Tid.

[Gjest Anonymous]

Jeg skulle ta T-banen fra Tøyen til Stortinget og hadde dårlig tid.

En gutt eller mann i slutten av tenårene lå helt slått ut mot muren som starter stasjonen.

Skulle ha spurt om han var ok men hadde ikke tid.

Jeg hadde et viktig møte på jobben og dagen hadde startet helt forferdelig.

Jeg syntes så synd på meg selv og hastet av gårde.

Typisk nok til en slik dag å være, fant jeg ikke lommeboka mens jeg ventet på den neste T-banen.

Jeg bannet for meg selv og løp opp igjen. Jeg husket jeg hadde romstrert i lommene mens jeg hadde småløpt ned mot trappene. Jeg fant igjen lommeboka på en rist 10 meter fra gutten.

Det var fullt av folk der nå.

Det blir vel ofte sånn når noen er døde.

For første gang fikk jeg se en overdose. Jeg stod der en liten stund mens en mann holdt han og snakket i mobiltelefon og dirigerte de som kom for sent.

Alle kom vel for sent.

Jeg kom tidsnok til møte.

[Gjest seroxata]

uff, sår lesning det der... må være et trist og spesielt syn å oppleve..

[Charmina]

Skulle ha spurt om han var ok men hadde ikke tid.

Jeg hadde nok spurt om han var syk eller noe uansett om jeg hadde det travelt! Men jeg skjønner jo at de fleste ikke gjør det alikevel! Mange blir skremt av slike situasjoner! Jeg ser slett ikke på meg selv som noen eller noe, men kan med hånden på hjertet si at jeg hadde spurt!

En gang jeg var i byen lå det en mann på gaten. Delvis i en trapp. Alle overså han og bare hastet forbi!

Jeg tok med meg en venn og gikk bort og spurte om han var syk eller om han var ruset! Jeg er bare ruset men tusen takk for at du spurte sa han. Så hjalp vi han opp på bena. Det smilet jeg fikk da kommer jeg aldri til å glemme!

Jeg har to barn selv og tenker ofte på at man aldri vet hva som kommer til å skje dem senere i livet! Og hadde det vært min gutt som lå der hadde jeg vært veldig takknemmelig om noen ville ha brydd seg!

Men som sagt så skjønner jeg også at mange ikke gjør det!

-Charmina

[Sweetpea]

Jeg hadde nok spurt om han var syk eller noe uansett om jeg hadde det travelt! Men jeg skjønner jo at de fleste ikke gjør det alikevel! Mange blir skremt av slike situasjoner! Jeg ser slett ikke på meg selv som noen eller noe, men kan med hånden på hjertet si at jeg hadde spurt!

En gang jeg var i byen lå det en mann på gaten. Delvis i en trapp. Alle overså han og bare hastet forbi!

Jeg tok med meg en venn og gikk bort og spurte om han var syk eller om han var ruset! Jeg er bare ruset men tusen takk for at du spurte sa han. Så hjalp vi han opp på bena. Det smilet jeg fikk da kommer jeg aldri til å glemme!

Jeg har to barn selv og tenker ofte på at man aldri vet hva som kommer til å skje dem senere i livet! Og hadde det vært min gutt som lå der hadde jeg vært veldig takknemmelig om noen ville ha brydd seg!

Men som sagt så skjønner jeg også at mange ikke gjør det!

-Charmina

Det er sånne takknemlige smil en aldri glemmer det!!

Det skal av og til så utrolig lite til for å glede noen ..

Hadde nok gjort det samme som deg , men skjønner (som du også sier) de som ikkje gjør det også...

og til deg, gjest:

håper det går bra med deg, sånne ting setter seg nok fast på minnet en stund..

[Gjest Gjesta]

For en fæl og hard verden vi lever i...har lyst til å melde meg ut jeg...men jeg kan jo ikke det...

[Gjest Anonymous]

Det vil du ikke foxylady.

Det vet du egentlig.

Så slutt og syt!

Og kom deg tilbake inn i livet.

Det er det eneste du har.

[Gjest Chrizzy]

Ja uff! Dette gjør sikkert noe med deg, kanskje neste gang reagerer du annerledes. Man tror ikke at det er så ille, som oftest går det bra! Men det er fint å spørre heller en gang for mye enn en gang for lite. Du kunne jo ikke vite det

[Superlammet]

No offence, men jeg synes dette var litt... rar lesning. Minnet meg mer om et internett-kjedebrev enn en sann historie.

For det første. Han var slått ut mot muren. Hadde han allerede tatt overdosen eller var han på vei? Uansett, vil tro ambulanse var på vei. På den korte tiden du forklarer du brukte på å komme deg opp for å finne lommeboka di igjen kan han ikke dø av overdosen dersom den ikek var for stor. Ambulansepersonell har en flott sprøyte som de kan gi overdoseofferet. Dersom denne sprøyta ikke virker hadde det uansett vært for sent, ergo du kunne ikke gjort noe uansett..

Sorry om dette innlegget var kaldt, men jeg forstår poenget med trådstarters innlegg.

Charmina: Likte innlegget ditt og fortellingen din. Har selv pratet flere timer med en narkoman på Oslo S, flere ganger en sommer. Etter 4 år så jeg henne på TV, tror det var Tabloid, hvor hun takket de som hadde pratet med henne i den vanskelige tiden.