Fordeler med å være ensom/uten venner

[AnonymBruker]

- Du har kun tid for deg selv og eventuelt familie.

- Ingen kan såre deg eller spre videre dine innerste hemmeligheter.

- Du er din egen beste venn og som kjenner deg selv best.

- Ingen kan kritisere deg.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

[AnonymBruker]

Forandre nr 1 til "Du har mer tid til.."

Nr 3 er alltid sant uansett om man har venner eller ikke.

Nr 4 er ikke en god ting. Alle trenger å få litt konstruktiv kritikk en gang i blant.

Anonymkode: c2ab3...a32

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å se noen fordeler ved å være venneløs. Men det kan kanskje være bedre å være venneløs enn å ha dårlige venner! Folk som sårer, sprer dine hemmeligheter og kritiserer på en ekkel måte er ikke gode venner. 

Joda, du har mer tid til deg selv og til familien. Men de som har venner klarer jo også som regel å regulere dette. Selv om jeg har mange venner har jeg fortsatt god tid til både meg selv og familie. 

Jeg tror alle har godt av venner. Ikke nødvendigvis for å henge med dem hver dag, men innimellom. 

Anonymkode: d3b85...1a9

[AnonymBruker]

Du trives i eget selskap

Friheten med å reise på ferie alene er fantastisk. Det er da det er ferie ☺

Anonymkode: e32a5...3be

[AnonymBruker]

-Mindre forpliktelser.

Anonymkode: 51fec...3e7

[AnonymBruker]

Om man trives godt i eget selskap så holder det med jobb som arena der man møter folk. Vil råde alle "ensomme" til å uvikle seg selv som menneske, bli kjent med seg selv. Prøve å gjøre ting alene, som å gå på kino, cafe, spise ute. Gjøre ting du egentlig har lyst til med andre alene. Mange stopper livet sitt å venter med ting bare pga de ikke har noen å gjøre ting med.

Selv startet jeg å reise alene for noen år siden, dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Makan til frihet og glede det gir meg. Alltid noe å snakke litt med, mye lettere å komme i kontakt med andre. Selv om det bare er småprat. Ingen som bestemmer over deg, hva du skal gjøre.

Så vær så snill, dere som føler ensomhet. Se mulighetene! Å få seg nye venner i norge er vanskelig, nordmenn er jo ikke noe sosiale vesener. Søk til andre land.

Anonymkode: 57a93...59f

[magikeren]

Det finnes ingen fordeler. De fordelene du lister opp kan du få med venner som passer deg og som har lik personlighet, da får du både fordelene av å ha venner og å kunne velge være alene når du vil det. Jeg har til og med venner jeg ikke har møtt på 1 år, men vi møtest alltid når vi er i nærheten av hverandre og det er som om vi snakket forrige uke. 

Det er vanskelig å få venner i voksen alder, men forsøk tenke utradisjonelt. Oppsøk aktiviteter og samlinger du ellers aldri ville gått på.  Prøv deg frem

Endret 22. januar 2019 av magikeren

[Aragorn ll Elessar]

Lær deg forskjellen på alene og ensom. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Lær deg forskjellen på alene og ensom. 

Det er to forskjellige ting ja 🙂 

Men er jo tabu å gjøre ting alene i norge.

Anonymkode: 57a93...59f

[Em11mily]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- Du har kun tid for deg selv og eventuelt familie.

- Ingen kan såre deg eller spre videre dine innerste hemmeligheter.

- Du er din egen beste venn og som kjenner deg selv best.

- Ingen kan kritisere deg.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

Finnes ikke fordeler med å ikke ha venner, send meg en PM om du vil 😉 

[AnonymBruker]

Det finnes absolutt INGEN fordeler ved å ikke ha venner. Særlig når man ikke har noe særlig til familieforhold heller.

hilsen venneløs, deprimert, barnløs 40 åring som ser svart på fremtiden. 

Anonymkode: 800a9...243

[T-Rex]

Du slipper at vennene dine blir drept av fiendene dine.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes absolutt INGEN fordeler ved å ikke ha venner. Særlig når man ikke har noe særlig til familieforhold heller.

hilsen venneløs, deprimert, barnløs 40 åring som ser svart på fremtiden. 

Anonymkode: 800a9...243

Så leit å lese at du har det vanskelig.

Jeg gikk ifra mannem min etter 6 års ekteskap. Da var jeg ensom. I ekteskapet altså. Så kom tiden når jeg skulle være alene hver kveld. Det var en befrielse i begynnelsen, og jeg kjente den lykkefølelsen. Men så kom nedturen. Da ble jeg deppa. Men klarte heldigvis å snu det. Jeg sa til meg selv at skulle jeg være alene måtte jeg og lære meg å trives alene. ( Hadde jo et barn da, men kveldene sov jo barnet)

Anonymkode: e32a5...3be

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes absolutt INGEN fordeler ved å ikke ha venner. Særlig når man ikke har noe særlig til familieforhold heller.

hilsen venneløs, deprimert, barnløs 40 åring som ser svart på fremtiden. 

