Han skammer seg over kroppen sin

[AnonymBruker]

Har datet en fyr i en go stund nå og har begynt å bli forelsket i han, jeg klarer iallefall ikke å la være å tenke på han, men han sliter enda med å forstå hvorfor jeg ville gå ut med han fra starten av, samtidig som han skammer seg over kroppen sin pga mobbing han opplevde gjennom oppveksten. Han er noe overvektig ja, men jeg synes han er utrolig sexy, jeg har sett bilder av når han var "normal" og vet ikke hva annet jeg skal si enn at jeg tenner skikkelig på kroppen hans. Han var også i en motorsykkel ulykke når han var 18 så han har en go del arr fordelt over kroppen. Prøvde her om dagen under forspillet å få han til å slappe av, fikk han på rygg, festet hendene hans på sengen og tok meg virkelig god tid ved å kysse han over hele kroppen, førte fingre gjennom arrene, la hode mitt på magen hans og gikk til verks, når jeg var ferdig hørte jeg han brøle for første gang mens ryggen hans buet seg opp ukontrollerbart. Han hadde virkelig sluppet seg løs, og hadde et noe glassaktig blikk og nikket opp for å få meg til å kysse han. Han gav meg veldig oppmuntrende ord for å si det mildt, og trodde at jeg fått han til å bli komfortabel. Men så hadde vi sex idag og hadde håpet han skulle ta av seg singleten frivillig, men var jeg som gjorde det tilslutt og ikke at han gjorde en dårlig jobb. Jeg bare merker at han virkelig prøver å legge så mye fokus på meg som mulig, som at han er redd for at jeg plutselig skal endre mening midt oppi mens vi holder på, igjen var han mer stiv i kroppen enn avslappet slik jeg hadde fått han. 

Jeg tok det opp med han etterpå når vi lå å koste. Eller før jeg sa noe som helst sa han først at han var blitt forelsket i meg, og jeg sa jeg hadde begynt å falle for han også så hvorfor klarte han ikke å slappe mer av med meg. Han sa det skummelt fordi han føler seg stygg og at jeg er for bra for han. Jeg er den første kjæresten hans så dette er veldig nytt for han, han er uten tvil noe av de sterkeste personene jeg har møtt. Men han har hatt et tøft liv, med mishandling både hjemme og på skolen. Noe av det er så grovt at tråden sikkert vil bli stengt om jeg overhode tar det opp, så håper dere bare kan tro meg når jeg sier at dere også ville ha hatt et dårlig selvbilde om dere hadde opplevd de tingene. Til tross for alt det har han blitt sin egen mann, uten at noen har gitt han noe særlig med veiledning på veien. Før jeg kom inn i livet hans så datet han overhode ikke, om ikke jeg hadde vist interessen min slik jeg gjorde når vi møttes på en hjemmemiddag hos en fellesvenn ville det aldri skjedd noe heller. Han har liksom blitt mann på alle områder han følte han kunne prestere, men når det kommer til kvinner så behandler han alle bare som potensielle venner. Fordi han mente at han var for stygg.

Jeg begynner å skjønne at dette er ikke noe jeg kan fikse med å kåte han opp så mye at han blir mer konsentrert på sexen en hvordan han ser ut. Men er det noe jeg kan gjør for å hjelpe han? Jeg har prøvd å poengtere de tingene han har hjulpet meg med, men vet også selv at det er ofte enklere å hjelpe andre enn det er å bli den som blir hjulpet. Jeg vet han ikke tenker på meg som noen insta-babe dukke, jeg må ofte få bort det første inntrykket når jeg snakker med folk. Men jeg behøvde ikke å gjøre noe av det med han, han aksepterte meg fra første sekund, behandlet meg skikkelig bra og snakket med meg som om vi hadde vært venner i lang tid og fascinerte meg veldig tidlig tils jeg innså at jeg ville ha han. Så jeg vil ikke at han skal tro at jeg bare liker han fordi han er "safe", og at det er ærligheten, tilitten og behandlingen han har gitt meg som har gjort at jeg har falt for han. Magen og arrene hans er bare en del av han, ikke noe jeg synes er viktig overhode.

 

Tar imot råd både fra menn og kvinner. 

Anonymkode: b7bc1...2e0

[AnonymBruker]

Hø? Nei det er egentlig ikke noe du kan gjøre. 

Anonymkode: 9a06b...7c4

[AnonymBruker]

Her er det vel bare å bruke god tid, øse masse kjærlighet ut over han, være hans beste venn og i det hele tatt gi det hele tid. Etterhvert vil han forhåpentligvis slappe litt mer av i ditt selskap.

