Dødsstraff og organhøsting hos spesielt farlige og ekle kriminelle

[JegLikerMelon]

Voldsforskning viser oss at enkelte kriminelle er spesielt vanskelig å rehabilitere, har høy gjentakelsesfare og høyere voldspotensiale. Da tenker jeg spesielt på mennesker som dreper, og da ikke først og fremst i affekt, men kalkulert eller spesielt ondskapsfullt.

Samfunnet vårt bruker mye ressurser på rettspsykiatriske vurderinger. Av en eller annen grunn, har samfunnet vårt fått for seg at man skal kunne slippe unna billigere hvis man har en hjerne som sannsynligvis har psykotiske symptomer som å høre stemmer utenfra og se syner. Jeg tipper dette er på bakgrunn av religiøse forestillinger som ikke er sementert direkte i religion, det vil si en "dette-kan-du-ikke-noe-for-tankegang."

Det er bare det at strengt tatt, så er det ingen som kan bevises å kunne noe for noe som helst i det hele tatt. For alt man vet ut ifra et ikke-religiøst synspunkt, så er vi bare en haug med atomer som drifter igjennom universet hvor alt, inklusive bilder som kommer på en skjerm, en netthinne, genereres av hjernemassen vår og sanseinntrykk, kun et resultat av fysiske lover.

Bare de siste 50 årene, så har media gang på gang levert eksempler på mennesker som dreper eller utfører spesielt jævlig kriminalitet, som å voldta og drepe barn, som Vollen-drapet, Josef Fritzl, Marc Dutroux, men enda verre drap på små barn (også av barn selv) kan man finne en liste over, f.eks fra Storbritannia, på wikipedia - list of major crimes in the UK.

Samfunnet ofrer mye for at disse skal få leve. Det er først og fremst det lille de har av familie, som er et argument for å beholde dem i live. Men alle andre mennesker de kan skade og true, utgjør argumentet i mot, samt fordelene man kan få av å avlive dem.

Hadde ikke samfunnet som helhet hatt en fordel av å avlive disse organismene, og brukt organene deres på mennesker som er mer verdt? Eventuelt solgt de på internasjonal børs, og så brukt pengene på skoler, veier og tiltak mot fattigdom?

Jeg presiserer at jeg snakker om fordeler. Grunnen til at jeg ønsker å diskutere fordeler, er at absolutt alle konsekvensetiske perspektiver kan komme til uttrykk igjennom en analyse av hvem som har fordel av hva. Sannsynligvis er fordeler i både et sosialt og evolusjonært perspektiv det som ligger til grunn for forestillingene mennesker utvikler om at det fins noe som er riktig og noe som er galt, i en kanskje likegyldig verden hvor alt kun eksisterer og ingen mening sikkert kan fastslås.

Dessuten unngår man da at debatten omkring hvorvidt det hadde vært fordelaktig å høste organer fra sånne mennesker som nevnes, da ikke blir forurenset av jeg-er-så-krenket-mafiaen, kristenekstremister, studenter som leker ferdigutdannet psykolog med hersketeknikker, osv.