Er det dumt å vente med barnehagestart til barnet er 3 år?

[AnonymBruker]

Så lenge man har mulighet til det? Vil barnet havne lett utenfor?

Anonymkode: 7f090...d84

[AnonymBruker]

Tilvenning til barnehage er ofte mye verre når barnet begynner når han er så stor. Sønnen min begynte når han var 2 år å det angrer jeg veldig på! Sønnen min skreik mye å de klarte ikke roe han,så det ble til at de måtte sitte han i vognen sin for der følte han seg trygg.Sånn var det i flere månender dessverre. Å han hylskreik helt hysterisk når jeg skulle levere han i barnehagen i flere måneder. Tilvenning av mindre barn går som regel mye lettere.

Anonymkode: 8fe69...29c

[AnonymBruker]

Barnet kommer fort innenfor når det begynner i barnehagen, så det hadde jeg ikke vært bekymret for.

Men du må være obs på hva du tilbringer dagene med dersom du skal ha barnet hjemme så lenge. Slik at barnet får utforske og utvikle seg. Dvs være ute på tur, lese og synge for barnet, leke med barnet osv.

Det er ikke nok å sitte i vogn på et handlesenter hele dagen...

 

Anonymkode: 77df8...244

[AnonymBruker]

3 år er en veldig fin tid å begynne i barnehagen på. Da kan han prate og gjøre seg forstått, fortelle og forklare deg om det er noe han er redd for eller misliker i bhg. Så heldig du er som har muligheten til å tibringe så mye tid med barnet ditt, det er en investering for livet ❤️

De fleste kommer fort inn i gruppene, vi som jobber i bhg har og et stort fokus på inkludering. Vi velger lekegrupper med omhu og legger godt til rette for at alle skal finne sin plass. 

Anonymkode: 76587...5a7

[stepbystep]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilvenning til barnehage er ofte mye verre når barnet begynner når han er så stor. Sønnen min begynte når han var 2 år å det angrer jeg veldig på! Sønnen min skreik mye å de klarte ikke roe han,så det ble til at de måtte sitte han i vognen sin for der følte han seg trygg.Sånn var det i flere månender dessverre. Å han hylskreik helt hysterisk når jeg skulle levere han i barnehagen i flere måneder. Tilvenning av mindre barn går som regel mye lettere.

Anonymkode: 8fe69...29c

Har du kilder på det, eller er det bare din personlig oppfatning? Jeg kjenner mange som ikke har har hatt barna sine i bhg før 3 års alderen, og det har gått helt fint. 

Så kjenner jeg og folk som har latt vrna startet i bhg fra 1 års alderen, der barna har grinet masse. Så tror det kommer veldig an på barnet og hvordan barnehagen gjør tilvenningen. 

[AnonymBruker]

Dersom det hadde vært sånn som når vi var små, med mange andre barn å leke med hadde det vært uproblematisk. Men jeg ser for meg det vil være vanskelig å underholde og sosialisere barnet dersom du ikke kjenner flere andre som har barn på samme alder hjemme. 

Anonymkode: 03109...397

[AnonymBruker]

Du må aktivisere barnet for å gå hjemme med det i 3 år. Hva med å leke med andre barn? Med mindre dere har nabobarn eller andre barn som også er hjemme.  

Jeg er veldig glad i barna mine og ville aldri ha byttet dem ut men hadde ikke klart å gå hjemme med dem i 3 år. 

Anonymkode: b5dd7...961

[AnonymBruker]

8 minutter siden, stepbystep skrev:

Har du kilder på det, eller er det bare din personlig oppfatning? Jeg kjenner mange som ikke har har hatt barna sine i bhg før 3 års alderen, og det har gått helt fint. 

Så kjenner jeg og folk som har latt vrna startet i bhg fra 1 års alderen, der barna har grinet masse. Så tror det kommer veldig an på barnet og hvordan barnehagen gjør tilvenningen. 

Jeg jobber i barnehage å ser dette ofte,så nei jeg trenger ikke komme med noen kilder.

Anonymkode: 8fe69...29c

[AnonymBruker]

De barna som strever med å få innpass og venner er først og fremst de barna med dårlig selvregulering. De som har vansker med følelsesregulering, som blir lett aggressive og sinte, som hyler og gråter bare de får et nei, som kun ser egne behov og styrer hele leken, de som slår i stedet for å prate. 

