Blir dette regnestykket riktig? (Om brudd og hussalg)

[AnonymBruker]

Her er scenarioet:

Part 1 har gått inn med 2 000 000 i egenkapital.

Part 2 har gått inn med 500 000 i egenkapital. 

Huset eies 50% hver. 

Part 1 betjener 30% av huslånet. 

Part 2 betjener 70% av huslånet. 

 

Stemmer det da, når huset skal selges at partene tar ut hver sin egenkapital og deler resten av overskuddet på to (selvsagt etter at lånet er trukket fra)?

Anonymkode: 65a58...acf

[Vox_populi]

Nei. Hvor stort er lånet?

[altflyter]

Når de har 50prosent eierandel, så høres det ut som en ok måte å gjøre det på ja 

😊

Hadde de hatt forskjellig eierandel, måtte man jo regnet på andel av verdistigning også

[AnonymBruker]

Man må ta i betraktning hva hver part har betalt frem til nå. Her er to forslag:

1. Dere regner ut hva hver person har betalt ned på lånet og anser dette også som EK. Dere trekker ut deres EK fra summen dere får, betaler ned lånet og deler resten 50/50.

2. Dere gjør som punkt 1, men regner ut hvor stor del hver av dere har betalt i brøk. Kanskje part 1 har betalt 2 000 000 + 500 000 på lånet. Part 2 har betalt 500 000 + 1 000 000 på lånet. Da er eierbrøken ca. 60/40, og overskuddet fordeles etter brøken. Da tar dere utgangspunkt i opprinnelig kjøpesum for å regne ut brøken, og ikke dagens verdi. 

Jeg synes alt 2 er mest riktig, da den som gikk inn med mest penger skal ha (eventuell) avkastning på dette. Part 1 har jo tatt en større risiko. Det kan jo være at det dere faktisk har betalt inn + EK dere spyttet inn utgjør 50/50 til slutt.

Dette forutsetter at dere har betalt 50/50 av alle andre utgifter på boligen. Det er ikke riktig at part 1 bare får uttelling for å ha betalt 30% lånet hvis h*n i tillegg har betalt mest av løpende utgiftene. 

Anonymkode: 55cd9...9cc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, altflyter skrev:

Når de har 50prosent eierandel, så høres det ut som en ok måte å gjøre det på ja 

😊

Hadde de hatt forskjellig eierandel, måtte man jo regnet på andel av verdistigning også

Ja, det er det jeg tenker, at dette er en rettferdig deling. Parten som har betalt mer lån i mnd har jo gjort det for å kompensere for mindre egenkapital. 

Part 1 har på en måte betalt inn større del av lånet på forhånd, mens part 2 har betalt litt etter litt. 

Anonymkode: 65a58...acf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må ta i betraktning hva hver part har betalt frem til nå. Her er to forslag:

1. Dere regner ut hva hver person har betalt ned på lånet og anser dette også som EK. Dere trekker ut deres EK fra summen dere får, betaler ned lånet og deler resten 50/50.

2. Dere gjør som punkt 1, men regner ut hvor stor del hver av dere har betalt i brøk. Kanskje part 1 har betalt 2 000 000 + 500 000 på lånet. Part 2 har betalt 500 000 + 1 000 000 på lånet. Da er eierbrøken ca. 60/40, og overskuddet fordeles etter brøken. Da tar dere utgangspunkt i opprinnelig kjøpesum for å regne ut brøken, og ikke dagens verdi. 

Jeg synes alt 2 er mest riktig, da den som gikk inn med mest penger skal ha (eventuell) avkastning på dette. Part 1 har jo tatt en større risiko. Det kan jo være at det dere faktisk har betalt inn + EK dere spyttet inn utgjør 50/50 til slutt.

Dette forutsetter at dere har betalt 50/50 av alle andre utgifter på boligen. Det er ikke riktig at part 1 bare får uttelling for å ha betalt 30% lånet hvis h*n i tillegg har betalt mest av løpende utgiftene. 

Anonymkode: 55cd9...9cc

Alle utgifter forøvrig er delt 50/50. 

Har bodd i huset i 4 år. Samlet lånebeløp per mnd har vært rundt 15000, som da er delt 30/70.

Anonymkode: 65a58...acf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle utgifter forøvrig er delt 50/50. 

Har bodd i huset i 4 år. Samlet lånebeløp per mnd har vært rundt 15000, som da er delt 30/70.

Anonymkode: 65a58...acf

Men hva var kjøpesummen?

Anonymkode: 55cd9...9cc

[Vox_populi]

Siden trådstarter ikke svarer på hvor stort lånet var, får jeg bare finne på et tall: lån 2 000 000, dvs. A låner 600 000 og B 1 400 000.
A har altså satset 2 + 0,6 = 2,6 og B 0,5 + 1,4 = 1,9 millioner. De har satset ulikt og skal ha igjen i forhold til det.
Sett at de er heldige og får solgt huset for 200 000 mer enn de kjøpte det for, altså 4,7 millioner. Da skal A ha 4 700 000 x 2,6 / 4,5 = 2 716 000 og B 1 984 000. Er lånet nå nedbetalt med 300 000, løser A inn lånet med 1 700 000 x 30% = 510 000 og sitter igjen med 2 206 000, mens B betaler 1 190 000 og har igjen 794 000.
De 206 000 som A har "tjent" er 90 000 nedbetaling og 116 000 verdistigning, mens Bs 294 000 overskudd er 210 000 nedbetaling og 84 000 i verdistigning.