De overgrepene du hinter om at han har opplevd i sin oppvekst, er imidlertid litt skumle å ha i bagasjen. Sånt blir man ofte aldri kvitt psykisk, det er noe man bærer på hele livet og det kan ikke "fikses" av en god kjæreste. Har du spurt han om han noensinne har gått til psykolog eller noe? Fått behandling for traumene sine?

Anonymkode: 031f3...7d8

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Men ville bare si at han er utrolig heldig som har deg

Anonymkode: c90c2...cb3

[AnonymBruker]

Hva får deg til å føle deg vakker? Jo, komplimenter! Si hva du mener og hva du føler. Du synes han ser nydelig ut, så hvorfor ikke si det? Trenger ikke å være seksuelt. 

Anonymkode: 2e02c...d55

[AnonymBruker]

Du må ta tida til hjelp.

Anonymkode: 10f1b...26e

[AnonymBruker]

Det hjelper å gi komplimenter, fortell han ofte hvor fin, sexy etc du synes han er. Utrolig hvor mye sånne kommentarer har å si for selvbildet, man begynner å tro at personen mener det til slutt selv om man er usikker og skeptisk i starten.

Anonymkode: 62b17...ea6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det vel bare å bruke god tid, øse masse kjærlighet ut over han, være hans beste venn og i det hele tatt gi det hele tid. Etterhvert vil han forhåpentligvis slappe litt mer av i ditt selskap.

De overgrepene du hinter om at han har opplevd i sin oppvekst, er imidlertid litt skumle å ha i bagasjen. Sånt blir man ofte aldri kvitt psykisk, det er noe man bærer på hele livet og det kan ikke "fikses" av en god kjæreste. Har du spurt han om han noensinne har gått til psykolog eller noe? Fått behandling for traumene sine?

Anonymkode: 031f3...7d8

Han har for det meste fått hjelp til å komme seg igjennom traumene. Men rest biten av at han synes han er stygg sitter forsatt veldig dypt. Han veier langt mindre nå i voksen alder sammen lignet med når han var overvektig under oppveksten. Men han har innrømt at han både trøste spiste og ville gjøre seg stygg i håp om at ting kom til å stoppe. Isteden fortsatte det bare men med tillegg hvor han ble kalt stygg og fortalt "at ingen andre kom til å ville ha han så..." vil ikke si resten men du skjønner at han hatt et fucked familie liv. 

Til tross for det har han kommet ut andre veien som den mest oppegående mannen jeg har møtt. Han stiller opp uansett hva man ber han om. Og selv om han iblant behandler meg nesten litt bedre enn jeg føler jeg fortjener, så kunne jeg bare ikke unngå følelsen jeg fikk første kvelden om at jeg hadde funnet noen som kom til å behandle meg som en ordentlig støttende partner. Som tiden har gått har den følelsen bare blitt sterkere. Jeg har hatt noen bra forhold før, men å både bli støttet og samtidig utfordret på en skikkelig måte. Ikke fordi han vil ha rett men fordi han ser på oss som et lag eller en enhet hvor vi forsatt er individer men også backer den andre 100% på områdene som virkelig betyr noe. 

Vil han skal føle seg like trygg på meg som jeg gjør med han. 

Anonymkode: b7bc1...2e0

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd annet enn mobbing pga. kropp, men har alltid hatt et helt ræva selvbilde. Jeg hater kroppen min og har alltid hatet å være naken med partnere osv. Men min nåværende samboer har vært utrolig flink til å gi komplimenter og vise hvor mye han tenner på meg, osv. så jeg føler meg utrolig mye finere nå enn jeg noensinne har gjort før. Jeg har til og med begynt å foretrekke lyset på under sex, noe jeg aldri trodde jeg skulle like. Så jeg tenker at det beste du kan gjøre er å fortsette med det du gjør, men gi ham tid. 

