Bytter jobb hvert 2-3 år -flere som meg?

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt et mønster i min CV her, og skjønner godt at Evnt nye arbeidsgivere vil reagere. Saken er at jeg går så himla lei jobben etter 2-3 år -det skjer hver bidige gang (er sykepleier med videreutdanning). Hver gang er jeg sikker på at nå -endelig -har jeg funnet/fått jobben jeg skal bli i lenge. Og hver gang skjer det samme. Jeg brenner meg ut og går drittlei. (selv om jeg i noen av jobbene har vært åpen om det og fått prøve andre art.oppgaver etc -så blir jeg så lei at bare tanken på å komme til jobb er til å spy av. Så da ender jeg med å bytte jobb. (Og jeg som hater å være ny og ukjent og lider meg igjennom de første 3-4 med i "bli kjent" fasen)

Har forsøkt å finne ut hvorfor. For oppgavene er varierte, kollegaer er supre, ikke hverken for lett eller for vanskelig, ingenting som plager meg bortsett fra total mangel på lyst og motivasjon. Har ingen fravær (selv om gudene skal vite det frister med ssykemld, men selvsagt gjør jeg ikke det) og jeg får alltid meget gode referanser når jeg slutter (og kollegaer som oppriktig blir lei seg og savner meg når jeg har byttet jobb).

Så jeg forstår ikke HVORFOR jeg ALLTID brenner meg ut og blir så lei at jeg tilsatt må bytte jobb.. Har forsøkt å holde ut i håp om at det går over -men da blir det bare verre og verre til jeg nesten griner på vei til jobb. 

Nå er jeg der igjen.. Nåværende jobb var en "drømmejobb" i mitt hode da jeg startet for 3 år siden. Mange som er misunnelig på denne jobben jeg har. Jeg elsket den i 2 år, siste halvåret har det vært helt ekstremt tungt. Har forsøkt å finne ut hva som gjør det sånn. Men vet ikke annet enn at oppgavene oppleves pyton, og jeg teller faktisk minutter til arbeidsdagen skal bli ferdig -og lider meg igjennom hver vakt. 

Så nå er det på'n igjen med å se etter ny jobb. Men er så utrolig deppa over dette og har diskutert med flere kollegaer (nåværende og tidligere) -men ingen klarer helt å relatere seg til hvordan jeg føler det. Og det er ikke selve yrket -for jeg elsker jobben min som sykepleier. Det som er problemet er at jeg aldri klarer å lande et sted. (Og jeg kan ikke jobbe redusert pga økonomi)

Noen som kjenner seg igjen eller har gode innspill?

Anonymkode: d89a7...ea8

[AnonymBruker]

jeg har en bekjent som sliter med noe lignende; hun føler seg helt tom selv om hun trives på jobben. etter en lang samtale kom det frem at det var fritiden som tynget henne mest; hun kjedet seg. så nå skal hun selge huset sitt for å frigjøre mer kapital. kjøpe seg en liten to-roms,

og bruke mer penger på å oppleve ting, særlig reise. du burde kanskje se på helheten? ofte tror vi det er jobb, men kan være helt andre ting

Anonymkode: 23fce...577

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man har hatt jobben sin i noen år, og føler man mestrer den godt, er det ikke uvanlig at man ønsker større utfordringer. Mange (meg selv inkludert) ønsker kontinuerlig vekst, og at du etter noen år i jobben ønsker å bytte, kan ganske enkelt være et uttrykk for at du ikke lenger får utfordret/ utviklet/ brukt deg selv i tilstrekkelig grad i jobben.

Spørsmålet blir kanskje, MÅ du bytte jobb for å få til det, eller kan du få nye/ større/ mer utfordrende oppgaver der du er? Kan du få en annen (og mer spennende) stilling hos samme arbeidsgiver?

