Vi som holder den nye vekten..

[AnonymBruker]

...nede der den skal være etter diettperioden! 

Hvordan klarte du deg gjennom vektnedgangen, og har du noen gode tips til hvordan man opprettholder vekten og ny livsstil? Fortell gjerne om hverdagen med ny kropp!

For min del, var det helt snålt å ta en dusj i stad. Har slanket av ti kg siden september, men det er først i det siste at jeg virkelig ser forskjell. Og føler. Føltes som om jeg såpet inn en annens kropp, den var så liten😳😱 

Ellers er det veldig gøy å kunne bruke klær som ikke jeg kunne gå i før, feks dressbukser og trange gensere. Love it! 

Anonymkode: 38d51...a8e

[AnonymBruker]

Jeg har holdt vekta i over fire år nå (overskredet max-grense marginalt to ganger). Mine beste tips...

Det første er å legge om til den livsstilen man ønsker permanent, allerede mens man er på vei ned i vekt. Da er det kun mindre justeringer som skal til, man finner ut hva som fungerer for en selv, i virkeligheten, og man risikerer ikke å gå på en smell fordi man har savnet det man liker eller spist rar mat eller trent som en gal for å gå ned i vekt. 

Det andre er å veie seg hver dag, se på utviklingen over tid (ha is i magen), og ha målvekt i form av "soner" - feks når vekta holder seg under 56,5 skal jeg ikke endre noe, 56,5-57,5 tilsier at jeg skal tenke over om spising mellom måltidene har sklidd ut, over 57,5 betyr at jeg må kutte bevisst i lørdagsgodtet, og se gjennom matloggen om porsjonene har økt.

Det tredje blir dermed å planlegge og loggføre måltider (så detaljert som du liker og trenger, ikke mer). 

Det fjerde er å innse at vektmestring er en kode som må knekkes, men ikke et problem som er fikset en gang for alle. Det er stadig utfordringer, men utfordringer som du kan overkomme, og lære av. 

Min "nye" kropp er veldig behagelig, den føles fremdeles litt fremmed - å få tak i klær som sitter fint er en selvfølge nå, og jeg synes jeg ser "sunn" ut, men den største forandringen er hvordan jeg tenker og reagerer. Å sitte i sofaen og spise sjokolade hele dagen virker nærmest unaturlig, og jeg går en tur (eller bare hopper opp og ned) når jeg kjeder meg. Livet er lettere, men jeg er også blitt mye sterkere mentalt, og snillere mot meg selv.

Anonymkode: d260e...f28

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har holdt vekta i over fire år nå (overskredet max-grense marginalt to ganger). Mine beste tips...

Det første er å legge om til den livsstilen man ønsker permanent, allerede mens man er på vei ned i vekt. Da er det kun mindre justeringer som skal til, man finner ut hva som fungerer for en selv, i virkeligheten, og man risikerer ikke å gå på en smell fordi man har savnet det man liker eller spist rar mat eller trent som en gal for å gå ned i vekt. 

Det andre er å veie seg hver dag, se på utviklingen over tid (ha is i magen), og ha målvekt i form av "soner" - feks når vekta holder seg under 56,5 skal jeg ikke endre noe, 56,5-57,5 tilsier at jeg skal tenke over om spising mellom måltidene har sklidd ut, over 57,5 betyr at jeg må kutte bevisst i lørdagsgodtet, og se gjennom matloggen om porsjonene har økt.

Det tredje blir dermed å planlegge og loggføre måltider (så detaljert som du liker og trenger, ikke mer). 

Det fjerde er å innse at vektmestring er en kode som må knekkes, men ikke et problem som er fikset en gang for alle. Det er stadig utfordringer, men utfordringer som du kan overkomme, og lære av. 

Min "nye" kropp er veldig behagelig, den føles fremdeles litt fremmed - å få tak i klær som sitter fint er en selvfølge nå, og jeg synes jeg ser "sunn" ut, men den største forandringen er hvordan jeg tenker og reagerer. Å sitte i sofaen og spise sjokolade hele dagen virker nærmest unaturlig, og jeg går en tur (eller bare hopper opp og ned) når jeg kjeder meg. Livet er lettere, men jeg er også blitt mye sterkere mentalt, og snillere mot meg selv.

