Foreldrene bruker alle pengene på seg selv. Hva syns du?

[AnonymBruker]

Dette er det sikkert delte meninger om. Men hva syns du, og hvorfor?

Jeg er i den situasjonen at jeg og broren min er voksne, med egne barn (under 10 år). Jeg sitter litt dårlig i det økonomisk etter en skilsmisse, og broren min har tatt utdannelse i flere år og sitter med et ganske stort studielån. Vi er derfor begge nødt til å leie bolig, og fremover er det  lenge til vi kan kjøpe våre egne boliger. Det er ganske hardt å spare den egenkapitalen som kreves, jeg estimerer ihvertfall fem år til. Jeg føler ofte på det at barna mine vil være store innen jeg får råd til det "permanente" hjemmet. Det er sårt, det var ikke dette som var planen, men nå har jo ikke ting blitt slik det var planlagt. Sånn er jo desverre ofte livet. Jeg føler også på at jeg betaler andre folks lån i form av husleie, istedenfor å betale ned på mitt eget og bygge meg opp økonomisk selv. Og jeg tenker at slik situasjonen er blitt, vil det bli vanskelig for meg å hjelpe mine egne barn led bolig også, når den tid kommer. Jeg håper jeg får det til, da, men hvis det tar for lang tid før jeg får kjøpt meg bolig selv, klarer jeg jo ikke det.

Jeg føler på usikkerheten rundt det å leie. Det at et leieforhold er usikkert, på den måten at det kan skje noe i andre folks liv som gjør at vi må flytte. Ting som er utenfor min kontroll. Jeg vil jo si at jeg leier ufrivillig, og opplever det som en stressende situasjon.

Så til sakens kjerne: Foreldrene mine begynner å nærme seg pensjonistalder. Og i fjor bestemte de seg for å selge huset. For å si det rett ut så fikk de litt over seks millioner for huset, og har ikke gjeld. Så da gikk de og kjøpte seg et annet hus til den prisen. En stor, flott villa, sikkert noe de har drømt om.

Foreldrene våre vet godt om situasjonen vår. Likevel var det ikke snakk om å f eks kjøpt et hus til 5,8 millioner, og kanskje hjulpet meg og broren min med 100.000 kr hver...? Å nei. Her får man ikke en femtilapp engang. Har aldri hverken blitt tilbudt eller mottatt noe som helst økonomisk støtte fra dem, aldri. Spurte dem om de kunne kausjonere for meg, for sikkerheten på egenkapitalen, rett etter skilsmissen. Det var nei. Broren min har også fått nei. Vi er begge ryddige økonomisk og i full jobb.

Jeg kan ikke hjelpe for å føle dette litt bittert. Jeg som har barn selv, forstår heller ikke tankegangen. Setter jeg meg i deres situasjon, vil jeg jo ikke at mine barn skal slite sånn som jeg har gjort, eller betale andre folks gjeld i form av husleier. Jeg vil jo selvfølgelig hjelpe dem å bygge seg opp selv. Jeg begriper ikke tankegangen. Jeg føler rett og slett at de er egoistiske.

Hva mener dere?

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

Nå tror jeg du blir hudflettet, TS  Det er strengt forbudt å håpe på økonomisk støtte etter vgs.

Men jeg skjønner deg litt, jeg. Når jeg blir eldre og huset er nedbetalt er en av tingene jeg gleder meg til å kunne spytte i litt for mine voksne barn. Jeg vet jo hvor dyrt og trangt det er i etableringsfasen.

Anonymkode: afc9f...cd1

[AnonymBruker]

Jeg mener du er fullstendig urimelig.

Dine foreldres forsørgerplikt opphørte da du var ferdig med videregående. La nå de nyte alderdommen og at de er gjeldfrie og står godt i det etter mange år med hard jobb. Og så får du og broren din selv ta økonomisk ansvar for egne valg i livet. 

Anonymkode: 7f05a...717

[AnonymBruker]

Og så har vi denne tråden. 