Anonymkode: 800a9...243

Har du vært ensom hele livet. Hvorfor har du ikke partner og barn?

Anonymkode: e85c8...602

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har hatt venner før, men en etter en såret de meg tilslutt. Jeg sitter i dag med dårlige minner etter det samtlige av dem har gjort mot meg..

Har forsøkt å få meg venner i voksen alder uten særlig hell. Fant ei som jeg trodde var som meg, men hun "spilte" bare vennen min helt til hun hadde fått ut av meg det hun ville ha. Det varte i 1 år. Deretter stakk hun til andre med mye å fortelle  Jeg kuttet henne ut da, fordi hun begynte å bli så stygg mot meg på slutten.

Opplever også å bli "ghostet" av nye jeg kommer i prat med, så nå er jeg redd for å bli såret flere ganger. 

Har derfor funnet ut at det ikke passer for meg å ha venner  Det er ikke vits å løpe etter dem når dem bare løper i fra deg. Det nytter ikke å holde seg fast.

Vennene må komme til meg, for gjør de det så visste de hva de kom til ved å velge meg:) De var fullstendig klar over hvem jeg var, men valgte da meg til tross for dette. På denne måten blir det enklere for meg å ikke bli avvist. 

Til nå har ingen turt å tilby seg å være venner med meg, men jeg har gjort noen erfaringer:) Det er så utrolig hyggelig å slå av en prat med fremmede! De har ingenting å dømme deg på, og praten blir så hyggelig og koselig <3 Og for en ensom stakkar som meg, vil kun slike opplevelser være nok til å ha det godt. En lever lenge på dette.

Selvsagt er det positivt å ha venner, men jeg har opplevd mest smerte ved å være i vennskap med andre.. Skaden jeg har fått fra de fleste vennskapene, vil ta tid å hele psykisk. Så får det heller vise seg en dag, om jeg møter noen som kan være en venn jeg kan stole på. 

Jeg er heldig som har mann og barn, men vet at dette ikke er nok til å dekke den sosiale kvoten min. Jeg oppsøker derfor fjellet og naturen for å ikke være ensom som i "sitte hjemme" ensom. Er du på tur så er du som andre turgåere.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Jeg har hatt venner før, men en etter en såret de meg tilslutt. Jeg sitter i dag med dårlige minner etter det samtlige av dem har gjort mot meg..

Har forsøkt å få meg venner i voksen alder uten særlig hell. Fant ei som jeg trodde var som meg, men hun "spilte" bare vennen min helt til hun hadde fått ut av meg det hun ville ha. Det varte i 1 år. Deretter stakk hun til andre med mye å fortelle  Jeg kuttet henne ut da, fordi hun begynte å bli så stygg mot meg på slutten.

Opplever også å bli "ghostet" av nye jeg kommer i prat med, så nå er jeg redd for å bli såret flere ganger. 

Har derfor funnet ut at det ikke passer for meg å ha venner  Det er ikke vits å løpe etter dem når dem bare løper i fra deg. Det nytter ikke å holde seg fast.

Vennene må komme til meg, for gjør de det så visste de hva de kom til ved å velge meg:) De var fullstendig klar over hvem jeg var, men valgte da meg til tross for dette. På denne måten blir det enklere for meg å ikke bli avvist. 

Til nå har ingen turt å tilby seg å være venner med meg, men jeg har gjort noen erfaringer:) Det er så utrolig hyggelig å slå av en prat med fremmede! De har ingenting å dømme deg på, og praten blir så hyggelig og koselig ❤️ Og for en ensom stakkar som meg, vil kun slike opplevelser være nok til å ha det godt. En lever lenge på dette.

Selvsagt er det positivt å ha venner, men jeg har opplevd mest smerte ved å være i vennskap med andre.. Skaden jeg har fått fra de fleste vennskapene, vil ta tid å hele psykisk. Så får det heller vise seg en dag, om jeg møter noen som kan være en venn jeg kan stole på. 

Jeg er heldig som har mann og barn, men vet at dette ikke er nok til å dekke den sosiale kvoten min. Jeg oppsøker derfor fjellet og naturen for å ikke være ensom som i "sitte hjemme" ensom. Er du på tur så er du som andre turgåere.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

Din alder da? Du er heldig som har mann og barn da! Mange har ingen, kun alene.

Det med å slå ev an prat med fremmede er jo enkelt, man kjenner ikke hverandre. Er ikke personlig, slipper å bli dømt da. Tror det er enda verre for oss kvinner å få ekte venner som er kvinner...vi er så forbaskade falske.

Anonymkode: 57a93...59f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Jeg har hatt venner før, men en etter en såret de meg tilslutt. Jeg sitter i dag med dårlige minner etter det samtlige av dem har gjort mot meg..

