Kjenner ingen med Asperger som har det bra.

[AnonymBruker]

Vet om et par med as, og de er konstant frustrert over seg selv. De får sammenbrudd etter å ha vært på jobb. De blir frustrert fordi de ser ting på en annen måte. Jeg er under utredning og fyller dessverre opp kravene, men den er svak. Jeg har folkeskikk. Jeg bare sliter med hvordan holde i gang en samtale eller i det hele tatt gidde å ta kontakt. Men jeg har likevel en angst for at jeg gjør rare ting uten at jeg er klar over det. 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne med asberger som har det bra, så det går an

Anonymkode: cdf9d...eb2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei venninne med asberger som har det bra, så det går an

Anonymkode: cdf9d...eb2

Men oppfører hun seg normalt? 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men oppfører hun seg normalt? 

Anonymkode: 1ee3f...d27

Hva anser du som normalt da?  For det tror jeg du må tenke litt over. Alle mennesker oppfører seg ikke likt, langt ifra. Hvis du snakker om samfunnets normer, så ja, hun følger dem.

Hun er ufør og er ikke i jobb, men rundt oss venner er hun som hun alltid har vært. Kjente henne lenge før hun fikk diagnosen, og jeg tenkte aldri at det var noe "galt" med henne. 

Anonymkode: cdf9d...eb2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva anser du som normalt da?  For det tror jeg du må tenke litt over. Alle mennesker oppfører seg ikke likt, langt ifra. Hvis du snakker om samfunnets normer, så ja, hun følger dem.

Hun er ufør og er ikke i jobb, men rundt oss venner er hun som hun alltid har vært. Kjente henne lenge før hun fikk diagnosen, og jeg tenkte aldri at det var noe "galt" med henne. 

Anonymkode: cdf9d...eb2

Ok. Hun er ufør. Det er alltid noe slik med de som har asperger. 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en med Asperger, men hun fikk diagnosen i voksen alder, og hun nekter for at hun har det. Hun sliter mye med depresjoner, og søvnløshet, og så sliter hun litt med det sosiale. Men man blir jo ikke annerledes før eller etter en diagnose, så selv om du får en diagnose nå, så betyr det jo ikke at du blir en annen person enn det du har vært, så hvis du har det bra, så kommer du sikkert til å ha det bra etterpå også. 

Anonymkode: 22698...bfa

[AnonymBruker]

Sønnen til ei jeg kjenner med asberger løper naken rundt i hagen så naboene ser. Han går på ungdomsskolen.. å så snakker han østlending uten å være derifra. (For mye tv?) ser for meg han kommer til å slite når han blir eldre

Anonymkode: 3b2f6...bac

[AnonymBruker]

Jeg ble diagnostisert med Asperger syndrom i voksen alder av en psykolog som forsøkte å presse på meg uføretrygd. I dag er jeg fulltidsstudent og selvstendig næringsdrivende. Jeg har ikke et veldig stort sosialt nettverk, men jeg har de siste årene jobbet for å bli mer sosialt komfortabel, og jeg har en håndfull med gode venner. Selvfølgelig har jeg mine ting jeg sliter med, men hvem har ikke det? Alt i alt har jeg det bra og fungerer godt i hverdagen. Så joda, vi finnes  

Anonymkode: c9949...c69

[AnonymBruker]

Ironisk nok ville en med asperger kanskje hatt problemer med eller forestillinger mot å kategorisere seg selv som «en som har det bra», fordi dette er nevrotypisk kodespråk for mange av dem. Hva er egentlig å ha det bra? 

Anonymkode: 77858...9cd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en med Asperger, men hun fikk diagnosen i voksen alder, og hun nekter for at hun har det. Hun sliter mye med depresjoner, og søvnløshet, og så sliter hun litt med det sosiale. Men man blir jo ikke annerledes før eller etter en diagnose, så selv om du får en diagnose nå, så betyr det jo ikke at du blir en annen person enn det du har vært, så hvis du har det bra, så kommer du sikkert til å ha det bra etterpå også. 

Anonymkode: 22698...bfa

Akkurat slik er jeg. Jeg bare lurer på hvor mye det kommer til å være til hinder. Jeg møter samme problem hver gang jeg prøver noe nytt. Altså, det kommer nye folk inn i livet mitt i forbindelse med ny jobb eller hva som helst. Det blir alltid misforståelser, og jeg er oftest den som ender som taper uansett. Jeg er annerledes samme faen hva jeg gjør. Hvordan komme seg vekk fra dette? 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat slik er jeg. Jeg bare lurer på hvor mye det kommer til å være til hinder. Jeg møter samme problem hver gang jeg prøver noe nytt. Altså, det kommer nye folk inn i livet mitt i forbindelse med ny jobb eller hva som helst. Det blir alltid misforståelser, og jeg er oftest den som ender som taper uansett. Jeg er annerledes samme faen hva jeg gjør. Hvordan komme seg vekk fra dette? 

Anonymkode: 1ee3f...d27

Da inneholder tingene du prøver en del elementer (nye folk, misforståelser) som du egentlig burde luket ut eller modifisert underveis. Du kan stange hodet mot en murvegg hele livet uten å knuse den. Da er det en idé å velge en annen vei. 

Anonymkode: 77858...9cd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da inneholder tingene du prøver en del elementer (nye folk, misforståelser) som du egentlig burde luket ut eller modifisert underveis. Du kan stange hodet mot en murvegg hele livet uten å knuse den. Da er det en idé å velge en annen vei. 

Anonymkode: 77858...9cd

????? Hva skal jeg luke ut?

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

????? Hva skal jeg luke ut?

Anonymkode: 1ee3f...d27

Tingene i hverdagen som gjør deg ulykkelig.

