Gå til innhold

Gutten min vil være alene i friminuttene


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kom nettopp hjem fra samtaletime på skolen. Gutten min er 7 år (født i desember) og går i 2.klasse. Han fungerer bra faglig og er godt likt blant de andre. Han er ganske sjenert, men har tre gode venner på trinnet. Problemet er at han vil være alene i friminuttene. Han er i sin helt egen boble der han går rundt omkring og balanserer mens han alltid fikler med noe (en pinne eller strå feks). De andre ungene tar kontakt og spør om han vil være med på leken, men han vil ikke. Det har resultert i at de ikke spør lengre. Han sier selv at han vil være alene. De få gangene han er med på lek så går det en liten stund før han trekker seg tilbake og finner en pinne og leker alene. Hvordan fikse dette? 

Anonymkode: d441e...e15

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du prøvd å snakke med ham? Kanskje noe plager ham?

Anonymkode: 979c5...1c3

  • Liker 2
Skrevet

Jeg var slik på barneskolen selv. Var godt likt blant andre og resten av klassen prøvde hele tiden å få meg med men jeg trivdes bare rett og slett alene. Det var ingenting galt med meg, noen trives bare i sitt eget selskap noen ganger. 

Anonymkode: c7f50...c44

  • Liker 8
Skrevet

Trenger du fikse noe, så lenge han har det bra og ikke blir utestengt? Alle er ikke like sosiale, heller ikke barn. Jeg var en tidvis ganske asosial unge som trivdes på egenhånd og ikke hadde noe behov for å være med på leken hele tiden (mye av det de andre drev med var jo dessuten dørgende kjedelig...) og hatet når velmenende voksne maste om at jeg måtte leke med de andre.

  • Liker 11
Skrevet

Jeg var også mye alene i 1. og 2. klasse. Jeg sa nei når jeg ble spurt om å være med i lek fordi jeg var redd. Husker jeg iblant gjemte meg alene på do fordi jeg synes det var ubehagelig å skulle leke ute. Var ikke sånn i barnehagen men tror det ble sånn på skolen fordi det var så mange barn og så mange jeg ikke kjente. Var alltid veldig sjenert men fungerte nok bedre i små grupper. Fikk etterhvert en venninne da så fra 3. klasse var jeg mye mindre alene :)

Anonymkode: 9c2bf...760

  • Liker 1
Skrevet

Ville bare legge til at selv om det kanskje virket frivillig fra min side så var det ikke noe jeg trivdes med og jeg husker jeg var lei meg og redd. 

Anonymkode: 9c2bf...760

  • Liker 1
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var slik på barneskolen selv. Var godt likt blant andre og resten av klassen prøvde hele tiden å få meg med men jeg trivdes bare rett og slett alene. Det var ingenting galt med meg, noen trives bare i sitt eget selskap noen ganger. 

Anonymkode: c7f50...c44

Jeg og. Har alltid vært veldig stille og rolig og puslet mye for meg selv. Var ekstremt sjenert. Jeg fikk ikke massevis av venner, og har ikke kontakt med noen fra barneskolen eller ungdomsskolen. Selv om jeg hadde noen venner der da. Var ikke ensom.

Glad for at foreldrene mine pushet meg til å få meg jobb og å begynne å studere, da. Da fikk jeg utfordret sjenertheten en del. Går fint med meg i dag. Jeg har et lite knippe gode venner. :)

Anonymkode: aeefb...d7a

Skrevet

Kan hende han trenger pause fra bråk og snakk. Alle barn er ikke like. Jeg likte også å være alene

  • Liker 4
Skrevet

Takk for svar😊 han sier at alt er bra, bare at han vil være litt alene. Han kan bli litt sint og irritert når de voksne kommer og maser på han om at han må leke. Han liker å pusle alene hjemme også. Jeg er bare litt redd for at han ender opp uten venner. Snakka med han i sted og vi ble enige om at han skulle være med litt å leke med de andre hver dag, men at han også fikk lov til å være alene. Kanskje jeg ikke burde sagt det?

Anonymkode: d441e...e15

Skrevet

Kan være at han trenger å hente seg inn litt. Det er jo alltids noen som liker å være alene litt. Så lenge han fungerer bra ellers så må han få lov til å være den han er. Ikke lag problemer der det ikke er noen. 

Anonymkode: a6b9d...c3a

  • Liker 1
Skrevet

Kanskje han blir litt overveldet igjennom skoledagen, av å ha så mange bråkete barn rundt seg som prater hele tiden, læreren som snakker osv? Kanskje han bruker friminuttene til det de er ment for; å koble ut og slappe av, hente seg inn litt til neste time?

Kanskje gutten din er en sånn type, som trenger litt alenetid etter en time eller to med masse andre barn rundt seg?

Hvis du har pratet med han og han insisterer på at det er frivillig og at han foretrekker å være alene, ville jeg latt han være.

