Lyver for å slippe sammenkomster og venninnebesøk

[AnonymBruker]

Jeg lyver ofte for å slippe og ha besøk eller finne på noe med venninner. Jeg bare synes det er et fryktelig ork, og dessuten trives jeg godt i eget selskap. Da kan jeg bestemme selv hva og når jeg må/skal gjøre noe. For eksempel løy jeg for en stund siden om at jeg var syk for å slippe å dra i bursdagsfest til en venn i klassen.

Likevel gjør dette meg litt trist. Jeg skulle ønske jeg var mer sosial og fant på mer sammen med venninner. Før fant vi på noe hele tiden, nå gidder jeg aldri (er 25 år nå). Det skal også sies at når jeg først finner på noe med venner, så synes jeg det er veldig hyggelig.

Jeg ber nesten aldri på meg besøk. Er redd vi bare skal sitte i sofaen og sture. Har en liten leilighet og det er ikke så mye å finne på her liksom.

Jeg lurer litt på om dette kan være et tegn på noe? Har lest litt om sosial angst, men føler ikke helt det stemmer da jeg stort sett trives sammen med andre mennesker. Det er bare at jeg heller foretrekker å være alene eller sammen med kjæresten. Det synes jeg egentlig er trist, for når jeg først har besøk/er på besøk er det jo hyggelig. Men ja... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c7e8c...1ba

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker også heller å være alene. Personlig så tvinger jeg meg selv til å delta de aller fleste gangene. Bursdager, venninnekvelder, kafébesøk, julebord osv, for plutselig sitter du der en dag og blir ikke invitert lenger, fordi du alltid er den som sier nei. Eller alltid er syk. Folk ser gjennom det. 

Anonymkode: f5e4b...831

[AnonymBruker]

Du er introvert. 

Jeg er også det, men har også behov for venner. Også er det jo stort sett mye hyggeligere å være sosial enn det man tror på forhånd. 

Anonymkode: fd1a4...2d1

[Scoops]

Kjenner meg veldig igjen..Orker som oftest ikke og være med på noe når de spør om noe,prøver da og finne på unnskyldninger for og slippe,og sjeldent jeg gidd og inviterer noen selv. Er veldig dumt,for jeg vet veldig godt at visst jeg blir med eller inviterer noen hjem så koser jeg meg som oftest veldig. Jeg har ihvertfall ikke sosial angst eller noe,men liker meg som oftest litt ufred etter lange dager på jobb og sånt

[AnonymBruker]

Jeg er litt samme som deg, men prøver å utfordre meg litt på det. Noen ganger handler det om å komme meg over den "kneika" som handler om at jeg synes det kan være litt slitsomt å være sosial og det kan bli et lite ork. Jeg har merket at når jeg sier nei noen ganger så angrer jeg senere. Det blir jo ofte mye bedre enn jeg hadde tenkt.

Andre ganger orker jeg bare ikke. Det kan være at jeg har hatt en lang dag med mye sosialt eller flere dager med mye sosialt og da er det noen ganger at jeg må ta en hvit løgn. Skriver jeg at jeg ikke orker fordi jeg er sliten eller noe så er det noen av de utadvendte spesielt som blir såret siden de ikke forstår hvordan jeg er.

Så du er nok introvert ja. Samtidig må man være litt sosial om man ønsker å beholde de vennene man har, men man kan styre litt hvor ofte og hvor mye det blir. Jeg blir i hvert gretten av å være sosial altfor ofte.

Anonymkode: 6a952...ff1

[AnonymBruker]

Bare et vennlig råd. Du burde finne ut hva dette bunner i. Jeg slet selv med angst tidligere, og blir senere ufør. Jeg sa ofte nei i denne perioden, men nå sitter jeg 40 år og er ensom som fy. Ikke en venn så for meg så var toget gått. Og nå kjenner jeg på hva ensomheten gjør med meg, den spiser meg opp. Så hvis det er at du liker eget selskap er jo det fint, men hvis du ikke er sikker på at du greier denne isolasjonen resten av livet så bør du gjøre noe med det. 

Anonymkode: 7cc37...f2c

[AnonymBruker]

Du går glipp av livet ved å si nei hele tiden. 

Anonymkode: 76409...406

[AnonymBruker]

Mange gode poeng her, og litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som tenker sånn.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er introvert. 

Jeg er også det, men har også behov for venner. Også er det jo stort sett mye hyggeligere å være sosial enn det man tror på forhånd. 

Anonymkode: fd1a4...2d1

Ja har også lest om introvert. Mange punkter stemmer, men det er noen som ikke stemmer. For eksempel er jeg veldig utadvendt når jeg først er ute med folk. Jeg er ikke sjenert eller tilbaketrukket. Det er bare at foretrekker heller å være hjemme (ja, dette gjør meg tilbaketrukket men ikke blant folk). Men det kan nok stemme at jeg er introvert til en viss grad.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare et vennlig råd. Du burde finne ut hva dette bunner i. Jeg slet selv med angst tidligere, og blir senere ufør. Jeg sa ofte nei i denne perioden, men nå sitter jeg 40 år og er ensom som fy. Ikke en venn så for meg så var toget gått. Og nå kjenner jeg på hva ensomheten gjør med meg, den spiser meg opp. Så hvis det er at du liker eget selskap er jo det fint, men hvis du ikke er sikker på at du greier denne isolasjonen resten av livet så bør du gjøre noe med det. 

