Helsefag som voksen.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 23 som aldri ble ordentlig ferdig med VGS. Jeg har hele livet vært opptatt av helse og omsorg, og har bare helsepersonell i familien, men alltid vært litt redd for jeg har feks ikke ønske om å jobbe på sykehus. La derfor vekk helse på hylla.

 

I området hvor jeg bor trenger de alltid helsefagarbeidere. Jeg har hatt en samboer siden jeg var 18 og vi har det fint og kommer nok til å bo her i mange år til. I tillegg har jeg undersøkt mer hva som innebærer å være en helsefagarbeider fremfor feks sykepleier. Jeg vil gjerne ta sykepleien en gang i fremtiden, men akkurat nå føler jeg meg ikke klar for det.

 

Det er en VGS like i nærheten med helsefag og der har jeg nå søkt. Jeg er bare litt redd, da jeg er nødt til å jobbe oppimot 80% ved siden av skole for å få råd til å bo, selvom samboer også har jobb. Jeg er relativt skoleflink (gikk ut fra 1. klasse vgs studiespes. med 4,9 i snitt) og mange fag trenger jeg neppe å ta igjen. Er det overkommelig tenker dere? Jeg skal på et intervju til uka som BPA bare et par hundre meter fra hvor jeg bor, da får jeg jo nærmest praksis i det jeg utdanner meg som også.  

Anonymkode: 26663...7ab

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er så mange fag, går det nok helt fint. Det blir sikkery litt jobb, men det klsrer du. Og det hjelper jo at det du skal lese om blir direkte relevant i jobben du har, da blir det nok enda mer interessant, og lett å huske. 

Anonymkode: 2de9e...324

[AnonymBruker]

Når det er sagt, ville jeg nok anbefalt å ta sykepleien med en gang, om du virkelig vil ta sykepleien seinere. Er så mye lettere å være student når man er ung og ikke etablert, og bare gjøre hele utdannelsen ferdig når man først er i gang. I min erfaring. Du har jo tydeligvis tenkt gjennom dette, så regner med du har tatt det beste valget for deg. Er selv voksen student nå, som omskolerer meg. Skulle ønske jeg slapp skole nå, og heller hadde valgt riktig utdannelde første gangen Forpliktelsene og utgiftene blir ikke mindre som enda mer voksen akkurat. Men det er også fint å ha litt erfaring bak seg.

Anonymkode: 2de9e...324

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️ ja, for meg er det verste nå utgifter. Huslån (leilighet) med samboern, har et minimumsbudsjett på 8500kr/mnd men da er ingenting unødvendig tatt i betraktning (som klær, sko, sminke eller en eneste tur på kino eller en fest feks). Blir fort veldig sliten, men er i grei fysisk og psykisk form likevel. Med helsefag vet jeg at jeg går på skole for å bli helsefagarbeider, mens tidligere gikk jeg på skole for å bli hva-som-helst og det i seg selv er stressende og demotiverende. Med helsefag ser jeg hva jeg kan gjøre videre og hvordan fremtiden min kan bli og det liker jeg! 😄 Er bittelitt for skolehverdag med 16åringer etc, men det går seg vel til. Selv om jeg er uhyre ung har jeg også mye mer voksent ansvar enn noen av de jeg går i klasse med evt, så jeg trenger jo ikke å uroe meg for noe sosialt, jeg vil bare ikke være sær og rar 😛 

 

Men nå har jeg søkt i det minste, i verste fall har jeg prøvd  

Anonymkode: 26663...7ab

[Duff]

Jeg synes du skal ta sjangsen nå hvis du får skoleplass. Du kommer til å angre senere på det hvis du ikke prøver. Ikke la penger stå i veien før det aldeles ikke går. Skulle det bli for tøft med jobb og skole så tar du det der og da, ikke på forskudd. Utdannelse er viktig for fremtiden.