Gå til innhold

Skolevegring.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det andre her, som har barn som sliter med skolevegring? Og hva slags hjelp får dere? Er det noe som har hjulpet dere?

Er så fortvilet, har et barn på 11 år, som det siste året har slitt med skolevegring. Det går bedre i perioder, så kommer det ferier, og vi starter helt på nytt. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Skolen har prøvd å hjelpe med det de kan, han har gått i samtaler hos helsesøster, og vi er nå på BUP. Men der går det veldig treigt. Det er en til i klassen hans, som sliter med det samme. Barnet mitt har venner, og blir ikke mobbet. 

Anonymkode: ec640...693

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er sikkert ulikt fra kommune til kommune, men der jeg jobber er det kommunale retningslinjer når det gjelder skolevegring. Det er en slags handlingsplan der skolen skal kartlegge, også er det steg for steg hva som skal skje i slike saker. Etterspør noe sånt. Kanskje finnes det et tverrfaglig ressursteam ved din skole der helsesøster, sosiallærer, barnevern, PPT og evnt andre er med. Da kan saken drøftes der med dere og dere kan tenke lurt i lag. Ved vedvarende skolevegring er det vanlig her jeg jobber at eleven blir oppmeldt PPT. Ikke nødvendigvis for en utredning, men for å få støtte og hjelp til skolen i tilretteleggingen. Noen elever kan få eget grupperom de kan gå ut ved behov, komme inn før eller etter de andre, møtes av en trygg voksen om morgenen osv. 

Jeg tror jeg ville henvendt meg direkte til rektor, vært åpen om fortvilelsen og spør hva skolen kan hjelpe med. Sånn det er nå har ikke gutten din tilfredsstillende opplæringstilbud.

Ellers er det viktigste at dere finner årsaken til vegringen. Er det noe iboende hos gutten (angst f.eks) eller noe i miljøet rundt. Ofte er det begge deler. Skolen bør ha rutiner for hvordan de sjekker ut slike ting. Er andre ting enn mobbing som kan være gale her. F.eks en voksen han er utrygg på, et rom han ikke liker, noe han ikke mestrer osv osv. Prøv også å finn et mønster i vegringen; er det spesielle timer eller dager? Etter helg, ferier? 

Anonymkode: 67c9b...ae1

  • Liker 4
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert ulikt fra kommune til kommune, men der jeg jobber er det kommunale retningslinjer når det gjelder skolevegring. Det er en slags handlingsplan der skolen skal kartlegge, også er det steg for steg hva som skal skje i slike saker. Etterspør noe sånt. Kanskje finnes det et tverrfaglig ressursteam ved din skole der helsesøster, sosiallærer, barnevern, PPT og evnt andre er med. Da kan saken drøftes der med dere og dere kan tenke lurt i lag. Ved vedvarende skolevegring er det vanlig her jeg jobber at eleven blir oppmeldt PPT. Ikke nødvendigvis for en utredning, men for å få støtte og hjelp til skolen i tilretteleggingen. Noen elever kan få eget grupperom de kan gå ut ved behov, komme inn før eller etter de andre, møtes av en trygg voksen om morgenen osv. 

Jeg tror jeg ville henvendt meg direkte til rektor, vært åpen om fortvilelsen og spør hva skolen kan hjelpe med. Sånn det er nå har ikke gutten din tilfredsstillende opplæringstilbud.

Ellers er det viktigste at dere finner årsaken til vegringen. Er det noe iboende hos gutten (angst f.eks) eller noe i miljøet rundt. Ofte er det begge deler. Skolen bør ha rutiner for hvordan de sjekker ut slike ting. Er andre ting enn mobbing som kan være gale her. F.eks en voksen han er utrygg på, et rom han ikke liker, noe han ikke mestrer osv osv. Prøv også å finn et mønster i vegringen; er det spesielle timer eller dager? Etter helg, ferier? 

Anonymkode: 67c9b...ae1

Tusen takk for svar. 

Her føler jeg at det er jeg, helsesøster og lærer som er på team med sønnen min, så er det rektor og avdelingsleder som er mot oss. Helsesøster har bedt om PPT i 6 mnd nå, men de vil ikke. Rektor og avdelingsleder mener han bare må skjerpe seg, og komme på skolen. 

Han sliter med lett angst, tåler dårlig stress og endringer, er veldig følsom, livredd for å få kjeft. Har og Tourettes syndrom. Virker ut som skolen mener at dette skal jeg, og BUP fikse. Vi har jo hatt flere samtaler med han, og funnet ut litt hva skolen kan gjøre, og læreren hans er fantastisk, og har gjort en del, for at han skal få det bedre. 2 mnd før jul nå, gikk det veldig bra, men så er det 2 uker med ferie, så sliter vi igjen. 

Anonymkode: ec640...693

Skrevet

Hvorfor kontakter du ikke PPT selv?

Anonymkode: 9ccf3...ed1

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. 

Her føler jeg at det er jeg, helsesøster og lærer som er på team med sønnen min, så er det rektor og avdelingsleder som er mot oss. Helsesøster har bedt om PPT i 6 mnd nå, men de vil ikke. Rektor og avdelingsleder mener han bare må skjerpe seg, og komme på skolen. 

Han sliter med lett angst, tåler dårlig stress og endringer, er veldig følsom, livredd for å få kjeft. Har og Tourettes syndrom. Virker ut som skolen mener at dette skal jeg, og BUP fikse. Vi har jo hatt flere samtaler med han, og funnet ut litt hva skolen kan gjøre, og læreren hans er fantastisk, og har gjort en del, for at han skal få det bedre. 2 mnd før jul nå, gikk det veldig bra, men så er det 2 uker med ferie, så sliter vi igjen. 