Har du barnet ditt hjemme i tre år har du en god mulighet til å skape et kompetent barn med god reguleringsevne. Speil barnets følelser, forstå og forklar, gi omsorg, kjærlighet og tolmodighet. Men vær og konsekvent, trygge rammer er også nødvendig. Så kommer vennskapene ofte på rekke og rad. 

Anonymkode: 76587...5a7

[stepbystep]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i barnehage å ser dette ofte,så nei jeg trenger ikke komme med noen kilder.

Anonymkode: 8fe69...29c

Eldre barn viser følelsene annerledes enn yngre barn, det vil ikke si at det er bedre for barna å begynne tidligere i bgh enn det er for eldre barn, bare fordi det er lettere for personalet. 

 

ngre barn reagere kanskje mer når de kommer hjem. Med feks. bli ekstremt klengete, vil plutselig ha pupp igjen, ekstremt behov for nærhet, eller motsatt at de blir totalt avvisende. Siden 1 åringer ikke har så mye språk så viser de det mer med kroppsspråket. 1 åringer er også lettere å distrahere. Men det betyr ikke at det er lettere for de små å begynne i barnehagen enn det er for de eldre! 

De eldre forstår kanskje mer hva som skjer og reagere der og da. Siden de har mer språk og er vanskeligere å distrahere så oppfatter personalet det som at det er vanskeligere for ungen å begynne i barnehagen da. Men det er ikke tilfelle! 

Det absolutte beste for barnet er å være hjemme med omsorgspersoner ( enten mor eller far) og hvis du hadde spurt ungen hva den ville, så hadde den garantert sakt at den ville være hjemme.  ( med noen unntak selvfølgelig) 

Jeg har jobbet i barnehage selv, og ungene står alltid å venter på slutten av dagen og spør når mamma eller pappa skal komme. Har ikke opplevd det motsatte. ( at feks. Barna vil i barnehagen i helgene) Foreldrene er den ultimate tryggheten for barna og det er det det skal være. 

[Puny]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet kommer fort innenfor når det begynner i barnehagen, så det hadde jeg ikke vært bekymret for.

Men du må være obs på hva du tilbringer dagene med dersom du skal ha barnet hjemme så lenge. Slik at barnet får utforske og utvikle seg. Dvs være ute på tur, lese og synge for barnet, leke med barnet osv.

Det er ikke nok å sitte i vogn på et handlesenter hele dagen...

 

Anonymkode: 77df8...244

Og ikke minst omgås andre barn! 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilvenning til barnehage er ofte mye verre når barnet begynner når han er så stor. Sønnen min begynte når han var 2 år å det angrer jeg veldig på! Sønnen min skreik mye å de klarte ikke roe han,så det ble til at de måtte sitte han i vognen sin for der følte han seg trygg.Sånn var det i flere månender dessverre. Å han hylskreik helt hysterisk når jeg skulle levere han i barnehagen i flere måneder. Tilvenning av mindre barn går som regel mye lettere.

Anonymkode: 8fe69...29c

Helt uenig. Mine begynte da de var hhv. 2 og 3. Hadde omtrent ikke tilvenning, begge var så man skulle trodd de hadde gått der hele livet, stortrivdes fra dag 1. Tror dette er individuelt, barnet ditt ville nok vært vanskelig uansett. Kan også hende barnehagen var dårlig på å få nye barn til å trives.

Anonymkode: 18f74...9bb

[Gjest Carina Maria]

Det blir opp til deg selv viss du har mulighet til og ikke ha barnet i barnehagen er det ikke noe problem. Jeg er hjemme med mitt barn og det er flere av mine venner som også har barn på samme alder som vårt barn og vi finner på mye sosialt sammen. Vi går på leke parken, vi går ut på tur sammen og vi drar i svømmehallen og vi er bevisst på at vi skal finne på noe med barna vår. Barnet vårt begynnere i barnet barnehage til høsten når barnet er 3 år for jeg ser viktighet av samvær og sosialisering med andre barn og derfor vil jeg at barnet skal være i barnehagen men jeg føler meg heldig som har fått lov til og vere hjemme så lenge. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tilvenning til barnehage er ofte mye verre når barnet begynner når han er så stor. Sønnen min begynte når han var 2 år å det angrer jeg veldig på! Sønnen min skreik mye å de klarte ikke roe han,så det ble til at de måtte sitte han i vognen sin for der følte han seg trygg.Sånn var det i flere månender dessverre. Å han hylskreik helt hysterisk når jeg skulle levere han i barnehagen i flere måneder. Tilvenning av mindre barn går som regel mye lettere.

