Utenforskap i studie..

[AnonymBruker]

Jeg er en ung student som startet på et studium i høst. I begynnelsen hadde jeg venninner, men disse har nå droppet ut.

Hver dag drar jeg hjem fra forelesning og gråter på rommet mitt. Grunnen er at det er blitt endel grupperinger i klassen vår. Og alt jeg ser er gjenger som sitter sammen i den store salen, venninnegjenger som klemmer hverandre når de møtes. Folk som holder sammen fra forelesningens start til slutt.

Jeg er en naturlig initiativtaker og veldig sosial person. Men i forelesningene sitter jeg alene.

Venner og nettverk er ikke et problem for meg på de ulike studieforeningene og på fritiden. Jeg var raskt ute med å ta initiativ og danne meg en vennekrets. Men det er i klassen det kræsjer.

Jeg har forsøkt å sitte sammen med de andre gjengene, og de er veldig hyggelig når jeg sitter med dem, men det er det. Gjengen er allerede etablert og overfladisk vennlighet er det jeg får.

 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal bytte studie. Kjenner at jeg begynner å mistrives på grunn av grupperingene i klassen.

Noen som har samme erfaring?

Anonymkode: 09071...2fd

[Gjest SVK]

Er det kun gjenger i klassen din? Ingen andre som sitter alene?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SVK skrev:

Er det kun gjenger i klassen din? Ingen andre som sitter alene?

Nei ingen jeg ser som sitter alene. 

Merker jeg blir lei og oppgitt over hvordan skolen og forelesningssalene er utformet. Altfor stor sal, høyt tak, lang avstand fra foreleseren. Altfor stivt og formelt. Det skapes jo absolutt ingen nærhet og muligheter for relasjoner i en slik setting.

Jeg er til vanlig en selvsikker person og jeg vet at det ikke er noe i veien med meg rent sosialt, men har mine tvil nå.

TS

Anonymkode: 09071...2fd

[AnonymBruker]

Hvorfor forventer du å være sosial under forelesningene? Jeg har mastergrad og har knapt snakket med en sjel i forelesningssituasjoner uten at det gjorde noe som helst.

Anonymkode: 80c73...f4d

[Gjest Voiceless]

Har du vurdert å melde deg som kulltillitsvalgt eller i referansegruppen? Da vil du naturlig nok bli mer synlig for de andre studentene og det er en fin mulighet til å bli bedre kjent med dem. Hvis det er noen arrangementer som kullet ditt er ansvarlig for å planlegge, slik som ball, er det også en mulighet til å komme nærmere de andre på. Jeg vil i utgangspunktet ikke råde deg til å bytte studium med det første, men jeg forstår at trivsel på studiet betyr mye. Hvis det blir veldig utrivelig videre går det også an å starte i kullet under på det samme studiet, med mindre studieretningen også er noe du er usikker på. 

Når det gjelder det vedkommende over meg skriver er jeg uenig. Jeg er ikke glad i forelesninger og unngår det som regel. Det jeg merker mest ved å ikke gå i forelesninger er det sosiale aspektet. Det er klart at man ikke snakker sammen når foreleseren prater, men man snakker sammen i pausene og deltar da i det sosiale miljøet. Det er også flere forelesere som er opptatt av studentaktive læringsformer, som også har en viss effekt på samholdet i kullet. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Octavie skrev:

Har du vurdert å melde deg som kulltillitsvalgt eller i referansegruppen? Da vil du naturlig nok bli mer synlig for de andre studentene og det er en fin mulighet til å bli bedre kjent med dem. Hvis det er noen arrangementer som kullet ditt er ansvarlig for å planlegge, slik som ball, er det også en mulighet til å komme nærmere de andre på. Jeg vil i utgangspunktet ikke råde deg til å bytte studium med det første, men jeg forstår at trivsel på studiet betyr mye. Hvis det blir veldig utrivelig videre går det også an å starte i kullet under på det samme studiet, med mindre studieretningen også er noe du er usikker på. 

Når det gjelder det vedkommende over meg skriver er jeg uenig. Jeg er ikke glad i forelesninger og unngår det som regel. Det jeg merker mest ved å ikke gå i forelesninger er det sosiale aspektet. Det er klart at man ikke snakker sammen når foreleseren prater, men man snakker sammen i pausene og deltar da i det sosiale miljøet. Det er også flere forelesere som er opptatt av studentaktive læringsformer, som også har en viss effekt på samholdet i kullet. 

