Hvilke konsekvenser gir dere?

[AnonymBruker]

Hvilke konsekvenser gir dere når barnet ikke hører etter? Her er det snakk om en på snart fire som er dårlig til å gjøre som han får beskjed om... Han sliter meg helt ut og det blir så mye negativt mellom oss😥

Anonymkode: eede4...181

[AnonymBruker]

Bruker ikke noen form for straff, men prøver å få barnet til å forstå konsekvensene av det hun gjør/ikke gjør. F.eks en gang hun nektet å ta på yttertøy, lot jeg henne gå ut uten. Hun ble såpass sjokkert over å bli sendt ut i kulden, at det har hun ikke kranglet på flere ganger. Vi har også ved et par anledninger fjernet maten hvis hun ikke har kommet til måltidet etter tydelig beskjed. 

Anonymkode: 1d2cf...0f1

[AnonymBruker]

Jeg plasser min sønn i toppen av pipen og fyrer ved på peisen så han kan puste inn den rike spirrituelle røyken og komme til vetten

Anonymkode: 01b59...72f

[Hactar]

I den alderen, blir det mest å gripe inn der og da. Hva jeg gjør, kommer helt an på hva som er problemet.Lettere å svare om du har noen konkrete eksempler. Noen handlinger har jo naturlige konsekvenser som barnet kan få erfare, andre handlinger må stoppes fysisk, andre igjen kan føre til en forståelig reaksjon som ikke er en naturgitt konsekvens.

For eksempel kan min gutt få velge å prøve gå uten jakke og få den på når han synes det blir kaldt, er han på vei utfor et stup, må jeg stoppe ham, mens om han somler på badet, får han en advarsel om at vi ikke rekker å lese på senga.

[AnonymBruker]

Ts her: 

Eksempler på hvordan jeg gjør det: 

hvis han ikke hører etter på butikken går jeg ut i bilen med han, da må han vente der til jeg er ferdig. Samme om vi er bort på besøk osv.

Hvis han tuller ved kveldsstell sier jeg at jeg ikke leser bok til kvelds.

Hvis han slår med en leke eller kaster på lekene sine tar jeg de i fra han, noen ganger har han fått så mange beskjeder om den samme leken at jeg faktisk har kastet den.

han har ødelagt ting med lekene sine som har kostet mye å reparere...

Men det blir jo ikke bedre!😥

Anonymkode: eede4...181

[Minlillelykke]

Veldig vanskelig å gi konkrete eksempler. Min eldste er også 4, og hvis han ikke vil rydde etter seg kan vi ta vekk lekene hans for en stund feks. Fjerne gode aom Ipad til kveldsmat. Spruting og plaging av lillesøster i badekaret gjør at han må dusje noen ganger før de plasseres i badet sammen igjen. Ellers ta det som det kommer

[AnonymBruker]

Altså, han sitter ikke i bilen til jeg er ferdig på besøk da😅 men en liten stund for å markere..

Anonymkode: eede4...181

[AnonymBruker]

Vanskelig alder, der de ofte trasser kun for å trasse. De tester jo grenser og det er jo egentlig et tegn på at de er heeeeelt normale 🙊

Enig med flere over (og TS); konsekvens med en gang. Tomme trusler og mye kjefting er vel det verste man kan gjøre. 

Dårlig oppførsel på butikken: da er vi ferdige å handle, rett ut i bilen. Neste gang handler jeg heller alene. 

Ikke spise middag osv: greit nok, men får ingen alternative menyer. Dåner litt når barn får alskens nye valg fordi de nekter å spise. Besteforeldrene her er ekstreme. «åååå, vil du heller ha pannekaker kanskje? Grøt? Kjeks?» 🙄😂

Krangel og dårlig oppførsel mot søken/søskenbarn: ordne opp mellom de. Setter meg ned og forklare hvordan dette føles for den andre part, prøver å få henne til å tenker over hvordan hun ville ha følt det om det var andre veien. Vedvarende dårlig oppførsel eller at hun nekter å ta imot beskjed: tar henne med ut i gangen (bor i liten leilighet, så det er ikke dramatisk altså), og sier at hun får sitte og tenke litt, så kommer jeg tilbake når hun har roet seg ned. 

Skal sies; nå er hun 4,5 år og oppfører seg stort sett veldig fint på alle måter. Ser ut som det blir folk av den lille trolljenta mi óg! 😅

Og aller viktigst: tar meg en time out for å telle til 10 (eller 100!) om jeg kjenner at tålmodigheten min går mot slutten. Så klarer jeg å være mer «pedagogisk» etterpå 😇

Anonymkode: e1e4d...e25

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig alder, der de ofte trasser kun for å trasse. De tester jo grenser og det er jo egentlig et tegn på at de er heeeeelt normale 🙊

Enig med flere over (og TS); konsekvens med en gang. Tomme trusler og mye kjefting er vel det verste man kan gjøre. 