Anonymkode: 7cc37...f2c

Takk for råd. Har slitt en del med angst, og er ennå ikke kvitt det. Muligens det kan ligge noe bak der. Hadde ikke mye angst når jeg var yngre.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du går glipp av livet ved å si nei hele tiden. 

Anonymkode: 76409...406

Dette. Det er dette som gjør meg trist. Likevel velger jeg å sitte hjemme. Noen ganger tenker jeg sånn "men det er jo dette jeg vil, være hjemme og kose meg. Det er vel ikke så ille?" men oftest tenker jeg sånn "jeg burde vært ute sammen med de andre og levd livet"

Synes dette er vanskelig.

TS

Anonymkode: c7e8c...1ba

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foretrekker også heller å være alene. Personlig så tvinger jeg meg selv til å delta de aller fleste gangene. Bursdager, venninnekvelder, kafébesøk, julebord osv, for plutselig sitter du der en dag og blir ikke invitert lenger, fordi du alltid er den som sier nei. Eller alltid er syk. Folk ser gjennom det. 

Anonymkode: f5e4b...831

Du har helt rett i det for slik gikk det med meg.. folk greide ikke å se forbi at jeg måtte si nei til det meste (alt) en periode og nå sitter jeg her 40 år og Viggo venneløs 💔😭

Anonymkode: 7cc37...f2c

[AnonymBruker]

Er akkurat på samme måten. 

Anonymkode: c6ca6...be2

[Gjest O.G.]

Hvis du sier nei til alle innbydelser og lyver hele tiden, så vil du på et tidspunkt stå der uten venner.

[Minya]

On 1/26/2019 at 4:08 PM, AnonymBruker said:

Ja har også lest om introvert. Mange punkter stemmer, men det er noen som ikke stemmer. For eksempel er jeg veldig utadvendt når jeg først er ute med folk. Jeg er ikke sjenert eller tilbaketrukket. Det er bare at foretrekker heller å være hjemme (ja, dette gjør meg tilbaketrukket men ikke blant folk). Men det kan nok stemme at jeg er introvert til en viss grad.

Anonymkode: c7e8c...1ba

Dette er en vanlig feil mange gjør, det å være introvert har ingenting med hvor sosial eller sjenert du er. Det har bare noe med hvor du tar energien din fra.
En introvert har behov for å ha alenetid, eller rolig tid sammen med partner for å lade opp igjen batteriene, mens en ekstrovert trenger liv og leven rundt seg for å klare å lade batteriene.

Jeg er selv ekstremt introvert, men jobber i butikk. Jeg er ei skravlebøtte av dimensjoner når jeg er på jobb, men når skiftet er ferdig går jeg inn i min egen verden med lyd på øra og hette over hodet.

Jeg trenger litt tid på meg hvis jeg blir bedt ut noe sted, og særlig hvis det er etter jobben det er snakk om, så orker jeg bare ikke.
Er det en frihelg ønsker jeg ofte å bruke den helga på å slappe av og kose meg, men har jeg fått litt tid på forhånd, så koser jeg meg gjerne ute hos venner i stedet og bruker søndagen på å slappe av.

[Djungelvrål]

Slutt å tro at du har en diagnose bare fordi du ikke gidder å henge med venner.  Du må gjerne holde på som du gjør, men da må du ta med i beregningen at du en dag ikke kommer til å bli med med på noen ting og mest sannsynlig miste vennene dine for alltid.  Folk slutter tilslutt å be deg med hvis du aldri vil noe.  

[AnonymBruker]

Å være introvert betyr ikke det samme som å være beskjeden av seg, sjenert eller innadvent som mange feilaktig tror. Jeg er en utadvendt og imøtekommende jente, som liker å være sosial 😊 Men jeg er også introvert, som betyr noe så enkelt som at alenetid er viktig for "å lade opp batteriene". 

Anonymkode: fd9d4...9a6

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. For meg handler det ofte om hva vi skal. Om folk vil ut og spise og bowle så kan det være vanskeligere enn å møtes hjemme hos noen og bare spille brettspill. Det er også enklere om jeg har bil, eller blir hentet. Å sminke seg hjelper meg også, er bortkastet å bli hjemme da😛

Jeg vil anbefale å presse deg selv til minst 1 sosial aktivitet i uka. Kanskje du vil øke til 2 ganger etter hvert. Men minst 1 gang i uka, hvor du passer på å rullere på alle du er glad i og ikke vil miste. 

Anonymkode: 07d6f...18b

[Gjest O.G.]

Jeg tror TS er deprimert.