Anonymkode: 8fe69...29c

Det kommer nok veldig an på barnet, for slik reagerte også min sønn, som begynte i barnehagen før han fylte året. Det tok flere uker før han åt i barnehagen, og det tok mange måneder før han roet seg hos en ansatt. Barnet mitt har i løpet av over halvannet år i barnehagen kanskje hatt to måneder hvor det ikke er store protester og (mye) skriking ved levering, også når vi har god tid ved levering.

Anonymkode: 5e459...88a

[Zienna]

Det er lenge siden det var slik at bare barna til dem "som ikke hadde muligheten for det", var i barnehage.  I dag er det heller tvert i mot. 

Barnehagenes tilbud er generelt kjempegodt i dag. Barna trives i samvær og lek med andre, og de lærer seg å omgås, hvilke "regler" som gjelder osv.  Når de begynner på skolen har de venner i klassen som kommer fra årene i barnehagen. 

Risikoen for at ditt barn vil "falle utenfor", spesielt sosialt, er stor dersom han/hun ikke skal i barnehage før 3 år.  Jeg hadde tenkt meg godt om, om jeg var deg. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, stepbystep said:

Eldre barn viser følelsene annerledes enn yngre barn, det vil ikke si at det er bedre for barna å begynne tidligere i bgh enn det er for eldre barn, bare fordi det er lettere for personalet. 

 

ngre barn reagere kanskje mer når de kommer hjem. Med feks. bli ekstremt klengete, vil plutselig ha pupp igjen, ekstremt behov for nærhet, eller motsatt at de blir totalt avvisende. Siden 1 åringer ikke har så mye språk så viser de det mer med kroppsspråket. 1 åringer er også lettere å distrahere. Men det betyr ikke at det er lettere for de små å begynne i barnehagen enn det er for de eldre! 

De eldre forstår kanskje mer hva som skjer og reagere der og da. Siden de har mer språk og er vanskeligere å distrahere så oppfatter personalet det som at det er vanskeligere for ungen å begynne i barnehagen da. Men det er ikke tilfelle! 

Det absolutte beste for barnet er å være hjemme med omsorgspersoner ( enten mor eller far) og hvis du hadde spurt ungen hva den ville, så hadde den garantert sakt at den ville være hjemme.  ( med noen unntak selvfølgelig) 

Jeg har jobbet i barnehage selv, og ungene står alltid å venter på slutten av dagen og spør når mamma eller pappa skal komme. Har ikke opplevd det motsatte. ( at feks. Barna vil i barnehagen i helgene) Foreldrene er den ultimate tryggheten for barna og det er det det skal være. 

Dette innkegget er jo ren synskkng, blottet for kompetanse. Du er i alle fall ikke pedagog eller faglært på noe vis.

1) Det beste for hva? For utviklingen? For trivselen? For trygghet? Og hvilke forutsetninger må være oppfylt for at barnet skal ha dernest hjemme? Det er ikke slik at en passiv forelder uten omgang med andre og med mye innesitting (som er tilfelle for d lekte kulturer der kvinner ikke går ut uten mannen) er bedre for barnet enn p være i barnehagen.

2) Baenehageansatte blir også tilknytningspersoner for barna, som dermed er i stand til å gi dem trygghet. Skremmende at du som har jobbet i barnehagen ikke har forstått det og den rollen du har.

4) Du fremmer en mening og flyet til «med noen unntak», hva er dette for noen unntak og hvordan forklarer du de? 

5) Unger lever i nået og vil ofte fortsette med det de gjør, om man henter veldig tidlig i barnehagen, feks midt på dagen, vil barnet ofte ikke gå, fordi de er i leken, moduset er å være i bhg og ikke «klare». 

