AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #1 Skrevet 23. januar 2019 har du følt at du står alene noen gang? hva gjorde du med saken? flyttet du, skiftet du miljø og venner? hva betydde foreldrene dine for deg? hvor står du i dag med livet? er du der du skal være i livet idag? Anonymkode: ae40a...acd
T-Rex Skrevet 23. januar 2019 #2 Skrevet 23. januar 2019 Aldri! Hvem gjør ikke det? Det er et mye mer interessant spørsmål. 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #3 Skrevet 23. januar 2019 Ja, det har jeg følt helle livet. Ikke så mye å gjøre med det, har innsett at sånn er det bare. Anonymkode: 9ae2c...5a1 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #4 Skrevet 23. januar 2019 Ja, er det ikke bare sånn det er å være voksen og enslig? Anonymkode: 8e26d...06b 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #5 Skrevet 23. januar 2019 Selvsagt. Føler ofte at jeg er alene.. Er i mange situasjoner der jeg føler at jeg er alene. Står i en nå og. Og da søker jeg meg til de jeg vet har opplved det samme, eller finner en løsning på det alene. Anonymkode: ca8fb...db3 1
BerntHulken Skrevet 23. januar 2019 #6 Skrevet 23. januar 2019 Ja, hele mitt voksne liv, i grunn. Både privat, pga manglende nettverk, og jobbmessig, samt at jeg ikke har noen å snakke med om vanskelige ting. Og dem har det vært mange av. 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #7 Skrevet 23. januar 2019 Føler meg alene hele tiden. Har studievenner og familie, men ingen jeg kan lene hodet på og føle meg trygg. Har egentlig aldri følt meg trygg utenom da jeg hadde en snill kjæreste... Anonymkode: ee1eb...263
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #9 Skrevet 23. januar 2019 Er ikke siamesisk tvilling og står sånn sett ganske så stødig på egne ben. Har i tunge stunder savnet noen å støtte meg på, men det har gått greit til nå og vil gjøre det fremover også. Anonymkode: 68744...1c7
Gjest Krampus Skrevet 23. januar 2019 #10 Skrevet 23. januar 2019 Klart det. Har aldri faktisk vært helt alene, men har følt meg mutters alene. Jeg flyttet. Har fantastiske foreldre som hjalp til med å finne nytt sted og bo og støtte opp. Og jeg har fine venner som ikke forlot meg, selv om jeg dyttet alle unna og prøvde å bli kvitt dem.
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #11 Skrevet 23. januar 2019 Omtrent alltid... Anonymkode: 91fef...61d
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2019 #12 Skrevet 23. januar 2019 Hele livet. Har man egentlig noen? Anonymkode: ca068...a7c 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #13 Skrevet 24. januar 2019 Ja, flere ganger og håndterer det bra, men savner å ha noen også da. Jeg har flyttet, men er fortsatt ikke helt der jeg ønsker å være. Foreldrene mine støtter meg gjerne økonomisk og slike ting, men det er nok ikke de jeg går til om jeg trenger noen å snakke med Anonymkode: 1494b...ee5
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #14 Skrevet 24. januar 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Føler meg alene hele tiden. Har studievenner og familie, men ingen jeg kan lene hodet på og føle meg trygg. Har egentlig aldri følt meg trygg utenom da jeg hadde en snill kjæreste... Anonymkode: ee1eb...263 hvordan endte kjæreste forholdet? hvor lenge var dere sammen? var det noen som tok henne fra deg? Anonymkode: ae40a...acd
Butterfly20 Skrevet 24. januar 2019 #15 Skrevet 24. januar 2019 Ja, jeg var heelt mutters alene da jeg var i i en ukjent by helt alene, og mobilen og lommeboka mi ble stjålet. Da følte jeg meg virkelig alene, men jeg var sterk og kom meg gjennom natta og fikk hjelp av venner dagen etter. Jeg føler ofte på ensomhet i hverdagen også, og synes nesten det er verre å leve med vissheten om at det er så mange tilgjengelig, men ingen som frigjør meg fra den følelsen..
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #16 Skrevet 24. januar 2019 Ja. Men plutselig oppdaget jeg at det bare var en følelse. Anonymkode: 63512...a27 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #17 Skrevet 24. januar 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja. Men plutselig oppdaget jeg at det bare var en følelse. Anonymkode: 63512...a27 hvordan startet følelsen? Anonymkode: ae40a...acd
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #18 Skrevet 24. januar 2019 Alltid i voksen alder. Anonymkode: b385f...855
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2019 #19 Skrevet 24. januar 2019 Ja, det var en periode over noen år i livet at jeg var tungt deprimert og ikke orket noen form for sosial kontakt med venner, og veldig lite av familien også. Bare sluttet å ta telefonen når folk ringte. Etterhvert ga de jo opp. Jeg hadde et barn og mann da, men bortsett fra dem var jeg "alene". Hadde ikke noe godt forhold til ektemannen heller, han har aldri vært min beste venn, overhodet ikke, så jeg følte meg alene selv om jeg var i et forhold. Har kommet meg ut av det nå og føler meg aldri alene lenger. Selv om jeg nå er singel da. Har tatt opp kontakten med noen venninner igjen de siste 3-4 årene, og det har gått fint. Anonymkode: 503ba...8e0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå