Er det noe vits i å diskutere med bedrevitere?

[Gjest Gjesta]

Hva sier dere?

Når jeg oppdager at vedkommende jeg diskuterer/snakker med er en bedreviter så bare holder jeg kjeft (ok, muligens kommer jeg med en litt sarkastisk kommentar,..men så holder jeg kjeft :oops: )

Jeg gidder ikke bruke energi på folk som tror mer på seg selv enn på sannhet og ting som er bevist (f.eks ved statistikker,..)..

Hvordan takler dere bedrevitere? :klø:

[Laila]

Jeg blir fort engasjert,og hiver meg inn i det.

Jeg lar meg desverre provosere på slikt.Armer og bein går når jeg prøver å forklare.(til ingen nytte)

[Gjest gjest1]

Jeg gidder ikke å diskutere med bedrevitere. Det blir for dumt. Bedre å bare jatte med og pense samtalen over på noe annet

[Amarone]

Jeg vil egentlig ikke diskutere med bedrevitere, men jeg ender oftest med å gjøre det. Og enda verre: Desto mer irritert jeg blir, desto mer bedreviter blir jeg også. :oops:

[Gjest Anonymous]

Det at du kanskje vet mindre, betyr ikke at den andre er en bedreviter.

bedrevitende ~vitende a3 som tror en vet bedre.

Personen kan rett og slett ha rett (og i slike tilfeller er det du som er bedreviter, siden du tror du vet bedre om den andre personen).

Men enig at det er slitsomt å prate med bedrevitere, og iallfall kunnskapsløse bedrevitere. Men de er morsomme, da

[Gjest Anonymous]

Oi, gjesten over. Leste at du skrev at den bedrevitende trakk fram statistikk og slikt, men det var jo motsatt. Mye av det over gjelder derfor ikke lenger

[Gjest Gjesta]

Nei, da orker jeg ikke å diskutere. Jeg har truffet mange sånne .Best å holde kjeft eller jatte med da

[Gjest SumoBryter]

Nei, det er ikke vits, spesielt hvis de har rett

Men noen ganger kan jeg ikke la være...

[Sommerfugl]

Jeg klarer ikke gi meg. Blir fryktelig provosert og engasjert. Og mer og mer irritert når personen ikke klarer å gi seg til tross for at jeg har rett...

[Gjest Anonymous]

Hva sier dere?

Når jeg oppdager at vedkommende jeg diskuterer/snakker med er en bedreviter så bare holder jeg kjeft (ok, muligens kommer jeg med en litt sarkastisk kommentar,..men så holder jeg kjeft :oops: )

Jeg gidder ikke bruke energi på folk som tror mer på seg selv enn på sannhet og ting som er bevist (f.eks ved statistikker,..)..

Hvordan takler dere bedrevitere? :klø:

Hei Clea!

Første jeg tenkte når jeg leste dette - er at jeg ikke liker ordet 'diskusjon'. Er nok bare min egen definisjon av det som gjør det slik - men jeg har alltid syntes ordet lyder så 'negativt'

Det jeg liker minst ved ordet, er at det maner opp mot 'uoverstemmelser' - og at man 'skal' være 'uenig' ellers 'blir det jo ingen samtale?' :o

Når jeg ser debatt-programmer på tv f.eks - hvor 'ja' siden sitter (eksempelvis) med blå trøyer på den ene siden, og 'nei' siden sitter på motsatt side i grønne trøyer - så er jeg redd man gjør en stor feil. Da mener jeg 'samtalen' har et dårlig utgangspunkt.

Det ville være bedre om alle satt sammen - som 'likestillte'. For hva godt gjør det - dersom man går ut av lokalet med kun de samme tanker som man gikk inn med?

Ofte i politiske sammenhenger (f.eks.) kan man høre;

"Jeg lover dere - at vår mening i dag, vil være den samme om 1 år!"

:o

Slike mennesker vil ikke jeg stemme på. Jeg er litt 'redd' mennesker som tenker slik.

Det må være lov å forandre mening - å vokse videre.

Jeg liker (som deg) ikke ordet 'bedreviter' heller. Grunnen til at jeg ikke liker 'bedrevitere' er fordi de ikke er interessert i 'sannhet'. De 'tenker ikke selv' - de er bare interessert i å være 'uenig' - uansett formål.

Men det er bare min definisjon av en 'bedreviter'. For slik må definisjonen lyde synes jeg. For som en gjest påpeker her, så vil det ved noen tilfeller kunne være slik at en annen person vet bedre enn en selv, og jeg synes ikke nødvendigvis det gjør en person til en 'bedreviter'.