Anonymkode: d260e...f28

Enig med deg! Endelig er jeg nede i trivselsvekt, og for å være der må jeg veie meg hver dag. Teller kalorier fortsatt også. Skeier jeg ut en kveld er det viktig at jeg veier meg dagen etter og går tilbake til sunne rutiner. 

Anonymkode: 0838c...731

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg! Endelig er jeg nede i trivselsvekt, og for å være der må jeg veie meg hver dag. Teller kalorier fortsatt også. Skeier jeg ut en kveld er det viktig at jeg veier meg dagen etter og går tilbake til sunne rutiner. 

Anonymkode: 0838c...731

For meg er å skeie ut innimellom, en naturlig del av sunne rutiner.

(Jeg sluttet å telle kalorier et år etter at jeg nådde målvekt.)

Anonymkode: d260e...f28

[Thjelp]

Jeg praktiserer «alt men mindre» Har jeg veldig veldig lyst på en liten sjokolade på en mandag så spiser jeg den og er fornøgd, og kan da klare meg hele uken uten noe mer. Hadde jeg nektet meg selv denne biten så hadde jeg sprekt senere, eller endt opp med å spise to brødskiver for å kompansere og så sjokoladen etterpå ( mye unødvendige kalorier)

Jeg veide opp mye av maten og har derfor den dag i dag ganske god kontroll på mengde og kaloriinnhold. Og velger å fylle på med frukt og grønt. Jeg drikker også alltid et glass vann vis jeg tror jeg er sulten, er jeg fremdeles sulten, så spiser jeg, men ofte er det bare vannmangel faktisk. Og jeg spiser meg aldri vondmett lengre, spiser meg fornøgd mett og er jeg sulten igjen senere, spiser jeg litt mer.

Treningen er jeg dessverre litt sløv på, jeg rir aktivt, går mye, har en aktiv jobb og har akkurat begynt med yoga, så jeg har et moderat aktivitetsnivå. 

Jeg veier meg faktisk bare en gang i måneden, da vekten min varierer veldig, jeg kan holde opp til to kg i vann rett før mens, og (TMI!) avføring kan også ha en del og si 🙈🤣 Holder meg mest til målebånd og følelse

jeg er ikke helt vant til min nye kropp og merker at jeg ofte går tilbake til mine gamle klesstørrelser når jeg handler ( jeg var 33 i jeans, nå er jeg 27), og jeg blir alltid like sjokkert når jeg må ha en str XS og ikke L, men jeg merker den mindre og lettere. Om jeg trives bedre er en annen sak, tror jeg må snu om hjerne litt først og innse at jeg har gått ned og er definert som slank, og ikke bare se den slappe, trøtte jenta i speilet

Endret 24. januar 2019 av Thjelp

[AnonymBruker]

Helt enig i det med at man må innarbeide de nye vanene fra dag 1. Jeg loggførte bare måltider de første ukene, det gjør jeg ikke nå lenger - men har lært meg å følge et mønster på fire måltider og ett mellommåltid, der jeg passer på at ingenting er for kaloririkt og hvor porsjonene er relativt små. Nok til at jeg blir forsynt, men ikke stappmett.

Det kan kanskje høres ut som det er slit, og at det aldri tar slutt (husker i hvert fall jeg syntes det når jeg leste på KG før jeg klarte å gå ned i vekt selv), men det er faktisk ganske lett. Kroppen er glad og fornøyd for å endelig få god næring uten for mye sukker og junk, og om jeg skulle få lyst på en sjokolade en dag så er det helt ok. Men da justerer jeg litt dagen etter, og passer på totalmengden. Jeg fokuserer nå mer på hvilken følelse maten/godteriet gir meg (energi og nyyt, eller halvkvalm og daff?) enn før hvor målet var å bli stappa.

Anonymkode: 38d51...a8e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig i det med at man må innarbeide de nye vanene fra dag 1. Jeg loggførte bare måltider de første ukene, det gjør jeg ikke nå lenger - men har lært meg å følge et mønster på fire måltider og ett mellommåltid, der jeg passer på at ingenting er for kaloririkt og hvor porsjonene er relativt små. Nok til at jeg blir forsynt, men ikke stappmett.