Dårlig oppførsel på butikken: da er vi ferdige å handle, rett ut i bilen. Neste gang handler jeg heller alene. 

Ikke spise middag osv: greit nok, men får ingen alternative menyer. Dåner litt når barn får alskens nye valg fordi de nekter å spise. Besteforeldrene her er ekstreme. «åååå, vil du heller ha pannekaker kanskje? Grøt? Kjeks?» 🙄😂

Krangel og dårlig oppførsel mot søken/søskenbarn: ordne opp mellom de. Setter meg ned og forklare hvordan dette føles for den andre part, prøver å få henne til å tenker over hvordan hun ville ha følt det om det var andre veien. Vedvarende dårlig oppførsel eller at hun nekter å ta imot beskjed: tar henne med ut i gangen (bor i liten leilighet, så det er ikke dramatisk altså), og sier at hun får sitte og tenke litt, så kommer jeg tilbake når hun har roet seg ned. 

Skal sies; nå er hun 4,5 år og oppfører seg stort sett veldig fint på alle måter. Ser ut som det blir folk av den lille trolljenta mi óg! 😅

Og aller viktigst: tar meg en time out for å telle til 10 (eller 100!) om jeg kjenner at tålmodigheten min går mot slutten. Så klarer jeg å være mer «pedagogisk» etterpå 😇

Anonymkode: e1e4d...e25

Dette med mat synes jeg er vanskelig, vi prøver å tilpasse barna, men innimellom vil vi ha litt annet enn gryte, lapskaus og pasta. Jeg sliter med tanken på at barna kun spiser tilbehør fordi de sliter med å tygge biff feks, men siden vi voksne liker det godt har vi da noe annet ved siden av de gangene, slik at barna får noe som metter. Minsten på 1 får da ett glass vi har fryseren, 4 åringen får tilbehør, grønnsaker og evt en pølse. Men det med mat synes jeg er utrolig vanskelig, særlig siden vi liker andre ting enn barna. Og, mannen er kokk og lager fantastisk mat! 

Anonymkode: 0cb22...9ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bruker ikke noen form for straff, men prøver å få barnet til å forstå konsekvensene av det hun gjør/ikke gjør. F.eks en gang hun nektet å ta på yttertøy, lot jeg henne gå ut uten. Hun ble såpass sjokkert over å bli sendt ut i kulden, at det har hun ikke kranglet på flere ganger. Vi har også ved et par anledninger fjernet maten hvis hun ikke har kommet til måltidet etter tydelig beskjed. 

Anonymkode: 1d2cf...0f1

Litt drøyt å la henne gå ut uten yttertøy, hørt om frostskader?

Anonymkode: 6720a...05f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt drøyt å la henne gå ut uten yttertøy, hørt om frostskader?

Anonymkode: 6720a...05f

Var sikkert ikke i flere timer.

Anonymkode: e61cd...894

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt drøyt å la henne gå ut uten yttertøy, hørt om frostskader?

Anonymkode: 6720a...05f

Hehe, hun snudde med en gang hun kom ut og ville ha på jakke😄

Anonymkode: 1d2cf...0f1

[Wonders]

Har ett barn på 3 år og ett barn på 4,5 år.

Jeg saboterer ikke mine egne beskjeder. Gjentar meg to ganger, og den tredje gangen går jeg inn å enten;

i barnehagen, begynner å kle på barnet med litt autoritet, da skjønner barnet fort at jeg ikke tuller og kler på resten selv. 

Om de ikke vil gå, som fra en lekeplass eller noe, to advarsler som oftest. Om det ikke virker sier jeg; Jeg vil ikke gå fra deg, men nå går jeg. Så går jeg, åpner hånden min, så kommer de løpende å tar meg i hånden. 

Vil ikke ut av badekaret? To advarsler. Tapper ut vannet og står klar med håndkle. 

Vil ikke spise? Da må de vente på neste måltid, tvinger ikke i dem mat. (Vi snakker om hva de kunne tenkt seg til middag, så det er svært skjeldent noe spisevegring)

Jeg maser svært lite, setter meg heller ned å får blikkkontakt og snakker rolig. 

 

Og så hører jeg på foreldrerådet podcast om dette temaet. 

 

Og bygger opp selvtilliten dems, positiv og mild. Sier unnskyld om jeg gjorde noe dumt. 

 

 

Endret 23. januar 2019 av Wonders

[Hactar]

Kan du være mer i forkant noen ganger? For eksempel gi ham oppgaver i butikken så han er engasjert?

Jeg har ikke særlig tro på time-out som metode, tror det bidrar til å skape avstand i relasjonen og straffe seg på sikt. Jeg ville uansett vært forsiktig med å bruke bilen som straffested, både fordi det kan være greit å ha positive følelser til å oppholde seg i bil, og fordi jeg ville vært redd for at en sinna unge kunne ramponert noe.

