært?  Hvis det er greit for deg så er det jo bare å la det være  Men ingen fortjener å bli tatt for gitt!! Dersom du tar det opp med henne og dine verste mistanker blir bekreftet så har du jo egentlig bare gjort deg selv en tjeneste! Hun bør ikke bli fornærmet så lenge du tar det opp på en ordentlig måte, og hun forstår at oppførselen hennes gjør at du blir lei deg. 
Uansett så ønsker jeg deg lykke til!! Håper det ordner seg på ett vis eller et annet

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner til at hun ikke får det til når dere skal treffes, eller ikke kan komme til deg. Kanskje hun ikke vil si hva det er. Det sagt, tenker jeg det er viktig for deg å tenke over hva du vil ha og hva du får ut av dette vennskapet. Hun er som hun er, da må du se om dette er noe du ønsker å forholde deg til. 

Jeg ville latt være å ta initiativ en stund. Ikke for å være kjip, men for å beskytte meg selv og litt for å se hvor vennskapet står. I en lignende situasjon viste det seg at min "venninne" egentlig brukte meg som søppelbøtte og som en å få oppmerksomhet fra når ingen andre hadde tid. Jeg hadde få venner og anså henne som en av de, før jeg innså at det ikke er lurt å klamre seg til folk som ikke ønsker å være like god venn som jeg ønsker. Og følelsen av å bli brukt var ikke god. Så jeg tok mindre og mindre kontakt, og var ganske fort "opptatt" når jeg skjønte at hun bare trengte _noen_ og det ikke var _meg_. Vi har bare sporadisk kontakt i dag, og ikke mer enn hva jeg ønsker. 

Anonymkode: ee153...f76

[AnonymBruker]

1 time siden, Emblja skrev:

Jeg tror nettopp fordi du er redd, at du bør gjøre det! Eller er tanken at du heller bare vil fortsette slik det har vært?  Hvis det er greit for deg så er det jo bare å la det være  Men ingen fortjener å bli tatt for gitt!! Dersom du tar det opp med henne og dine verste mistanker blir bekreftet så har du jo egentlig bare gjort deg selv en tjeneste! Hun bør ikke bli fornærmet så lenge du tar det opp på en ordentlig måte, og hun forstår at oppførselen hennes gjør at du blir lei deg. 
Uansett så ønsker jeg deg lykke til!! Håper det ordner seg på ett vis eller et annet

Ja, du har jo helt rett i det du skriver. Tusen takk for dine råd. 

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange grunner til at hun ikke får det til når dere skal treffes, eller ikke kan komme til deg. Kanskje hun ikke vil si hva det er. Det sagt, tenker jeg det er viktig for deg å tenke over hva du vil ha og hva du får ut av dette vennskapet. Hun er som hun er, da må du se om dette er noe du ønsker å forholde deg til. 

Jeg ville latt være å ta initiativ en stund. Ikke for å være kjip, men for å beskytte meg selv og litt for å se hvor vennskapet står. I en lignende situasjon viste det seg at min "venninne" egentlig brukte meg som søppelbøtte og som en å få oppmerksomhet fra når ingen andre hadde tid. Jeg hadde få venner og anså henne som en av de, før jeg innså at det ikke er lurt å klamre seg til folk som ikke ønsker å være like god venn som jeg ønsker. Og følelsen av å bli brukt var ikke god. Så jeg tok mindre og mindre kontakt, og var ganske fort "opptatt" når jeg skjønte at hun bare trengte _noen_ og det ikke var _meg_. Vi har bare sporadisk kontakt i dag, og ikke mer enn hva jeg ønsker. 

Anonymkode: ee153...f76

Ja, det kan være mange grunner, men jeg klarer liksom ikke forestille meg hva i all verden det skal være. Ikke når det har vært sånn i 15 år og de samme 15 årene har det aldri vært noe problem å både ta buss, tog og fly for å besøke andre.. 

Det du beskriver er det jeg har følt på i perioder. Både nå, men også tidligere i vennskapet. At jeg er god nok innimellom og når hun opplever å få "noe igjen" for det, mens andre ganger så gidder hun ikke. Virkelig ikke noen god følelse nei. 

Anonymkode: 4fc8a...0b4

[AnonymBruker]

Dette vennskapet kan umulig stikke særlig dypt når det står og faller på geografien.

Anonymkode: e21c2...a60