Anonymkode: 77858...9cd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tingene i hverdagen som gjør deg ulykkelig.

Anonymkode: 77858...9cd

Det er aspergersen som gjør meg ulykkelig!  Gidder ikke gi opp karriere og drømmer fordi jeg har den. Men mulig det er det jeg må. For ikke -aspie vennene mine kommer seg frem, mens jeg er kronisk nybegynner eller aldri før interesse eller napp. Det må da være noe da?! 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[Millimani]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet om et par med as, og de er konstant frustrert over seg selv. De får sammenbrudd etter å ha vært på jobb. De blir frustrert fordi de ser ting på en annen måte. Jeg er under utredning og fyller dessverre opp kravene, men den er svak. Jeg har folkeskikk. Jeg bare sliter med hvordan holde i gang en samtale eller i det hele tatt gidde å ta kontakt. Men jeg har likevel en angst for at jeg gjør rare ting uten at jeg er klar over det. 

Anonymkode: 1ee3f...d27

Hvorfor er de konstant frustrerte over seg selv? Hvordan vet du at det er konstant? Jeg har Asperger selv, fikk diagnosen 17 år gammel. Jeg er i jobb mellom 40 og 50% med en liten uføretrygd ved siden av. Jeg har mest sosiale vansker, og vennekretsen jeg hadde i barndom og ungdom er ikke lenger. Men jeg har støttekontakt og familie, ellers trives jeg jo best i eget selskap  Jeg har også hva jeg selv mener er normal folkeskikk, selv om jeg kan "utagere noe" hvis ting ikke blir som jeg er forberedt på. Da er det godt å ha et sted å trekke seg tilbake til alene, hvis mulig. Jeg kan ta ting personlig og bokstavelig. Men jeg skjønner spørsmålet "kan du ta ut av oppvaskmaskina?" Andre med AS må kanskje bli spurt: "Kan du ta ut av oppvaskmaskina nå?"

 

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Ok. Hun er ufør. Det er alltid noe slik med de som har asperger. 

Anonymkode: 1ee3f...d27

Ikke alltid! Mange klarer seg fint til tross for at de sliter. Det blir ikke verre enn hva man gjør det til selv

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er aspergersen som gjør meg ulykkelig!  Gidder ikke gi opp karriere og drømmer fordi jeg har den. Men mulig det er det jeg må. For ikke -aspie vennene mine kommer seg frem, mens jeg er kronisk nybegynner eller aldri før interesse eller napp. Det må da være noe da?! 

Anonymkode: 1ee3f...d27

Du gidder ikke gi opp, skriver du. Hvorfor skulle du gi opp bare fordi du får diagnosen? "Kronisk nybegynner...?" Du har vel vært deg selv hele livet, så fortsett å være det!

[AnonymBruker]

For min del er det diagnosene jeg har i tillegg til AS diagnosen, som har kommet som følge av at jeg har AS. 

Anonymkode: 9ab1f...4ff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Millimani skrev:

Hvorfor er de konstant frustrerte over seg selv? Hvordan vet du at det er konstant? Jeg har Asperger selv, fikk diagnosen 17 år gammel. Jeg er i jobb mellom 40 og 50% med en liten uføretrygd ved siden av. Jeg har mest sosiale vansker, og vennekretsen jeg hadde i barndom og ungdom er ikke lenger. Men jeg har støttekontakt og familie, ellers trives jeg jo best i eget selskap  Jeg har også hva jeg selv mener er normal folkeskikk, selv om jeg kan "utagere noe" hvis ting ikke blir som jeg er forberedt på. Da er det godt å ha et sted å trekke seg tilbake til alene, hvis mulig. Jeg kan ta ting personlig og bokstavelig. Men jeg skjønner spørsmålet "kan du ta ut av oppvaskmaskina?" Andre med AS må kanskje bli spurt: "Kan du ta ut av oppvaskmaskina nå?"

 

Ikke alltid! Mange klarer seg fint til tross for at de sliter. Det blir ikke verre enn hva man gjør det til selv

 

Du gidder ikke gi opp, skriver du. Hvorfor skulle du gi opp bare fordi du får diagnosen? "Kronisk nybegynner...?" Du har vel vært deg selv hele livet, så fortsett å være det!

Ja og jeg er ikke lykkelig. Er nederst på stigen hele tiden blant mine venner. Føler meg som et halvt menneske hele livet. Blir super stresset av ting andre takler fint. 

Anonymkode: 1ee3f...d27

[AnonymBruker]

Jeg er mann med Asperger og ADHD. Er ufør og skulle ønske jeg var "frisk", men livet går greit. Har ikke noen ordentlige vennskap, men jeg har uansett ikke et stort sosialt behov. Chatter litt på kvinneguiden og det er egentlig nok for meg.

Anonymkode: 1cb1e...ba1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For min del er det diagnosene jeg har i tillegg til AS diagnosen, som har kommet som følge av at jeg har AS. 

Anonymkode: 9ab1f...4ff

Postet før jeg skrev ferdig. Det er de ekstra diagnosene som gir meg størst utfordringer. AS har jeg lært å leve med, selv om det medfører utfordringer det også. Likevel, jeg sliter på et slikt nivå at jeg er ufør. 

Anonymkode: 9ab1f...4ff

[AnonymBruker]

Jeg har Asperger og har det veldig fint😃

Jobber 100%, studerer 50% og er alenemor, har ungene annenhver uke. Må ha full fart hele tiden og de samme rutinene, da går alt fint. Slet i begynnelsen da ungene begynte med 50% samvær med far, for da glapp alt av rutiner. Kunne sitte en hel helg med hovudinteressen min, glemte å spise, sove og andre nødvendige ting...

Har selvfølgelig mine utfordringer, men jeg takler det!

 

Anonymkode: ce07d...2b6