Prokastinere meg ut av hele bachelorfristen

[AnonymBruker]

Sisteåret. Supermotivert for å gå ut å praktisere 2,5 års kunnskap i en relevant jobb.

Refresher Finn og NAV etter jobber oftere enn jeg åpner pensumbøkene (har ikke åpnet noen av de).

Sitter på en bacheloroppgave jeg lovte meg selv før jul at skulle være ferdig 2 måneder før fristen, og at jeg heller skulle ta tidlige skippertak i alle fag og heller bruke ledig tid på å søke jobb etterpå.

Vi har 2 andre fag der den ene har en løpende hjemmeeksamen som går right nå, men siden vi har flere uker på oss så har vi vel god tid.

Ofte pleier panikken og samvittigheten og ta meg igjen og jeg får startet sent og levert. Nå greier jeg ikke å starte å lese pensum. Føler meg litt lei, og rutinen som har gått i 2 år på at jeg alltid har lest hva som skal være i forelesninger uke-til-uke har forsvunnet.

Jeg sa til meg selv at jeg bare skulle lese 1 side i går, leste ingenting. Sier til meg selv at jeg utover dagen skal lese noen artikler. Jeg kan allerede si nå at det ikke skjedde på forhånd. Men jeg har jo noen frister, og oppgaver skal leveres.

Trodde ''Panic Monkey'' som det heter i prokastineringsteorien snart skulle dukke opp, men neida. Er det mange andre her som har prokastinert seg ut av hele innleveringsfristen og ikke har dårlig samvittighet engang?

Anonymkode: 69228...80e

[AnonymBruker]

Dette er hva jeg mener bak teorien panic monkey: 

 

Det som er fokus er at den dårlige samvittigheten og stresset ALDRI ser ut til å dukke opp her, lenger.

Anonymkode: 69228...80e

[AnonymBruker]

Er det virkelig ingen her som har prokastinert studieoppgaver i løpet av studietiden? Godt gjort!

Da ønsker jeg i hvert fall alle råd for hvordan man får en slik hverdag som dere har!

Anonymkode: 69228...80e

[AnonymBruker]

Morsom film, har sett den før, men har underholdende å se den igjen. Jeg skrev bacheloroppgaven i våres. Hadde 9 uker med kun skriving, ingen undervisning eller andre fag samtidig. Prokrastinerte noe så sykt. Panikken tok meg aldri. Jeg ventet og ventet. Fortalte medstudenter hvor lite jeg hadde gjort og forventet at reaksjonene deres skulle få meg i skrivemodus. Det er jo slik jeg har pleid å fungere... Men da skjedde det ikke. Fikk jobbet litt de to siste ukene, nok til at jeg fikk fullført oppgaven, og jeg fikk C, så greit fornøyd.  Men skjønner ikke helt hva som skjedde. 

Mitt råd til deg: Google "stryke på bachelor" les om andre som har strøket, og se om panikken tar deg.

Anonymkode: d9832...a91

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig ingen her som har prokastinert studieoppgaver i løpet av studietiden? Godt gjort!

Da ønsker jeg i hvert fall alle råd for hvordan man får en slik hverdag som dere har!

Anonymkode: 69228...80e

Nå har du stavet ordet feil 3 ganger. Det heter prokrastinering. Med "r" etter k'en.

Kanskje greit å få med seg når man vil slå om seg med fine ord.

https://snl.no/prokrastinering

Anonymkode: 29ef5...21a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå har du stavet ordet feil 3 ganger. Det heter prokrastinering. Med "r" etter k'en.

Kanskje greit å få med seg når man vil slå om seg med fine ord.

https://snl.no/prokrastinering

Anonymkode: 29ef5...21a

Du er skikkelig frekk!

Anonymkode: fdb96...a3d

[Gjest Linaria]

Jeg var akkurat slik da jeg skrev masteroppgaven. Jeg hadde sikret relevant jobb som jeg syntes var kjempeinteressant, og hadde null interesse for masteroppgaven. Jeg var helt utrolig lei av pensum og alt som hadde med studier å gjøre, og begynte ikke å skrive før det var en måned igjen av fristen. Jeg fikk vel en C, endte med B på mastergraden. Nå jobber jeg og ser meg aldri tilbake. Hvert ord jeg skrev gjorde vondt, det var helt forferdelig, men må du gjøre det, så får du det til! Det er ikke umulig og det er så deilig når du er ferdig!

[AnonymBruker]

I mitt case har jeg ikke fått jobb, og løsningen er å søke meg raskt inn på master (uten et kvart prosent motivasjon), for må jo få noe penger (Lånekassen) for å betale husleie hvis jeg går ut om et halvt år uten jobb. Så hvis jeg ikke får jobb, så blir jeg rent økonomisk tvunget til å studere mer. Men samtidig har jeg hodet der at jeg ''bør få/eller en menneskerett på å ha en jobb om 5 måneder''. Jeg ser for meg jobbe, jeg ser for meg betale ned studielånet og praktisere teori i praksis. Sannheten er at jeg ikke har jobb, ikke har skrevet et ord på oppgaven, ikke har lest pensum i de andre fagene vi har, og risikerer å stå med kun lån om 5 mnd.

Det er det som er litt merkelig: har alltid utsatt andre studieoppgaver før, men det fikk jeg dårlig samvittighet. Nå ''føler jeg'' ingenting.

Anonymkode: 69228...80e