Seperasjonsangst treåring

[AnonymBruker]

Jeg har en treåring som er ekstremt klengete på meg. 

For ca 1/2 år siden ble jeg innlagt på sykehus og var borte fra familien noen uker. Snakket med de på FaceTime i denne perioden  

Før jeg dro var min da 2,5-åring veldig lite avhengig av meg. Han var veldig sosial, oppvakt, ikke spesielt kosete/klengete, veldig tillitsfull, selvstendig. Det skulle skje noe hele tiden, men han trengte ikke meg med i leken. Hvis han slo seg var det samme for han hvem som trøstet han, det kunne like gjerne være en fremmed som meg. 

Etter jeg kom hjem har han vært ekstremt klengete, kosete og masete på meg. Vil ikke ha hjelp fra noen andre, kun meg. Han «koser» meg i timesvis, men han har en kropp full av lopper, så det er veldig slitsomt, han vrir og vrenger seg og gnir hodet hardt mot meg og sparker meg i magen, osv. Koser så hardt at det faktisk gjør skikkelig vondt for meg. Akkurat som kroppen hans vil leke, men han klarer ikke slippe meg. Hvis jeg setter meg på gulvet og leker med han, MÅ han sitte på fanget mitt, gjerne med hodet rett foran mitt og ta meg hele tiden på henda jeg bruker i leken. 

Han forstår alt jeg sier og snakker en del, men akkurat dette skjønner han bare ikke..

Han må ha kontroll på hvor jeg er hele tiden og henter meg hvis jeg går vekk fra der han er. Vimser rett rundt bena mine hele tiden. Reiser jeg meg, spretter han opp han også.. 

Dette har pågått noen måneder nå. Føler det bare blir verre og verre.. 

Han går i barnehage. Pappaen kan leverer uten problemer, men hvis jeg leverer er det et mareritt å gå fra han. Han trives i barnehagen og er annerledes der, men de ansatte sa de merket godt på han at han var veldig sårbar da jeg var borte. Men jeg merket ingenting på FaceTime, det var bare «hei og hadet» og jeg trodde han tålte det fint siden han var såpass selvstendig og lite avhengig av meg før jeg ble innlagt..   

Noen råd? Jeg sliter med å komme til hekter når han er sånn. Han har vært mye syk og hjemme fra barnehagen, så tar litt ekstra på meg pga det.. 

Anonymkode: 2ae14...b96

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en treåring som er ekstremt klengete på meg. 

For ca 1/2 år siden ble jeg innlagt på sykehus og var borte fra familien noen uker. Snakket med de på FaceTime i denne perioden  

Før jeg dro var min da 2,5-åring veldig lite avhengig av meg. Han var veldig sosial, oppvakt, ikke spesielt kosete/klengete, veldig tillitsfull, selvstendig. Det skulle skje noe hele tiden, men han trengte ikke meg med i leken. Hvis han slo seg var det samme for han hvem som trøstet han, det kunne like gjerne være en fremmed som meg. 

Etter jeg kom hjem har han vært ekstremt klengete, kosete og masete på meg. Vil ikke ha hjelp fra noen andre, kun meg. Han «koser» meg i timesvis, men han har en kropp full av lopper, så det er veldig slitsomt, han vrir og vrenger seg og gnir hodet hardt mot meg og sparker meg i magen, osv. Koser så hardt at det faktisk gjør skikkelig vondt for meg. Akkurat som kroppen hans vil leke, men han klarer ikke slippe meg. Hvis jeg setter meg på gulvet og leker med han, MÅ han sitte på fanget mitt, gjerne med hodet rett foran mitt og ta meg hele tiden på henda jeg bruker i leken. 

Han forstår alt jeg sier og snakker en del, men akkurat dette skjønner han bare ikke..

Han må ha kontroll på hvor jeg er hele tiden og henter meg hvis jeg går vekk fra der han er. Vimser rett rundt bena mine hele tiden. Reiser jeg meg, spretter han opp han også.. 

Dette har pågått noen måneder nå. Føler det bare blir verre og verre.. 

Han går i barnehage. Pappaen kan leverer uten problemer, men hvis jeg leverer er det et mareritt å gå fra han. Han trives i barnehagen og er annerledes der, men de ansatte sa de merket godt på han at han var veldig sårbar da jeg var borte. Men jeg merket ingenting på FaceTime, det var bare «hei og hadet» og jeg trodde han tålte det fint siden han var såpass selvstendig og lite avhengig av meg før jeg ble innlagt..   

Noen råd? Jeg sliter med å komme til hekter når han er sånn. Han har vært mye syk og hjemme fra barnehagen, så tar litt ekstra på meg pga det.. 

Anonymkode: 2ae14...b96

Vet om en lignende situasjon. Mor og far har ansvar for legging annenhver dag og det er en fast rutine uavhengig av om barnet slår seg vrang. Hvis du er singel, få noen i familien som medspillere. Det tar tid, men det går seg til. 

Anonymkode: 2bff7...35b