Har forsøkt å få meg venner i voksen alder uten særlig hell. Fant ei som jeg trodde var som meg, men hun "spilte" bare vennen min helt til hun hadde fått ut av meg det hun ville ha. Det varte i 1 år. Deretter stakk hun til andre med mye å fortelle  Jeg kuttet henne ut da, fordi hun begynte å bli så stygg mot meg på slutten.

Opplever også å bli "ghostet" av nye jeg kommer i prat med, så nå er jeg redd for å bli såret flere ganger. 

Har derfor funnet ut at det ikke passer for meg å ha venner  Det er ikke vits å løpe etter dem når dem bare løper i fra deg. Det nytter ikke å holde seg fast.

Vennene må komme til meg, for gjør de det så visste de hva de kom til ved å velge meg:) De var fullstendig klar over hvem jeg var, men valgte da meg til tross for dette. På denne måten blir det enklere for meg å ikke bli avvist. 

Til nå har ingen turt å tilby seg å være venner med meg, men jeg har gjort noen erfaringer:) Det er så utrolig hyggelig å slå av en prat med fremmede! De har ingenting å dømme deg på, og praten blir så hyggelig og koselig ❤️ Og for en ensom stakkar som meg, vil kun slike opplevelser være nok til å ha det godt. En lever lenge på dette.

Selvsagt er det positivt å ha venner, men jeg har opplevd mest smerte ved å være i vennskap med andre.. Skaden jeg har fått fra de fleste vennskapene, vil ta tid å hele psykisk. Så får det heller vise seg en dag, om jeg møter noen som kan være en venn jeg kan stole på. 

Jeg er heldig som har mann og barn, men vet at dette ikke er nok til å dekke den sosiale kvoten min. Jeg oppsøker derfor fjellet og naturen for å ikke være ensom som i "sitte hjemme" ensom. Er du på tur så er du som andre turgåere.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

Ok, så poenget med tråden var egentlig å «peppe» opp deg selv? Da misforsto jeg det. For jeg har det som deg, blitt sviktet av alle som en og jeg stoler ikke på et eneste menneske lenger i hele verden. 

Anonymkode: 800a9...243

[magikeren]

2 hours ago, AnonymBruker said:

TS her.

Jeg har hatt venner før, men en etter en såret de meg tilslutt. Jeg sitter i dag med dårlige minner etter det samtlige av dem har gjort mot meg..

Har forsøkt å få meg venner i voksen alder uten særlig hell. Fant ei som jeg trodde var som meg, men hun "spilte" bare vennen min helt til hun hadde fått ut av meg det hun ville ha. Det varte i 1 år. Deretter stakk hun til andre med mye å fortelle  Jeg kuttet henne ut da, fordi hun begynte å bli så stygg mot meg på slutten.

Opplever også å bli "ghostet" av nye jeg kommer i prat med, så nå er jeg redd for å bli såret flere ganger. 

Har derfor funnet ut at det ikke passer for meg å ha venner  Det er ikke vits å løpe etter dem når dem bare løper i fra deg. Det nytter ikke å holde seg fast.

Anonymkode: 3b3d3...ca3

Det du har funnet ut er at du ikke er flink på å lese mennesker og derfor brenner deg lett. Det er ikke riktig at du ikke passer til å ha venner. Det finens selvsagt mennesker som er som deg, som også ahr blitt lurt eller bedradd av venner, som har gitt opp fordi de har blitt motløse. 

Det er selvsagt greit at du ikke vil prøve mer, men bare vær obs på at det eksisterer mennesker som hadde vært gode venner, selv om det er vanskelig finne dem. Du passer til å ha venner. Sier det slik at du ikke skal gå i fellen der du aldri prøver igjen når der er en åpenbar mulighet eller at du avviser de som kunne blitt gode venner, men som du er redd for å bli såret av

Velg heller å være forsiktig med hva du deler og sier når du blir kjent med nye mennesker. Noen greier burde du for så vidt aldri dele, som for eks problemer og konflikter i parforhold

[AnonymBruker]

Vennskap er et eneste stort spill. Er ikke godt å vite om en skal være profesjonell eller personlig. Å ikke kunne få være sistnevnte er bare slitsomt. For i ekte vennskap skal en kunne få være seg selv og prate om alt mulig. Om man ikke kan det er det hele falskt og dømt til å gå til grunne.

Jeg kan kanskje være åpen for nye vennskap, men tar forbehold om at rykter kan gå og at jeg blir ghostet. Vi bor jo alle i ei lita bygd.

Det er nesten så jeg tenker at det er tryggest å være alene  Det siste "vennskapet" mitt utleverte meg jo til personer som ønsket å lage problemer for meg. Jeg tenker at det nå må være frustrerende for dem å ikke få vite noe mer nå. Det er deilig å vite at de ikke har kontrollen nå. 

Mange her sier at vennskap er viktig og nødvendig, men jeg har lært at det også kan være farlig. Noen kommer inn i livet ditt for å fiske eller føre deg bak lyset. En dyktig person kan også ta over hele vennekretsen din, og få deg til å stå utenfor..

 

Anonymkode: 3b3d3...ca3