Videre synes jeg enhver samtale 'burde' starte med en definisjon av hva man skal samtale om. At alle parter er 'enige' før man går videre - for jeg tror svært mange (de fleste?) uoverstemmelser bunner i at vi ikke forstår hverandre. Det igjen leder til frustrasjon, som igjen (ofte) leder til sinne - som igjen leder til 'tap'. For det er det sinne er. Tap. Ingen vinner på å være 'sinna'.

'Sinnas' bestevenner er 'kranglefanter' og 'bedrevitere'. De har det ofte gøy sammen, og vokser seg store når de møtes.

Jeg synes også man må være veldig på vakt for 'spørsmål'. For det finnes 'gode' og 'dårlige' slike. 'Bedrevitere' og 'kranglefanter' er mestere i å 'lede' samtaler. De plukker opp 'svake' argumenter og bygger videre på disse. De sier ofte ting som:

"Du mener jo..." - "slike som deg..." og noen ganger bygger de på 'personlige' ting de vet rokkerer ved følelser, som for eksempel "din mors generasjon..."

Hva som helst for å få vippet oss av planken - og bli 'frustrerte', 'sinna' osv.. For da vet 'bedreviter' at h*n har vunnet. For ofte blir ikke 'bedreviter' sinna selv. De smiler, er hyggelige og opptrer 'rolig'. Ganske lurt egentlig - for desto 'roligere' de viser seg, jo mer 'frustrert' blir en, dersom man allerede er det.

Tidligere pleide jeg å ha dilla på 'Kinesics' eller 'kroppspråks-analyse'. Det er fascinerende saker. For man kan faktisk være 'bedreviter' i form av 'kroppspråk' også. Jeg tror dyktige slike kan kunsten å være begge deler. Her på kg har dette selvsagt ingen betydning.

For min egen del 'takler' jeg slike mennesker ved å være klar over ovenforstående, og dermed prøve å ikke 'miste hodet'. Respekt for andres mening er selvsagt også svært viktig. Og sist, men ikke minst - ved å prøve å være 'åpen' for argumentasjon annen enn min egen.

Jeg vet om et godt sitat ang. det å 'tenke', som er hentet fra Montaigne:

"I never met a man who thought his thinking was faulty."

Kansje det bunner i dette?

[Gjest Porselen]

Det kommer helt an på humøret, er jeg i godt humør så gidder jeg ikke å diskutere bare for å diskutere.

Er jeg i PMS-modus, eller bare "i-gi -faen-humør" så kan jeg godt hive meg uti og kverulere mot ...........

[Gjest Madeline]

Jeg klarer ikke gi meg. Blir fryktelig provosert og engasjert. Og mer og mer irritert når personen ikke klarer å gi seg til tross for at jeg har rett...

Kjenner meg igjen der.

[flowerpower]

Jeg har egentlig veldig lett for å engasjere meg i diskusjoner (og jeg synes ikke det er noe negativt ved ordet :-) ), og elsker både å argumentere med mine egne meninger og å provosere litt. Men, treffer jeg på noen som i utgangspunktet er "iltre" og jeg med en gang får et sterkt inntrykk av at vedkommende er en "jeg vet best"type,- da skygger jeg unna. Jeg traff faktisk et slikt menneske idag. Hun er meget påståelig, og jeg merker at energien min daler når hun setter igang. Da holder jeg som regel munn og lar henne holde på,mens jeg tenker mitt (og har det egentlig helt greit uten å misbruke energien ).

[Gjest Valhalla]

Enig!

Bedrevitere er slemme, det beste hadde vært om folk ikke sa seg uenig eller rettet på andres feil. Alles mening er like mye verdt, selv om den er feil!

[flowerpower]

Jeg synes vel ikke at de er slemme (kanskje heller veldig usikre??), men de suger ihvertfall energien min, og det ønsker jeg ikke å tillate.

[Gjest Valhalla]

Jeg synes vel ikke at de er slemme (kanskje heller veldig usikre??)' date=' men de suger ihvertfall energien min, og det ønsker jeg ikke å tillate. [/quote']

Nei nei de er slemme. De vet mer enn deg og har en sterk tro på seg selv. Dette er galt, du skal ikke tro du er noe!

[Gjest SumoBryter]

Jeg synes vel ikke at de er slemme (kanskje heller veldig usikre??)' date=' men de suger ihvertfall energien min, og det ønsker jeg ikke å tillate. [/quote']

Men hva er en bedreviter da?

Jeg føler slett ikke jeg er en, men jeg kan nevne mange jeg mener er det, men samtidlig så finnes det vel sikkert noen som mener jeg er det?

Er det slik at enhver som er uenig med deg er en bedreviter?

[Gjest Anonymous]

Morsomt å diskutere er det ikke det da? I en diskusjon vil vel alle argumentere for sin sak. Er det det du kaller å være bedreviter?

[Gjest synseren]

Gjest var meg :oops:

[Gjest GreenSky]

Jeg er en bedreviter. Men det er bare fordi jeg vet bedre.