Ellers kan måten vi snakker på bidra til å lette stemningen. Lettere å få gehør for «skynd deg, så rekker vi å lese» enn «nå er du så treig at det blir ikke lesing på deg». 

[AnonymBruker]

Prøv heller å forklare barnet hvorfor han ikke kan oppføre seg slik, hvis man kommer ned på barnets nivå skjønner dem mer enn man skulle tro. De er smarte og oppegående vesener, de blir ikke bedre av at du tar fra dem "goder". 

Anonymkode: 6858f...094

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøv heller å forklare barnet hvorfor han ikke kan oppføre seg slik, hvis man kommer ned på barnets nivå skjønner dem mer enn man skulle tro. De er smarte og oppegående vesener, de blir ikke bedre av at du tar fra dem "goder". 

Anonymkode: 6858f...094

Ts her: Forklarer alltid! Jeg er også usikker på å ta fra goder i denne alderen... Barnet er så aktivt og ganske vill, så å få h*n til å roe ned så jeg får øyekontakt og prata skikkelig er vanskelig...

Anonymkode: eede4...181

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hactar skrev:

Kan du være mer i forkant noen ganger? For eksempel gi ham oppgaver i butikken så han er engasjert?

Jeg har ikke særlig tro på time-out som metode, tror det bidrar til å skape avstand i relasjonen og straffe seg på sikt. Jeg ville uansett vært forsiktig med å bruke bilen som straffested, både fordi det kan være greit å ha positive følelser til å oppholde seg i bil, og fordi jeg ville vært redd for at en sinna unge kunne ramponert noe.

Ellers kan måten vi snakker på bidra til å lette stemningen. Lettere å få gehør for «skynd deg, så rekker vi å lese» enn «nå er du så treig at det blir ikke lesing på deg». 

Ts: kunne nok vært flinkere til å snakke om hva jeg forventer av han i forkant.

Anonymkode: eede4...181

[AnonymBruker]

8 timer siden, Wonders skrev:

Har ett barn på 3 år og ett barn på 4,5 år.

Jeg saboterer ikke mine egne beskjeder. Gjentar meg to ganger, og den tredje gangen går jeg inn å enten;

i barnehagen, begynner å kle på barnet med litt autoritet, da skjønner barnet fort at jeg ikke tuller og kler på resten selv. 

Om de ikke vil gå, som fra en lekeplass eller noe, to advarsler som oftest. Om det ikke virker sier jeg; Jeg vil ikke gå fra deg, men nå går jeg. Så går jeg, åpner hånden min, så kommer de løpende å tar meg i hånden. 

Vil ikke ut av badekaret? To advarsler. Tapper ut vannet og står klar med håndkle. 

Vil ikke spise? Da må de vente på neste måltid, tvinger ikke i dem mat. (Vi snakker om hva de kunne tenkt seg til middag, så det er svært skjeldent noe spisevegring)

Jeg maser svært lite, setter meg heller ned å får blikkkontakt og snakker rolig. 

 

Og så hører jeg på foreldrerådet podcast om dette temaet. 

 

Og bygger opp selvtilliten dems, positiv og mild. Sier unnskyld om jeg gjorde noe dumt. 

 

 

Ts: takk for gode tips til hvordan rose☺️

Anonymkode: eede4...181

[Gjest BearMama]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt drøyt å la henne gå ut uten yttertøy, hørt om frostskader?

Anonymkode: 6720a...05f

Det er er en velkjent metode å la barna få smake på egne valg og innse at det var et dårlig valg. Som at det blir fordømt kaldt uten jakke på vinteren. Og som som sagt så lar jo man ikke ungen gå ute timer🙄

Jeg bruker «kort, konsist og konsekvent metoden» kombinert med «positiv forsterkning, veiledning og morsom læring»

Altså:

Ungen smeller med dør.

«Ikke smell med dør»

Ungen smeller med dør

«Stopp»

Ungen smeller med dør.

Går bort og viser hvordan døren skal lukkes

Ungen smeller med døren

Ungen fjernes straks

Ungen hyler og er frustrert og lei seg for at det ikke får smelle med døren

Jeg er der tilgjengelig for trøst, men venter med å prate og kose inntil barnet har roet seg og er klar

Ekslalerer ungen og blir kokko så ignorerer jeg og gjør andre ting inntil ungen har regulert seg ned på normalt nivå

Ungen er normal igjen

Veileder og viser hvordan døren skal lukkes. Bruker ordet «forsiktig»

Barnet gjør det samme.

Masse skryt og positiv forsterkning om hvor flink barnet er til å lukke døren forsiktig

 

Når det sitter inne så hopper jeg over tredje advarsel og så etterhvert andre. Han får én beskjed når han gjøre noe han vet han ikke skal og fjernes straks fra situasjonen. Han verken gråter eller blir særlig frustrert når det skjer nå fordi han vet at han ikke kommer noen vei og han vet hvilke regler som gjelder.

 

 

 

 

Endret 24. januar 2019 av BearMama