I hvor stor grad har rykter ødelagt for dere?

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være sannheter en gang, men bunnløse løgner. I hvor stor grad ødela dette for deg både sosialt og karrieremessig? Ødela også dette for dine nye vennskap?

 

Anonymkode: 64375...84c

[AnonymBruker]

Jeg er uberørt av eventuelle rykter, fordi jeg ikke har noen omgangskrets.

Problem løst.

Forever alone.

Anonymkode: 69268...a5c

[AnonymBruker]

Null og niks som jeg vet om. Omgås ikke sånne mennesker som lever på sladder..men vet at slike typer finnes. 

Anonymkode: e433a...ddd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Null og niks som jeg vet om. Omgås ikke sånne mennesker som lever på sladder..men vet at slike typer finnes. 

Anonymkode: e433a...ddd

Man trenger ikke omgås dem nei, men de kan finne ut hva du gjør eller hvem du får av nye bekjentskaper. Det er da de trolig setter inn støtet..

Anonymkode: 64375...84c

[AnonymBruker]

Ryktespredning har ødelagt en god del en periode i livet mitt. Lang historie kort var jeg sammen med en psykopat som mishandlet meg, og deretter dumpet meg, når jeg begynte å sette foten ned. 

Han gikk derimot til alle våre felles venner å fortalte at JEG var slem med han! Og flere av de trodde på det desverre, en periode. Han var jo alltid så snill og god når alle så på, jeg kunne derimot heve stemmen for noe han visket meg i øret. Så folk hadde jo sett at jeg kunne bli sint eller lei meg uten at de visste hvorfor. Heldigvis glemte han seg en gang når han møtte på meg etter at det var slutt, å viste sitt sanne jeg ovenfor vennene våres også (var ikke meningen at de skulle se det). Da begynte ballen å snu, ryktene begynte å svirre rundt han i stedet for, og et par venner av han kom også frem med at de hadde observert et par situasjoner tidligere, hvor de hadde sett hva han gjorde med meg. 

Så de ville jo gjerne fortsette å ha kontakt med meg etter dette. Det avviste jeg selvsagt, da jeg var for skuffet over det faktumet at de kunne tro noe sånt om meg, siden sannheten var at jeg var så snill og god med han, at det nesten utslettet meg selv. Jeg har heldigvis andre, ekte venner som hele veien trodde meg  mager trøst i det hele, er at når sannheten kom frem, tror jeg han også mistet veldig mye av kontakten med flere av vennene våre.. *litt skadefryd, jeg vet* 

Anonymkode: bc7fd...ae1

[AnonymBruker]

I veldig liten grad. Det er nok en kombinasjon av flaks og omgangskrets, tror jeg. Hvis det har vært stygge og ødeleggende rykter om meg der ute, så er jeg hvertfall lykkelig uvitende om det.

Anonymkode: 48cd7...3f7

[AnonymBruker]

Det har nok påvirket meg som ung og usikker jente på slutten av tenårene og i begynnelsen av 20-årene. 

Ingen av ryktene var sanne. 

Jeg valgte usnsett å flytte fra hjembygda som også var en del av planen min. 

Nå som jeg er blitt voksen og tryggere på meg selv, bryr jeg meg ikke lenger om hva som blir sagt om meg. Min mann ble selvsagt servert disse ryktene av noen da vi var på familiebesøk, men han lo bare og svarte sladrekjerringene om folk som sprer usannheter om andre ikke kan ha det godt med seg selv og at han hadde dyp sympati med mennene deres, hvis de i det hele tatt hadde noen. 

 

Nå har ryktene endret seg fra laushore til overlegen Oslofrue som har ligget seg til topps🤪

 

Anonymkode: 2a559...720