Ensomhet forsterkes i samvær med andre.

[AnonymBruker]

Ja, dette kjenner jeg på. 

Har en angst diagnose, og nå kommer depresjonen snikende. Later som jeg er glad sammen med andre men ingen vet de tyngste tankene. Føler meg utenfor overalt, og føler folk er falsk hyggelig (men kan være mine tanker som spiller meg et puss). Ingen gjør meg så glad lengre.. 

Har vurdert privat psykolog, men ikke turt å ringe enda.. Fler i samme båt? 

Anonymkode: 9fa2c...1b6

[BerntHulken]

Kjenner meg veldig igjen. Derfor er det best å være alene. Sosial omgang gjør meg bare nedfor.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg alltid mer alene enn når jeg er alene hvis jeg er sammen med folk som er svært ulik meg. Med de som er mer lik meg, føler jeg meg mindre alene. Men jeg tror du har en veldig urealistisk forventning til vennskap om du mener at andre skal gjøre deg glad: akkurat det er ditt eget ansvar.

Anonymkode: 23286...fb6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette kjenner jeg på. 

Har en angst diagnose, og nå kommer depresjonen snikende. Later som jeg er glad sammen med andre men ingen vet de tyngste tankene. Føler meg utenfor overalt, og føler folk er falsk hyggelig (men kan være mine tanker som spiller meg et puss). Ingen gjør meg så glad lengre.. 

Har vurdert privat psykolog, men ikke turt å ringe enda.. Fler i samme båt? 

Anonymkode: 9fa2c...1b6

Du er ikke blant riktige mennesker, du trenger å bytte miljø. Tankene dine har du bygd over lengre tid i feil retning. Det er mange årsaker til at det har blitt sånn. Men jeg tror det er viktig at du finner et bedre sted å bo og jobbe. Du bør flytte. Men du trenger voksne trygge mennesker rundt deg, uten dem så blir det vanskelig at du endrer et negativ spiral av tanke mønstre du har skapt. 

Du har aldri blitt elsket av dine foreldre? hvor mye betyr foreldrene for deg? hvis dem aldri har sagt jeg elsker deg eller har gitt deg varme og trygghet, så kan det være der det negative spiralet har startet.

Anonymkode: e88e3...8da