Anonymkode: 2971c...e5e

[AnonymBruker]

Slike ting sitter ofte så i kroppen og ryggmargen at det å være anstrengt er noe man er så vant til å være, at det til og med føles utrygt og fremmed å være avslappet. Men fortsett med det du gjør, det vil gi resultater over tid, han må bli avslappet mange ganger, det nytter ikke med bare en gang og så skal det liksom vare. Nei repetisjon er gull😉 Og ang de andre tingene burde han få noen flinke med det til jobb å snakke med om det, både for han, for deg, og for forholdet. Forholdet skal være et godt sted, la han ta de vanskeligste og vondeste tingene med noen utenfor, så slipper han ta det med seg hjem hele tiden😊

Anonymkode: 98e1f...3eb

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slike ting sitter ofte så i kroppen og ryggmargen at det å være anstrengt er noe man er så vant til å være, at det til og med føles utrygt og fremmed å være avslappet. Men fortsett med det du gjør, det vil gi resultater over tid, han må bli avslappet mange ganger, det nytter ikke med bare en gang og så skal det liksom vare. Nei repetisjon er gull😉 Og ang de andre tingene burde han få noen flinke med det til jobb å snakke med om det, både for han, for deg, og for forholdet. Forholdet skal være et godt sted, la han ta de vanskeligste og vondeste tingene med noen utenfor, så slipper han ta det med seg hjem hele tiden😊

Anonymkode: 98e1f...3eb

Bare for å gjøre det klart han snakker altså ikke om disse tingene regelmessig. Jeg vet jo hva som har skjedd nå men det ble tatt opp på passende tider og var jeg som ba han om å åpne seg opp og ikke behøvde å holde ting skjult for meg. 

Det var ikke en behagelig samtale og følte meg litt egoistisk når jeg ikke klarte å holde igjen noen tårer og fikk klump i halsen på hannes vegne samtidig som jeg ble rasende over at ingen steg inn før han var blitt eldre. Men han har hatt profesjonelle som har hjulpet han etter han var i ulykken. Og går forsatt en gang i måneden med mulighet for flere timer om han trenger det. 

Hadde iblant ønsket at han hadde villet dele mer enn han gjør, men selv om han aldri har vært i et forhold før så har han sagt at han vet det ikke vil være bra for oss om han hadde gjort det om til en vane. Delvis fordi han vil komme seg videre her i livet og vil ikke dra opp gammel dritt når han har fått verktøyene til å takle det på en sunn måte. Samtidig som han har kommet over noen av de tingene og vil ikke byrde meg mer enn hva som er nødvendig i et forhold. 

Det som sitter dypest for han er følelsen av at han ikke ser bra ut, selv når han var det han kaller normal og relativt godt trent. Han har sagt at selv om han fikk komplimenter, når han så seg i speilet følte han seg forsatt stygg, feit og uverdig av kvinners oppmerksomhet. Han ville også presisere at det var ikke utseende mitt som han falt for, men han slett i starten med å ikke være skeptisk fordi han mener jeg ser så mye bedre ut som han. Den biten merket jeg derimot ikke fordi han behandlet meg så utrolig bra fra starten av, og han var bestandig mer interessert i å lære å kjenne meg som person enn han var i å prøve å få meg til sengs. Vet nå i ettertid at han snakket med vennen vår dagen etter vi møtes om meg, fordi han var redd for å ta kontakt å spørre meg ut fordi han følte seg litt skyldig da vi på et tidspunkt iløpet av kvelden sto alene på kjøkkenet, jeg fant en unnskyldning til å holde rundt han, som førte til at han fikk nok mot til å kysse meg. Han var redd han hadde utnyttet situasjonen fordi jeg hadde drukket en del vin. Heldigvis overbeviste hun han om å ringe meg, og behandlet meg ikke noe anderledes når vi var på vår første date, og tolket det at han ikke prøvde seg mer enn at han gav meg komplimenter og bare tok meg i hånden når jeg først strakk armen ut var pga nerver og ikke mangel på interesse. 

Var litt uvant for meg å være den som måtte ta initiativ til å ta det lenger på våre andre og tredje date, men etter første daten snakket jeg med vennen vår og hun fortalte at han kanskje kom til å være litt mer reservert enn de menn jeg har gått ut med før. Har ikke hatt mange ONS men en første date som gikk så bra og vi ikke endte opp i sengs hadde ikke skjedd meg før. Men fordi alt annet klikket mellom oss så tenkte jeg at han ville være gentleman og ikke anta noe. Det som var overaskende var at han gjorde ikke noe av det for å spille noe spill eller øke sjansen sin. Han var genuint interessert, lyttet godt etter hva jeg sa uten å prøve å gjette hva de rette ordene ville være. 