6) At barna venter på foreldrene på slutten av dagen, betyr ikke at de ville vært med foreldrene hele dagen, men er mest sannsynlig fordi de er slitne, har fått masse stimuli, er mettet for dagen m og andre barn blir henter. Og at barna ikke nødvendigvis vil i barnehagen i helgene er jo fordi de har vært der hele uken og da trenger foreldretid. Du kan ikke tolke det som at barna alltid vil velge å være hjemme med foreldre fremfor å være med vennene sine i barnehagen, Mine barn savner barnehagen og vennene sine når vi har hatt lengre ferie og gleder seg til å komme tilbake. Alt handler om balanse.

7) Barb kommuniserer i alle aldere og en ettåring klarer å kommunisere når hun/han ikke har det bra. Oftestmed grøt, noen med stillhet. Men man ser at de ikke tar del i leken, ikke vil spise el a. Større barn har større forståelse av at noen er borte, de har begynt å utvikle fantasi og de har mer etablerte vaner og forventninger. 

Det er mange logiske grunner til at endringer er mindre dramatiske for en 1-åring enn en 3-åring. Dette forutsetter at barnehagen gjør jobben sin med å ha faste kontaktpersoner som møter og tar seg av barber i innkjøringsfase. 

I sum er det skremmende hvordan du tolker ting uten å se konteksten og trekker allmenne beslutninger basert på små biter av et større bilde uten forbehold. 

 

Anonymkode: ad900...13a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt uenig. Mine begynte da de var hhv. 2 og 3. Hadde omtrent ikke tilvenning, begge var så man skulle trodd de hadde gått der hele livet, stortrivdes fra dag 1. Tror dette er individuelt, barnet ditt ville nok vært vanskelig uansett. Kan også hende barnehagen var dårlig på å få nye barn til å trives.

Anonymkode: 18f74...9bb

Samme her. Eldste var 3 år når hun begynte å skled rett inn i barnehagen rutiner. Fikk fort venner og ble inkludert i gruppen fra dag 1. Tilvenningen var over på en dag. 

De to minste begynte da de var 17 og 16 mnd. Brukte en måned med korte dager og 2 uker med tilvenning. Mye gråt når vi gikk fordi de forstod ikke at vi kom tilbake. 

Eldste visste hva jobb var og at vi var der når hun var i barnehagen. Hun skjønte at vi kom tilbake. 

Det er nok enklere for barnehagen å tilvenne 1 åringer fordi de gir seg fortere. En 3 åring som på lik linje som en 1 åring som heller vil være sammen med foreldrene er vanskeligere å håndtere og krever mer. En 1 åring kan akseptere et gang. En 3 åring krever mere. 

 

Anonymkode: 36d2e...293

[AnonymBruker]

Jeg jobber også i barnehage, som pedagogisk leder. Har også egne barn. Tilvenning ved tre års alder kan for noen barn være vanskelig, og lett for andre. Akkurat som start ved ett års alder. Barn er forskjellige med ulike forutsetninger. Fordelen med å starte før fylte tre år er at de da får tilbringe tid på småbarnsavdelingen, hvor det som oftes er færre barn på avdelingen og flere voksne enn på storbarnsavdelingen. Jeg syns dere bør velge selv hva som passer for dere. En treåring har ulike behov enn en ettåring. Hadde jeg vært deg, ville jeg søkt om barnehageplass til opptaket i to års alder og heller takket nei til plassen dersom dere trives hjemme. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg vært hjemme med mitt barn til han var hvertfall to år gammel. 

Anonymkode: 1b788...81e

[AnonymBruker]

Kommer selvsagt an på både barnet og barnehagen, men et viktig poeng over her er at det kan være stor forskjell på småbarn og storebarns avdelingene. Jeg ville latt barnet begynne ved 2 år for å kunne gå et år på småbarna først hvor det ofte er et roligere tempo og flere voksne. På vår storebarnsavdeling er det mange flere krav til de små og ikke samme oppfølging, men da min begynte der var han allerede vant til barnehagen, han ble flyttet over med kjente barn og hadde hatt tilvenning til storebarna i et halvt år allerede. Begynte i bhg da han var 21 mnd 

Anonymkode: 29f52...404

[Scoops]

Jeg var hjemme i 3 år og ville ikke byttet det vekk med noe i verden.Tilvenningen i barnehagen gikk veldig fint