Hos min arbeidsgiver (finans) ses det positivt på med internt bytte, og vi har et stort indre stillingsmarked - nettopp fordi man ved interne skifter får bedre og mer helhetlig oversikt i bedriften. (Og så en liten disclaimer til slutt: det vil alltid være enkelte subkulturer hvor dette ikke er like kjærkomment, men i det store og hele er det slik)

Anonymkode: c79f3...357

[AnonymBruker]

Enig med den over. Jeg går også fort lei av jobben, jobbet på sengepost i 12 år da hadde jeg i flere år holdt på å spy så lei var jeg. Byttet jobb for 2 år siden, stortrives men kjenner at rastløsheten sniker seg på, da bruker jeg penger på å reise, veninne helger, konserter etc. Har innsett at jeg går lei som mange gjør uansett jobb, men at det ikke hjelper å bytte jobb hele tiden.

Anonymkode: 9d91b...b7a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen jeg og, bortsett fra at jeg ikke elsker jobben som sykepleier. Jeg har ofte følt trivsel og mestring, men samtidig noe som mangler og at jeg har et stort problem med å kalle meg selv som sykepleier. Jeg har byttet mye jobb, vært både sykepleier men og prøvd andre ting. Nå har jeg nesten jobbet et år som spl på denne plassen og kjenner det veldig godt i kroppen at jeg vil noe mer/annet. Samtidig ser jeg et mønster i min adferd og vet det ikke vil hjelpe å bytte jobb. Og jobben passer bra med familielivet jeg lever, og jeg trives egentlig bra. Min løsning er å begynne å studere til høsten, samtidig som jeg jobber. Kanskje noe helse-relatert men ikke nødvendigvis. Jeg tror dette vil stimulere mitt behov for utvikling og følelsen av å gjøre noe mer, utvide mine horisonter, uten å måtte gi slipp på denne jobben.

Anonymkode: a151b...cdf

[AnonymBruker]

TS her -takk for kloke innspill og svar. Litt usikker på hvordan jeg skal snu trenden min.. Er som sagt nå på nytt på jakt etter ny jobb -selv om jeg nå har en jobb jeg vet mange sykepleiere skulle gitt alt for å ha. Men jeg er så lei at jeg bruker fridagene på å grue meg til å gå på jobb, fordi oppgavene oppleves så ubeskrivelig tunge..

Som idag -sitter allerede å gruer meg til vakt mandag...

Anonymkode: d89a7...ea8

[AnonymBruker]

På 25.1.2019 den 18.55, AnonymBruker skrev:

jeg har en bekjent som sliter med noe lignende; hun føler seg helt tom selv om hun trives på jobben. etter en lang samtale kom det frem at det var fritiden som tynget henne mest; hun kjedet seg. så nå skal hun selge huset sitt for å frigjøre mer kapital. kjøpe seg en liten to-roms,

og bruke mer penger på å oppleve ting, særlig reise. du burde kanskje se på helheten? ofte tror vi det er jobb, men kan være helt andre ting

Anonymkode: 23fce...577

Fint svar, oppdaget dette selv i livet. At jobben tok for mye plass, er så bortkastet tid. Startet å reise endel, nå er jeg så nære å bare selge alt jeg har å bruke opp pengene på å reise. Kunne reist endel år med pengene jeg fikk for min leilighet. Så måtte jeg evt startet på nytt igjen om noen år, eller slå meg til ro et annet sted i verden. Når man er ute på tur vet man aldri hva som kan skje!

Anonymkode: 2208b...3a1

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn at jeg liker å være i bevegelse og utvikling, men nå er jeg på et sted hvor jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å komme videre. Er stuck alle veier (ingen utviklingsmuligheter) og det sosiale miljøet endret seg nylig, oppgavene er de samme hver dag og kjeder meg mye, så jeg trives vel ikke så godt uansett. Begynte for 3 år siden og har hatt et avbrudd med mammaperm.

Anonymkode: 7a0c0...000

[AnonymBruker]

Det er ingen hemmelighet nei at i fremtidens jobbdynamikk er det mer normalt å bytte jobb oftere (er det ikke 7 jobb-bytter i løpet av et liv vår Generasjon Z vil gjennomgå i følge forskningen?). Mer frilans og prosjektstillinger også, ja.

Anonymkode: bfa19...948