Anonymkode: ec640...693

Du sier det blir verre etter ferie. Det er nok fordi han har fått slippe skolen og føler det som en belønning. Derfor blir det vanskelig hver gang det har vært pause. Det betyr at dere må bare være strenge og pushe han på skolen. Og jeg vet ikke om dere gjør dette - men hvis dere «belønner» vegringen med å la han få gjøre noe kos hjemme, som god mat, kosetur på kjøpesenter, macdonals, se hyggelige filmer hjemme i stedet, så husk at det vil gjøre skolevegeingen verre. Og det selv om tanken er god. Jeg mener ikke dere skal gi han straff for at han var umulig altså, men belønn heller ikke vegringen. Hvis du skjønner. Noen ganger må man også presses. Angst blir verre om man alltid unngår det skumle. Det ser du jo også på hva som skjer etter ferien. 

Anonymkode: 91e42...d9b

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier det blir verre etter ferie. Det er nok fordi han har fått slippe skolen og føler det som en belønning. Derfor blir det vanskelig hver gang det har vært pause. Det betyr at dere må bare være strenge og pushe han på skolen. Og jeg vet ikke om dere gjør dette - men hvis dere «belønner» vegringen med å la han få gjøre noe kos hjemme, som god mat, kosetur på kjøpesenter, macdonals, se hyggelige filmer hjemme i stedet, så husk at det vil gjøre skolevegeingen verre. Og det selv om tanken er god. Jeg mener ikke dere skal gi han straff for at han var umulig altså, men belønn heller ikke vegringen. Hvis du skjønner. Noen ganger må man også presses. Angst blir verre om man alltid unngår det skumle. Det ser du jo også på hva som skjer etter ferien. 

Anonymkode: 91e42...d9b

Han kaster opp, så stresset blir han for å gå på skolen, så han blir faktisk fysisk syk av det. De få gangene jeg har presset han til å gå, har jeg måtte komme og hente han, da han har kastet opp. 

Han får ikke noen form for belønning, ved å være hjemme. Ikke film, tv spill eller lignende da.

Anonymkode: ec640...693

  • Liker 3
Skrevet

Hei!

Har mye erfaring , men ingen mirakelkur, dessverre, står midt i det samme selv.  Men viktig å få med Ppt, jeg henviste selv etter å ha ventet i lang tid på skolen som ikke mente det var grunn til bekymring. 

Send meg gjerne pm hvis du trenger noen å dele fortvilelse med... 

  • Liker 1
Skrevet

Hva sier barnet selv?

Skrevet

Jeg sier det samme som er nevnt over her, få med flere på laget, kontakt ppt selv, her må alle jobbe på lag.

det er forferdelig slitsomt å stå i dette, og foreldre trenger også mye støtte! 

Klem til dere. 

Anonymkode: 038a2...691

  • Liker 1
Skrevet

Han har det nok verre på skolen enn han forteller dere. Det holdt på å ende tragisk for mitt barn før jeg forsto hvor ille det var. Vi prøvde alt det vi kunne og brukte ressursene som var tilgjengelige, men det var ikke nok for ingen av oss oppfattet hvor vanskelig barnet hadde det på skolen. Barnet selv klarte ikke å sette ord på alt. Vi kunne ha et barn for lite i dag, men var heldige. Først da dukket det opp ekstra ressurser og time på bup fikk vi i løpet av få dager. Det tok år før en normal skolehverdag ble etablert. Vi valgte bl.a. å flytte og det var det beste valget vi tok i vår situasjon. 

Anonymkode: 8d946...245

  • Liker 1
Skrevet

Jeg ville også sett på hva slags forhold barnet (ikke foreldrene) har til lærer. Er han trygg på vedkommende? Føler han at vedkommende gir han mestring?

Anonymkode: 09b83...15c

Skrevet

Det er ikke så mye rektor/ledelsen ved skolen kan gjøre, dessverre. Er selv lærer til en elev med skolevegring. Har vært på besøk og laget avtaler, henvist til PPT, bedt foreldrene henvise til BUP, kontaktet helsesøster m. m. Jeg får heller ikke mye støtte fra ledelsen. Bare beskjed om at foreldrene ikke kan kreve hjemmebesøk O. L. da det vil gå ut over undervisningstid og annet med de andre elevene. Da må eleven først få tildelt ressurser. De må jo tenke på helheten. Foreldrene tenker, selvsagt, mest på eget barn. Kontakt med psykolog og hjelp til foreldre må man ta ansvar for selv. Dette har ikke skolen noe med.

Det finnes egne programmer og skoler for elever med vegring i mange kommuner. Har du sett om det er noe der dere bor? 

Anonymkode: 95330...ebf

Skrevet

Jeg er mor til en jente på 12 som knapt har vært på skolen det siste året. Har dessverre ingen forslag til løsning, siden vi ikke har funnet den selv. 

Min erfaring er at et godt samarbeid med skolen er kjempeviktig. Ledelsen ved skolen må forstå at dette ikke er et problem som løses ved å presse gutten på skolen. Kan dere få hjelp av helsesøster og BUP til dette?

Skolen kan gjøre mye. De har plikt til å gi gutten tilpasset opplæring, får ikke barnet undervisning får det ikke oppfylt sine rettigheter. Skolen kan for eksempel bidra med assistent og alternativ undervisning. 

Ta kontakt med PPT direkte dersom skolen ikke vil. Hvis du ikke får skolens ledelse med på laget raskt, hadde jeg tatt kontakt med ansvarlig avdeling i kommunen. Hjelper ikke det hadde jeg tatt kontakt med Fylkesmannen som har tilsynsansvar. Uansett hva som skjer fremover må skolen på banen! 

Varme klemmer til dere! Jeg vet at det er en veldig tung situasjon å stå i. 

Anonymkode: ee22a...20a

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...