Det eneste jeg angrer, eller synes er synd er at han ikke sa noe før første gang vi hadde sex. Selv om jeg ikke var vant med å ta initiativ så liker jeg godt å ta en vis kontroll når jeg først er i gang fordi jeg vet hva jeg synes er godt og har ikke fått mye klager på det. Hadde jeg vist at det var hans første så ville jeg vært litt mindre aggressiv og fokusert mer på å gi han en øm nytelses opplevelse. Men han har sagt at den kvelden betydde mye for han, at han var mer redd for å skuffe meg så det å se og føle meg nyte slik var mer enn han hadde trodd ville skje. Dessuten så var den aller beste opplevelsen, følelsen av å vokne med meg i armene sine og at jeg ikke hadde noen hast med å komme meg unna når jeg også voknet. 

Vet det virker som at jeg rabbler mye her, men å bli satt pris på den måten som han gjør. Jeg føler meg så utrolig heldig, jeg har blitt godt elsket før, men med han så føler jeg meg mer verdsatt enn jeg egentlig er verdt. Han har gjort ting for meg som ingen andre ville tenkt på en gang. Ønsker så gjerne at han skal vite hvor fantastisk han er, og jeg sier det til han. Han er blitt flinkere med å ta imot komplimenter, og vet at jeg ikke villet blitt sammen med han om jeg ikke brydde meg om han. Det er bare vanskelig for han å forsatt skjønne det helt. 

Anonymkode: b7bc1...2e0

[Gjest Minesveiper]

Til og begynne med kan du gi det tid, og se om det ordner seg av seg selv. Du trenger ikke nødvendigvis å rushe det så mye.

 

[AnonymBruker]

Blir helt rørt av det du skriver ts. Jeg er dame, men litt i den samme situasjonen som kjæresten din. Kjenner meg veldig igjen i de tankene han har. Og jeg er ikke på langt nær så heldig å ha en så fin kjæreste og samhold som det virker som dere har. Ønsker dere virkelig alt godt! Kan også si at det helt sikker vil bli bedre med tiden. Når du gir han bekreftelser, og dere har en såpass åpen kommunikasjon og kjærlighet for hverandre, vil det nok gå seg til. Det tar bare tid.

I tillegg er det fint at han får hjelp og jobber med seg selv på egenhånd. 

Er vanskelig å ha så liten tro på seg selv. Er noe av den verste følelsen tror jeg, og det krever utrolig mye jobbing med seg selv. 

Anonymkode: 22f1b...49d

[liljene]

Jeg trenger mye bekreftelse, og det som funker på meg er det genuint ærlige, overraskende som gir meg gode minner. For eksempel høre at jeg er vakker i en setting jeg ikke føler meg vakker. Eller hvis jeg tuller med at jeg er intelligent, så får jeg et 100% ærlig kompliment om at jeg er det. 

Tenker det er lurt å være ærlig og si at du ønsker å se den fine kroppen hans uten klær. Kanskje han må høre det 500* før det synker inn, men det er jo verdt et forsøk. 

Det som også fungerer for meg, er å høre at dersom jeg ikke daglig får høre at jeg er vakker/god mor, osv, så vil det ikke si at komplimentet blir borte. Jeg liker også å bli tatt på offentlig, som en hånd i ryggen, armen, skuldra, osv. 

Men det viktigste for meg er å føle meg trygg, at jeg kan stole 100% på personen jeg er med. Holde avtaler og vise interesse. Vise og uttrykke glede over å være med meg. 

Men det må være ekte, genuint og enkelt for den personen som er med meg. 

[SoWhat?]

På 24.1.2019 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Bare for å gjøre det klart han snakker altså ikke om disse tingene regelmessig. Jeg vet jo hva som har skjedd nå men det ble tatt opp på passende tider og var jeg som ba han om å åpne seg opp og ikke behøvde å holde ting skjult for meg. 

Det var ikke en behagelig samtale og følte meg litt egoistisk når jeg ikke klarte å holde igjen noen tårer og fikk klump i halsen på hannes vegne samtidig som jeg ble rasende over at ingen steg inn før han var blitt eldre. Men han har hatt profesjonelle som har hjulpet han etter han var i ulykken. Og går forsatt en gang i måneden med mulighet for flere timer om han trenger det. 

Hadde iblant ønsket at han hadde villet dele mer enn han gjør, men selv om han aldri har vært i et forhold før så har han sagt at han vet det ikke vil være bra for oss om han hadde gjort det om til en vane. Delvis fordi han vil komme seg videre her i livet og vil ikke dra opp gammel dritt når han har fått verktøyene til å takle det på en sunn måte. Samtidig som han har kommet over noen av de tingene og vil ikke byrde meg mer enn hva som er nødvendig i et forhold. 