Vi har allerede tillitsvalgte i klassen, men jeg vet ikke hva referansegruppe er. Det er ikke en rolle jeg ønsker. Det har vært prat om at det er relativt dårlig med sosiale arrangementer i denne klassen, vi har hatt en eneste. Men ingenting utenom det. Jeg ønsker heller ikke å bytte studium, jeg vil gjerne klare å stå igjennom dette. Blir bare vanskelig å tenke utenfor boksen når jeg føler meg såpass "utenfor". Jeg forstår at folk ikke mener noe vondt, men jeg skulle ønske folk kunne rette blikket opp litt mer.

Kan jo hende jeg legger for mye i dette også. Men jeg opplever det som vondt å være utenfor.

 

TS

Anonymkode: 09071...2fd

[AnonymBruker]

Dette slet jeg med da jeg studerte. Ny i byen, kjente ingen fra før, bodde alene. Grupperingene ble til den første skoleuka, og jeg falt utenfor fordi jeg ikke hadde mulighet til å være med på alle festene (hadde ny deltidsjobb jeg måtte stille opp i, og den var jeg avhengig av). Inn i det andre skoleåret begynte de forskjellige gruppene å løses litt opp, og folk oppdaget plutselig at jeg også var tilstede. Noen som hadde sett meg før, men som hadde trodd at jeg var for overlegen til å snakke med (men det var folkeskyhet, ikke overlegenhet). Trist at jeg gikk et helt år uten noen å prate med, får vondt i magen av å tenke tilbake på det. Har ingen gode råd å gi...

Anonymkode: 91789...db3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette slet jeg med da jeg studerte. Ny i byen, kjente ingen fra før, bodde alene. Grupperingene ble til den første skoleuka, og jeg falt utenfor fordi jeg ikke hadde mulighet til å være med på alle festene (hadde ny deltidsjobb jeg måtte stille opp i, og den var jeg avhengig av). Inn i det andre skoleåret begynte de forskjellige gruppene å løses litt opp, og folk oppdaget plutselig at jeg også var tilstede. Noen som hadde sett meg før, men som hadde trodd at jeg var for overlegen til å snakke med (men det var folkeskyhet, ikke overlegenhet). Trist at jeg gikk et helt år uten noen å prate med, får vondt i magen av å tenke tilbake på det. Har ingen gode råd å gi...

Anonymkode: 91789...db3

Jeg er nok litt sensitiv på det området her i tillegg. Jeg er absolutt ikke sky men ganske utadvendt og sprudlende. Jeg tror at det er mye unge folk her og mye usikkerhet. Kanskje jeg takler bedre å være alene neste gang. Jeg har jo venner andre plasser, bare ikke på studie per dags dato.

Ts

Anonymkode: 09071...2fd

[AnonymBruker]

Jeg klikket aldri med noen på studiet, tok bachelor uten egentlig å henge med noen av de jeg studerte med. Vi var 65 studenter i et auditorium med plass til 80, så satt stort sett alltid ved siden av noen. Fordi folk gjerne setter seg samme sted, var det mye de samme fra gang til gang. Satt med ned med andre i lusjen, litt sånn "hei, kan jeg sitte med dere?" og så rett ned på stolen før noen sa nei. Hadde massevis av venner utenom i ulike studentaktiviteter og kollektivet, så jeg brydde meg ikke så mye om situasjonen på skolen. Jeg var der hovedsakling for å ta den utdanningen jeg ville ha, og der gjorde jeg det bra. Så hvis du har mye venner utenom ville jeg ikke stresset med det. Snakk med de som sitter rundt deg, inviter deg selv med når de henger sammen i pausene og spør gjerne om noen vil være med å spise lunsj. Mye kan endre seg ila tre år, hvis det er dette studiet du vil gå på, ikke bytt. 

