Jeg har ikke en eneste venn

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ganske mange timer fra hjemkommunen min, og har bodd her på den nye plassen i 2 år.  Og jeg har ingen, ikke en eneste venn på den nye plassen.

Joda jeg har hatt venner, og noen ganger har jeg tenkt at det må være meg det er noe galt med, siden de nye jeg møter ender opp med å behandle meg som dritt. De vennene jeg har fått på den nye plassen ender opp med å bruke meg, stjele fra meg og å lyve til meg. Til slutt blir jeg ekskludert uten å egentlig få en forklaring på hva jeg har gjort galt, og det gjør så innmari vondt... så vondt å se at de koser seg med god mat og vin, ser film og gjør ting. Men jeg får ikke engang spørsmålet om jeg kan eller vill være med. jeg klarer ikke dette noe lenger. 

Jeg har gått ganske dypt inn i meg selv for å se om det faktisk er meg det feiler noe. Jeg har mange venner der jeg kommer fra, er generelt en sosial og positiv person. Jeg stiller opp for vennene mine, og jeg legger meg lang flat om jeg innser at jeg har vært en dårlig venn på noen som helst måte. 

Jeg begynner liksom å miste troa på at jeg får noen venner i det området jeg bor i. Og det å flytte er uaktuelt før om ganske mange år. Så jeg føler meg som verdens største taper.  Så jeg ringer jo mye til de venninnene jeg har hjemme, vi ses ikke så ofte siden det er ganske mange timers reise. 

Jeg vil bare ha en venninne som faktisk bryr seg like mye om meg, som jeg gjør om henne. Noen som ikke ser negativt på 90% av alt, og som må ha drama i livet konstant. Noen som faktisk sier for å være hyggelig eller takknemlig «skal jeg stå for middagen denne gangen? Siden du alltid betaler». Noen som er ærlige med meg. 

Ble et langt og rotete innlegg, men jeg måtte få det ut, fordi nå den siste gangen jeg ble ditchet, så gjorde det så ekstremt vondt. Jeg trodde vi var så gode venner, men tydeligvis ikke, og nå, så er det bare rart. Vi er ikke uvenner, fordi vi har jo ikke kranglet, men jeg er bare ekskludert, hun sender meg av og til snaps bare for å vise hvor fint og gøy hun har det. Og jeg svarer med hyggelige svar, men får bare kalde svar tilbake.  

jeg er trist, og sint over alle løgnene jeg har fått, og føler meg dum for alle de gangene jeg lot meg selv bli brukt. 

Og det eneste jeg kommer frem til er at jeg er faktisk dum, jeg er naiv. Så

Hvordan lære seg å ikke la andre bruke deg ?

Anonymkode: 8f2a4...891

[AnonymBruker]

Du må nok lære deg å trives i eget selskap, viktig.

Vi bor i norge, vennskap er ikke viktig eller vanlig.

Anonymkode: 0e0e5...4fe