Terapi for skilte foreldre

[AnonymBruker]

Det er 7 år siden vi gikk fra hverandre og vi har et barn sammen. Vi har en grei nok samværsordning og den funker for alle parter. 

Problemet er at vi i perioder har noen helt grusomme krangler, hvor beskyldningene og skjellsordene flyr.. Og det er detaljer som setter det i gang. Så er det rolig noen måneder før vi kriger igjen. 

Dette er så slitsomt at vi går nå til foreldreveiledning hos familievernkontoret, men der er jo fokuset å bli enig om praktiske ting rundt barnet osv og der er vi i utgangspunktet enig. 

Vårt problem er egentlig mellom oss og har lite med barnet å gjøre, vi har vært gjennom mye og med dette mye stygt, og dette er ting vi aldri har snakket ut om eller blitt ferdig med. Det har bare blitt kranglet om, så børstet under teppet. Vi setter i gang kriger over detaljer som andre dager ikke betyr noe og det er ingen tillit mellom oss. Men jeg føler at dette egentlig handler om meg og han, og ikke barnet. Vi bare bruker barnet som unnskyldning for å ha noe å krangle om. 

Jeg lurer derfor på om det finnes noe tilbud hvor jeg og far kan gå til terapi og greie ut og bli ferdig med alt grumset oss i mellom? Slik at vi kan komme oss til et punkt hvor vi kan jobbe med tillit, respekt og komme overens rett og slett? 

Det er overhodet ikke snakk om noe kjærlighet mellom oss eller å bli sammen igjen etc, men det er så mye hat mellom oss at det er giftig. 

Hvor kan man henvende seg for noe slikt og hva kaller man det? Blir jo liksom hverken parterapi eller megling. 

Anonymkode: d337f...511

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

De har familieterapi ved Modum Bad. Kanskje det kan være et alternativ?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

De har familieterapi ved Modum Bad. Kanskje det kan være et alternativ?

Kan man gå til familieterapi når man ikke er familie lenger? Vi er ikke sammen og kommer aldri til å bli det heller. 

Anonymkode: d337f...511

[AnonymBruker]

Dette kan dere snakke om på familievernkontoret.

Dere må bare være tydelige med terapeuten hva dere trenger hjelp til! 

 

Anonymkode: 7a1ef...aca

[Gjest BearMama]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man gå til familieterapi når man ikke er familie lenger? Vi er ikke sammen og kommer aldri til å bli det heller. 

Anonymkode: d337f...511

Dere er jo en familie selv om dere er skilt.

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen erfaringer med en slik situasjon? 

Anonymkode: d337f...511

[AnonymBruker]

Har du midler til å kunne gå til psykolog alene? Du kan ikke endre det som er vanskelig mellom dere, men det høres ut som du trenger å snakke ut om dette, og lære å mestre konfliktene. 

Anonymkode: abab1...190

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du midler til å kunne gå til psykolog alene? Du kan ikke endre det som er vanskelig mellom dere, men det høres ut som du trenger å snakke ut om dette, og lære å mestre konfliktene. 

Anonymkode: abab1...190

Jeg går allerede til terapi alene. 

Men vi har så mye hat og mistillit mellom oss og det går ut over vårt samarbeid og dermed vårt barn.

Anonymkode: d337f...511

[AnonymBruker]

10 timer siden, BearMama skrev:

Dere er jo en familie selv om dere er skilt.

Eh nei. Barnet har en mor og en far. Far har et barn, og mor har et barn. Men noe familie er de ikke. 

Anonymkode: bbb78...d74

[Gjest BearMama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh nei. Barnet har en mor og en far. Far har et barn, og mor har et barn. Men noe familie er de ikke. 

Anonymkode: bbb78...d74

Eh, jo. Man kan kalle det en familie selv om det er brudd. Om mor og far er villig til å ta familieterapi for barnets beste så de faktisk kan fungerer som en familie selv om de er skilt, så er man det en definerer som en familie. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, BearMama skrev:

Eh, jo. Man kan kalle det en familie selv om det er brudd. Om mor og far er villig til å ta familieterapi for barnets beste så de faktisk kan fungerer som en familie selv om de er skilt, så er man det en definerer som en familie. 

Jeg er enig med dere begge. Vi er begge i barnets familie så sånn sett er vi i familie, men hadde det ikke vært for barnet så hadde vi ikke vært i hverandres liv. 

Lurer bare på om vi er familie "nok" til å gå til familieterapi. 

Og det er dessuten ikke familien vi trenger å snakke om, men all driten mellom oss to voksne som vi aldri har blitt ferdig med. Vi trenger å komme til et punkt hvor vi aksepterer og respekterer hverandre som mennesker, slik at vi kan utelukkende fokusere på det som er viktig nemlig barnet. Vi trenger rett og slett hjelp til å avslutte "oss" på en skikkelig måte, 7 år etterpå..

Det er derfor jeg er usikker på hvilket kontor det blir mest rett å henvende seg til.. 

Anonymkode: d337f...511

[Gjest BearMama]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med dere begge. Vi er begge i barnets familie så sånn sett er vi i familie, men hadde det ikke vært for barnet så hadde vi ikke vært i hverandres liv. 

Lurer bare på om vi er familie "nok" til å gå til familieterapi. 

Og det er dessuten ikke familien vi trenger å snakke om, men all driten mellom oss to voksne som vi aldri har blitt ferdig med. Vi trenger å komme til et punkt hvor vi aksepterer og respekterer hverandre som mennesker, slik at vi kan utelukkende fokusere på det som er viktig nemlig barnet. Vi trenger rett og slett hjelp til å avslutte "oss" på en skikkelig måte, 7 år etterpå..

Det er derfor jeg er usikker på hvilket kontor det blir mest rett å henvende seg til.. 

Anonymkode: d337f...511

Mulig bare en vanlig psykolog? 

En som er objektiv og kan gi dere verktøyene dere trenger for å takle hverandre på en bedre måte?

Da tenker jeg at dere vil ha timer sammen, men også alene. 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med dere begge. Vi er begge i barnets familie så sånn sett er vi i familie, men hadde det ikke vært for barnet så hadde vi ikke vært i hverandres liv. 

Lurer bare på om vi er familie "nok" til å gå til familieterapi. 

Og det er dessuten ikke familien vi trenger å snakke om, men all driten mellom oss to voksne som vi aldri har blitt ferdig med. Vi trenger å komme til et punkt hvor vi aksepterer og respekterer hverandre som mennesker, slik at vi kan utelukkende fokusere på det som er viktig nemlig barnet. Vi trenger rett og slett hjelp til å avslutte "oss" på en skikkelig måte, 7 år etterpå..

Det er derfor jeg er usikker på hvilket kontor det blir mest rett å henvende seg til.. 

Anonymkode: d337f...511

Er eksen din enig i dette, ønsker han det samme som deg? Det er i så fall ganske uvanlig.

Uansett mener jeg familievernkontoret skal kunne tilby hjelp når problemene ødelegger for samarbeidet rundt barnet. Jeg vil tro de fleste vil anbefale at dere lar historie være historie og fokusere på barnet. Dere har ikke klart å bli enige om en "skyldfordeling" tidligere - så hvorfor nå? Noen ganger må man bare innfinne seg med at man er uenig og at man ikke får endret på andre enn seg selv. Begynner man å ønske den andre godt i stedet, være hverandres heiagjeng i stedet for å se etter tegn på det som kan gå galt (og går galt) så tror jeg også man finner mer ro i og med seg selv og i situasjonen. 

Anonymkode: 7695f...359