 

Anonymkode: 6d14d...e53

[AnonymBruker]

Altså. Det den jo lov å håpe på at foreldrene vil hjelpe deg litt, men å bli sur og bitter fordi de velger å bruke pengene på seg selv, etter mange år i arbeidslivet? 

Anonymkode: c9854...d21

[AnonymBruker]

Nå var det flere her som antar at foreldrene mine er hardtarbeidene folk. Faktum er at jeg har flere år i arbeidslivet enn dem allerede, da de er uføre. Hvis det skulle bety noe. De har rett og slett hatt flaks med vediøkningen, og eid huset veldig lenge. 

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes det er kjipt, situasjonen tatt i betraktning, men det er like fullt irrasjonelt. 

Anonymkode: 4de08...482

[AnonymBruker]

Jeg har det omtrent på samme måte selv. Men her har foreldrene mine fortsatt gjeld på boligen sin (de fikk oss barna da de var relativt unge). Jeg har ikke spurt dem om de kan være kausjonisten, for jeg vet jeg vil få et nei. Er også aleneforsørger, men jobber 100% og tjener rett over 500 000 i året. Jeg forstår for øvrig foreldrene mine litt siden de fortsatt har gjeld.

Men hadde de vært i dine foreldre sin situasjon, så hadde jeg faktisk spurt om de kunne vært kausjonisten. Hadde de sagt nei da, hadde jeg blitt ufattelig skuffet og lei meg. Jeg hadde nok ikke forventet at de skulle gitt meg penger i ren gave, men jeg hadde forventet at de stilte som sikkerhet for meg. Jeg har ryddig økonomi. 

Som sagt. Man vet man selv lett ville gjort det for sine egne barn, og da er det vanskelig å forstå seg på at sine egne foreldre ikke vil gjøre det samme. 

Anonymkode: ba9b1...254

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det omtrent på samme måte selv. Men her har foreldrene mine fortsatt gjeld på boligen sin (de fikk oss barna da de var relativt unge). Jeg har ikke spurt dem om de kan være kausjonisten, for jeg vet jeg vil få et nei. Er også aleneforsørger, men jobber 100% og tjener rett over 500 000 i året. Jeg forstår for øvrig foreldrene mine litt siden de fortsatt har gjeld.

Men hadde de vært i dine foreldre sin situasjon, så hadde jeg faktisk spurt om de kunne vært kausjonisten. Hadde de sagt nei da, hadde jeg blitt ufattelig skuffet og lei meg. Jeg hadde nok ikke forventet at de skulle gitt meg penger i ren gave, men jeg hadde forventet at de stilte som sikkerhet for meg. Jeg har ryddig økonomi. 

Som sagt. Man vet man selv lett ville gjort det for sine egne barn, og da er det vanskelig å forstå seg på at sine egne foreldre ikke vil gjøre det samme. 

Anonymkode: ba9b1...254

Ja, det er akkurat dette jeg har problemer med å forstå. At det står ikke på evnen, men på viljen.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og så har vi denne tråden. 

 

Anonymkode: 6d14d...e53

Ja, snakker om forskjellige verdener.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener du er fullstendig urimelig.

Dine foreldres forsørgerplikt opphørte da du var ferdig med videregående. La nå de nyte alderdommen og at de er gjeldfrie og står godt i det etter mange år med hard jobb. Og så får du og broren din selv ta økonomisk ansvar for egne valg i livet. 

Anonymkode: 7f05a...717

Syns du virkelig det? Da er vi jammen forskjellige. Jeg kommer ikke til å slutte å hjelpe barna mine når de blir atten år, bare fordi jeg ikke er pålagt det av staten. Jeg har fått dem av fri vilje, og ønsker faktisk å kunne hjelpe dem. Det gjør meg glad å se at de har det bra.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

Men foreldrene dine har jo vært gjennom lignende vel?? Er jo ikke akkurat normalt å ha alt økonomisk på strekk før nærmere pensjonsalderen?? 

Anonymkode: b0634...f37

[AnonymBruker]

Synes godt de kunne hjulpet deg. Det har mine gjort, og takket være dem bor datteren min og jeg i en fin leilighet. 