  • Liker 5
Skrevet

Husker jeg pleide å gjemme meg oppi en trapp og lese på barneskolen. Utrolig deilig med en pause.

Anonymkode: 4e94d...b26

  • Liker 2
Skrevet

Eg likte veldig godt å leika åleina når eg var liten. Eg trengte litt pause for å henta meg inn. Eg fungerte ikkje heilt fantastisk sosialt, det resulterte i at eg ikkje hadde så mange venner. Men trur eg hadde hatt det verre av tvangssosialisering i grunn. Di vennene eg har i dag er få, men nære gode venner eg har hatt år etter år. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har hatt samme erfaring med ene datteren min. Hun likte å drive for seg selv, og de andre oppfattet henne som litt avvisende. Dermed sluttet de å spørre og ta kontakt. Og etterhvert ble dette litt vanskelig for datteren min. Hun hadde ingen tilhørighet hos noen, og ble nærmest usynlig for de fleste. Det er ofte en hårfin linje mellom frivillig og ufrivillig. Så jeg synes det er en god ting at dere snakker om det og sjekker med ham jevnlig. Og også om grunnen til at han vil være alene. Om det er fordi han ikke helt får til å være sosial på noen måter, så kan det kanskje være lurt å jobbe litt med på sikt. Er en god ting å kunne være omgjengelig og kjent med sosiale koder, selvom man ikke er fan av å omgi seg med mange til stadighet. Mener ikke å insinuere at sønnen din er noe sosialt utskudd og ikke mestrer det å være venner med noen. Men for enkelte er det enklere å "like å være alene" enn å jobbe litt med å ikke føle seg annerledes eller ikke helt forstå greia med de andres lek eller vite hvordan kommunisere til enhver tid. Noen trenger litt ekstra veiledning og trening i å være sosiale uten å gå på akkord med seg selv eller få mulighet å være usosiale uten å bli ekskludert. 

Anonymkode: fc28c...ac3

  • Liker 2
Skrevet

Er dette noe nytt for sønnen din, eller har han alltid vært slik? 

Hvordan er hans sosiale kompetanse? Kan han spørre om å være med i lek, er han utholdende i lek med andre? Mestrer han lekeregler? Hvordan er han når han leker med andre på fritiden? 

Hvis alt er greit når han leker med andre så ville jeg ikke bekymret meg.

Hvis han har lav lekekompetanse ville jeg sørget for å være aktiv i å hjelpe han med å sosialisere seg på fritiden, for å øve på lek. Jeg synes det høres greit ut å pushe han litt. Litt med andre, litt alene. 

  • Liker 2
Skrevet
15 minutter siden, gullhjerte skrev:

Er dette noe nytt for sønnen din, eller har han alltid vært slik? 

Hvordan er hans sosiale kompetanse? Kan han spørre om å være med i lek, er han utholdende i lek med andre? Mestrer han lekeregler? Hvordan er han når han leker med andre på fritiden? 

Hvis alt er greit når han leker med andre så ville jeg ikke bekymret meg.

Hvis han har lav lekekompetanse ville jeg sørget for å være aktiv i å hjelpe han med å sosialisere seg på fritiden, for å øve på lek. Jeg synes det høres greit ut å pushe han litt. Litt med andre, litt alene. 

Han har alltid vært slik. Han leker godt med andre, men ikke så lenge i gangen. Han er dårlig på å ta initiativ til lek på skolen, han et litt redd for å bli avvist. Han leker helt normalt, slik som andre.  

Skrevet
1 minutt siden, Clara1234 skrev:

Han har alltid vært slik. Han leker godt med andre, men ikke så lenge i gangen. Han er dårlig på å ta initiativ til lek på skolen, han et litt redd for å bli avvist. Han leker helt normalt, slik som andre.  

Da trenger han kanskje bare å være litt alene, og det er helt fint. 

Kunne det vært en idé å forsøke å lære han å sette ord på dette behovet for litt alenetid ovenfor de andre? "Jeg har lyst til å leke litt alene akkurat nå, men blir gjerne med litt senere".

Grunnen til at de andre slutter å spørre er vel fordi de opplever en avvisning når han sier nei. Og den følelsen liker ingen. 

Jeg tenker at en fin balansegang mellom å respektere ønsket, og å dytte han litt videre sosialt ved behov kan være lurt. Jeg tror det vil gå fint med gutten din. 🙂

  • Liker 2
Gjest Dødningehode
Skrevet

Kanskje de andre ungene er drittsekker.

Skrevet

Hvordan er han sosialt ellers? Er det bare på skolen dette er vanskelig for han?

Anonymkode: 1b74c...191

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er han sosialt ellers? Er det bare på skolen dette er vanskelig for han?

Anonymkode: 1b74c...191

Han er slik overalt, trekker seg unna. Hvis de har «planlagt» utelek med en voksen er han med, men trekker seg ut av leken hvis det ikke er voksne tilstede. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...