Det kan kanskje høres ut som det er slit, og at det aldri tar slutt (husker i hvert fall jeg syntes det når jeg leste på KG før jeg klarte å gå ned i vekt selv), men det er faktisk ganske lett. Kroppen er glad og fornøyd for å endelig få god næring uten for mye sukker og junk, og om jeg skulle få lyst på en sjokolade en dag så er det helt ok. Men da justerer jeg litt dagen etter, og passer på totalmengden. Jeg fokuserer nå mer på hvilken følelse maten/godteriet gir meg (energi og nyyt, eller halvkvalm og daff?) enn før hvor målet var å bli stappa.

Anonymkode: 38d51...a8e

Synes dette er verdt å merke seg. Mens jeg slet med mat og vekt, så jeg på det å spise faste måltider, og å tenke over hvor mye jeg spiste, som et ork, og så kjedelig, da ville jeg heller være feit! Og samtidig som jeg mente at å spise sjokolade var galt, tenkte jeg at når jeg nå engang spiser sjokolade, så får jeg bare la det stå til og spise så mye jeg kan. Jeg tenker helt annerledes nå. Jeg vet at jeg ikke sulter ihjel om jeg ikke blir stappmett. Jeg vet at ingen andre enn jeg spiser opp godteriet i skapet mitt. Jeg vet at butikkene åpner igjen.

Anonymkode: d260e...f28

[^^Belle^^]

Jeg har holdt vekten min nå i...4 år eller deromkring. Og jeg er en av dem som må kjempe en mental kamp med meg selv nesten hver dag. Regner med at jeg alltid kommer til å ha det sånn, fordi...jeg bare er sånn.  

Vektnedgangen min var sunn, og en del av en ny livsstil, men allikevel sliter jeg. Jeg vil spise mye, jeg vil spise junk, jeg vil spise ALT. Den objektive delen av hjernen min veeeet jo at dette ikke er bra for meg, og at jeg føler meg hundre ganger bedre når jeg holder meg unna sånt - og stort sett klarer jeg det altså - men det iboende avhengighetsgenet mitt er så himla sterkt. Og det er jo det det er. Jeg er en person som blir avhengig av ting veldig lett. Takk og lov for at jeg ikke rota meg borti narkotika da jeg var yngre for å si det sånn. Men ja, mat var (og er fremdeles) en avhengighet for meg, og jeg må virkelig jobbe med meg selv for å for eksempel ikke forsyne meg med porsjon nr 2, uansett hvor mye jeg vet at den kommer til å føle meg altfor stappa og mett, og at jeg da kommer til å ha dårlig samvittighet resten av dagen. Jeg er ikke en person som kan spise litt av noe, det er enten alt eller ingenting. Og da faller valget ofte på ingenting. (Har ikke spist chips på veldig mange år for eksempel.)

Så her har dere motstykket, folkens. Det ingen som er på vei nedover vil høre. Ynnsjyll.  

[AnonymBruker]

Jeg har holdt vekten i tre år, og det aller viktigste for meg har vært å erkjenne at dette er noe jeg alltid må passe på. Det er vel her jeg har feilet tidligere. Har gått tilbake til det kostholdet som gjorde meg overvektig i utgangspunktet etter slankekurens "slutt". I tillegg har syns synd på meg selv fordi det er urettferdig at jeg ikke kan spise hva jeg vil som naturlig slanke venninner, og hvilt meg selvbedraget om at jeg bare er ment å være overvektig. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en "mental kamp" som ^^Belle^^ , men det vil alltid være noe jeg må kontinuerlig jobbe for. For å forbli slank må jeg passe på. Sånn er det bare. Og heller det enn "å slappe av og spise det jeg vil" = være tjukk igjen. 

Rent praktisk så gjør jeg mye av det samme som andre som har svart. Jeg veier meg regelmessig, og dersom jeg har gått opp mer enn 2 kg så strammer jeg inn. Jeg lar aldri 2 kg bli til 10 som tidligere. Da begynner jeg å telle kalorier i et par uker til jeg er nede igjen der jeg skal være. Ellers har jeg ingen restriksjoner på kostholdet, men spiser bare godteri og kaker i spesielle anledninger. Kjøper det aldri inn. Har vent av kroppen til å like sukker, og søte frukter og bær har mer enn nok sødme for meg nå. Merker jeg fort blir kvalm av kake når jeg spiser det så sjeldent. 

Trening er ikke det viktigste for å holde vekten, men for meg så hjelper det mye mentalt å komme seg ut på trening.

Anonymkode: 9396c...f0a