Jeg vil også hjelpe datteren min hvis jeg har mulighet. 

Anonymkode: 62861...39f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men foreldrene dine har jo vært gjennom lignende vel?? Er jo ikke akkurat normalt å ha alt økonomisk på strekk før nærmere pensjonsalderen?? 

Anonymkode: b0634...f37

Det er ingen som sier at de sksl kjøpe hus til oss. Det er snakk om å hjelpe ørlite grann sånn at vi har mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[Jolene]

Har du undetsøkt muligheten for startlån fra kommunen? Jeg vet at flere kommuner prioriterer barnefamilier.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes godt de kunne hjulpet deg. Det har mine gjort, og takket være dem bor datteren min og jeg i en fin leilighet. 

Jeg vil også hjelpe datteren min hvis jeg har mulighet. 

Anonymkode: 62861...39f

Ja, jeg føler meg jo litt urimelig oppi bitterheten, men samtidig, hvor mange kommer egentlig inn på boligmarkedet uten litt hjelp? Altså, man gjør jo det til slutt, men det er forskjell på å begynne som 20-åring, og å måtte bygge seg opp igjen nå som jeg drar meg mot 40 år.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jolene skrev:

Har du undetsøkt muligheten for startlån fra kommunen? Jeg vet at flere kommuner prioriterer barnefamilier.

Takk for godt råd. Jeg fikk avslag pga for høy inntekt. Men det kan jo være et tips til andre.

Ts.

Anonymkode: 554bd...b65

[AnonymBruker]

Jeg forstår dem ikke, hadde det vært meg hadde jeg kjøpt noe til 4 mill og gitt en mill til hvert barn (hadde kjøpt noe til 2 og hatt to mill. å leve av + 2 mill til ungene når jeg tenker meg om).

Ikke er jeg utpreget uselvisk og generøs heller, men når man kan hjelpe med minimal selvoppofrelse og det er egne barn så gjør man det i min verden. Hadde nesten forstått dem bedre om de hadde kjøpt noe for 2-3 mill for å kunne leve godt av testen de siste årene, men ikke når de blåser alt på en villa de ikke trenger. Selv i Oslo får man en helt ok bolig for to for 4 mill. 

Jeg har vært heldig og fått både kausjon og forskudd på arv fra foreldrene mine, har nesten nedbetalt bolig selv om jeg er alene med to barn. Slik kan jeg gi det videre til dem, arv etter mine foreldre vil nok for det meste gå rett til barna. Selvfølgelig kan man ikke forvente noe som helst, men jeg forstår ikke at ikke foreldrene ønsker å hjelpe. De tenker vel at dere arver dem, men da trenger dere jo ikke pengene (men kan hjelpe egne barn da).

Anonymkode: c415d...8fe

[Gjest BearMama]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det flere her som antar at foreldrene mine er hardtarbeidene folk. Faktum er at jeg har flere år i arbeidslivet enn dem allerede, da de er uføre. Hvis det skulle bety noe. De har rett og slett hatt flaks med vediøkningen, og eid huset veldig lenge. 

Anonymkode: 554bd...b65

Om de er ufør så har de ikke all verden sikkerhet for fremtiden

[Tanuki]

Skjønner deg godt, jeg har selv foreldre som er godt etablerte, begge tjener langt over gjennomsnittet, de har båt, hyttet osv. Selv er jeg alene med barn, med dårlig betalt jobb og leier mens jeg sparer til EK. MEN kunne ikke falle meg inn å forvente at foreldrene mine skal hjelpe meg. Det er ikke dems skyld at utdannelsen min er ubruklig her, og at jeg har relativt liten relevant arbeidserfaring etc etc. 

Dessuten lider jeg ingen nød i dagliglivet heller, ja det er ting jeg/vi ikke har råd til, men sånn er det, og jeg tar konkrete grep for at situasjonen skal bli bedre så fort som mulig. Det er ingen menneskerett å eie egen bolig, du får spare eller søke om hjelp fra husbanken.