Det som sitter dypest for han er følelsen av at han ikke ser bra ut, selv når han var det han kaller normal og relativt godt trent. Han har sagt at selv om han fikk komplimenter, når han så seg i speilet følte han seg forsatt stygg, feit og uverdig av kvinners oppmerksomhet. Han ville også presisere at det var ikke utseende mitt som han falt for, men han slett i starten med å ikke være skeptisk fordi han mener jeg ser så mye bedre ut som han. Den biten merket jeg derimot ikke fordi han behandlet meg så utrolig bra fra starten av, og han var bestandig mer interessert i å lære å kjenne meg som person enn han var i å prøve å få meg til sengs. Vet nå i ettertid at han snakket med vennen vår dagen etter vi møtes om meg, fordi han var redd for å ta kontakt å spørre meg ut fordi han følte seg litt skyldig da vi på et tidspunkt iløpet av kvelden sto alene på kjøkkenet, jeg fant en unnskyldning til å holde rundt han, som førte til at han fikk nok mot til å kysse meg. Han var redd han hadde utnyttet situasjonen fordi jeg hadde drukket en del vin. Heldigvis overbeviste hun han om å ringe meg, og behandlet meg ikke noe anderledes når vi var på vår første date, og tolket det at han ikke prøvde seg mer enn at han gav meg komplimenter og bare tok meg i hånden når jeg først strakk armen ut var pga nerver og ikke mangel på interesse. 

Var litt uvant for meg å være den som måtte ta initiativ til å ta det lenger på våre andre og tredje date, men etter første daten snakket jeg med vennen vår og hun fortalte at han kanskje kom til å være litt mer reservert enn de menn jeg har gått ut med før. Har ikke hatt mange ONS men en første date som gikk så bra og vi ikke endte opp i sengs hadde ikke skjedd meg før. Men fordi alt annet klikket mellom oss så tenkte jeg at han ville være gentleman og ikke anta noe. Det som var overaskende var at han gjorde ikke noe av det for å spille noe spill eller øke sjansen sin. Han var genuint interessert, lyttet godt etter hva jeg sa uten å prøve å gjette hva de rette ordene ville være. 

Det eneste jeg angrer, eller synes er synd er at han ikke sa noe før første gang vi hadde sex. Selv om jeg ikke var vant med å ta initiativ så liker jeg godt å ta en vis kontroll når jeg først er i gang fordi jeg vet hva jeg synes er godt og har ikke fått mye klager på det. Hadde jeg vist at det var hans første så ville jeg vært litt mindre aggressiv og fokusert mer på å gi han en øm nytelses opplevelse. Men han har sagt at den kvelden betydde mye for han, at han var mer redd for å skuffe meg så det å se og føle meg nyte slik var mer enn han hadde trodd ville skje. Dessuten så var den aller beste opplevelsen, følelsen av å vokne med meg i armene sine og at jeg ikke hadde noen hast med å komme meg unna når jeg også voknet. 

Vet det virker som at jeg rabbler mye her, men å bli satt pris på den måten som han gjør. Jeg føler meg så utrolig heldig, jeg har blitt godt elsket før, men med han så føler jeg meg mer verdsatt enn jeg egentlig er verdt. Han har gjort ting for meg som ingen andre ville tenkt på en gang. Ønsker så gjerne at han skal vite hvor fantastisk han er, og jeg sier det til han. Han er blitt flinkere med å ta imot komplimenter, og vet at jeg ikke villet blitt sammen med han om jeg ikke brydde meg om han. Det er bare vanskelig for han å forsatt skjønne det helt. 

Anonymkode: b7bc1...2e0

Blir så glad når jeg leser dette. Og jeg er ikke en gang noe forholds-menneske 🙂 kan bli det en gang i fremtiden da, men enn så lenge blir jeg bare glad når andre har fine forhold. Selv om det ikke er så mange som verdsetter hverandre som du beskriver her! Veldig fint å lese er det.

Når det gjelder selvbildet hans, så er det ikke mye annet du får gjort enn å gi ham positiv respons og kompmimenter. Ikke forvent at han deler mer enn han gjør; noe han forklarer godt hvorfor ikke. Jeg vet om de som har vært godt overvektige og som er slanke nå. Linevel ser de fremdeles en tykk person i speilet. Sånt sitter så innmari i hodet! Du virker til å forstå og å respektere ham, og bare fortsett som dere gjør. Han vil helt sikkert bli mer avslappet med tiden om dere fortsetter å være den dere er for hverandre! Det vil bare ta litt tid 🙂