Anonymkode: 93569...264

[Snop]

Huff! Skjønner deg godt, jeg hadde en awkward phase en periode på mitt bachelorstudium det første året. Jeg er veldig sosial og utadvendt, men husker at jeg ofte følte meg som hun som ikke hørte helt til. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men på andre året forandret alt seg, og jeg fikk en kollokviegruppe som ble nære vennskap for livet. Jeg tror det er sånn på de fleste studier, at ting forandrer seg litt sosialt og med klikker/kollokvier underveis, så ikke vær redd for at det skal være sånn hele studiet i hvert fall, for det trenger det ikke å bli ❤️

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klikket aldri med noen på studiet, tok bachelor uten egentlig å henge med noen av de jeg studerte med. Vi var 65 studenter i et auditorium med plass til 80, så satt stort sett alltid ved siden av noen. Fordi folk gjerne setter seg samme sted, var det mye de samme fra gang til gang. Satt med ned med andre i lusjen, litt sånn "hei, kan jeg sitte med dere?" og så rett ned på stolen før noen sa nei. Hadde massevis av venner utenom i ulike studentaktiviteter og kollektivet, så jeg brydde meg ikke så mye om situasjonen på skolen. Jeg var der hovedsakling for å ta den utdanningen jeg ville ha, og der gjorde jeg det bra. Så hvis du har mye venner utenom ville jeg ikke stresset med det. Snakk med de som sitter rundt deg, inviter deg selv med når de henger sammen i pausene og spør gjerne om noen vil være med å spise lunsj. Mye kan endre seg ila tre år, hvis det er dette studiet du vil gå på, ikke bytt. 

Anonymkode: 93569...264

 

13 timer siden, Snop skrev:

Huff! Skjønner deg godt, jeg hadde en awkward phase en periode på mitt bachelorstudium det første året. Jeg er veldig sosial og utadvendt, men husker at jeg ofte følte meg som hun som ikke hørte helt til. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men på andre året forandret alt seg, og jeg fikk en kollokviegruppe som ble nære vennskap for livet. Jeg tror det er sånn på de fleste studier, at ting forandrer seg litt sosialt og med klikker/kollokvier underveis, så ikke vær redd for at det skal være sånn hele studiet i hvert fall, for det trenger det ikke å bli ❤️

Tusen takk for oppmuntrende ord, det settes virkelig pris på! ❤️

Anonymkode: 09071...2fd

[AnonymBruker]

På 23.1.2019 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Dette slet jeg med da jeg studerte. Ny i byen, kjente ingen fra før, bodde alene. Grupperingene ble til den første skoleuka, og jeg falt utenfor fordi jeg ikke hadde mulighet til å være med på alle festene (hadde ny deltidsjobb jeg måtte stille opp i, og den var jeg avhengig av). Inn i det andre skoleåret begynte de forskjellige gruppene å løses litt opp, og folk oppdaget plutselig at jeg også var tilstede. Noen som hadde sett meg før, men som hadde trodd at jeg var for overlegen til å snakke med (men det var folkeskyhet, ikke overlegenhet). Trist at jeg gikk et helt år uten noen å prate med, får vondt i magen av å tenke tilbake på det. Har ingen gode råd å gi...

Anonymkode: 91789...db3

Fortalte folk deg dette?

Anonymkode: fffdb...6ae

[AnonymBruker]

MÅ du ha «bestevenner» i klassen da? Når du har venner ellers? Jeg jobbet et sted i noen år. Absolutt fine kolleger som jeg kunne prate med i lunsjen, men jeg fant ingen jeg kunne møte på privaten. Det var vennegjenger der, som jeg ikke fikk til å få innpass i. Da møtte jeg heller venner jeg hadde fra før. Tenkte aldri over at det var trist eller unormalt. Litt utenfor følte jeg meg jo, når de pratet om at de skulle møtes. Men det var jo bare for meg å kontakte mine venner og finne på noe med de, så fikk jeg vært sosial jeg og. Jeg setter pris på de vennene jeg har. Jeg MÅ ikke ha bestevenner over alt.

Ellers så kan du jo prøve å være litt mer på. Nå studerer jeg, og har fått meg en liten gjeng. Var ei som plutselig begynte i klassa en stund etter oss andre. Hu hang seg litt på oss, og var veldig på. Spurte om vi ville finne på ting, inviterte oss på fest osv osv. Det funket jo det, vi er gode venner nå. Hadde hun ikke pushet seg selv litt så er det ikke sikkert noen hadde snakket med henne. Man blir jo litt usynlig i en svær forelesningssal.

Anonymkode: fa179...932