Jeg føler at der er en stor ubalanse i vennskapet vårt. Usikker på hva som skjer

[AnonymBruker]

Jeg har en bestevenninne som jeg har kjent så godt som hele livet. Hun betyr virkelig mye for meg, jeg føler at vi har et godt vennskap og jeg føler at hun til tider kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Vi er i midten av tjueårene. Hun bor en times flytur unna så vi sees som oftest bare to ganger i året, ellers så snakker vi ofte på messenger eller snapchat.

Det som jeg ser på et problem er at jeg føler at der er en stor ubalanse i vennskapet vårt. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med det slik at det blir nogenlunde forståelig og ikke for langt.
 
Jeg er 100% ærlig med henne og deler det meste av det som skjer i livet mitt med henne. Hun er for så vidt ærlig hun også, men jeg føler at hun deler ekstremt lite av hva som skjer i livet hennes. Jeg føler at jeg til tider nesten må "dra" det ut av henne. Spør jeg for eksempel "hvordan går det?" svarer hun "bra", spør jeg "hva har skjedd siden sist?" svarer hun "ikke noe spesielt" eller "ikke noe nytt". Hun svarer som dere sikkert skjønner bare det hun absolutt må. Hun sier aldri av seg selv ting som har skjedd som for eksempel: "jeg var på en date i dag med en skikkelig fin mann, jeg tror jeg begynner å bli forelsket og at det kan bli seriøst mellom oss", noe jeg ofte kan gjøre. 

Jeg føler også på det at jeg ofte er den som deler mine problemer og hun er der for å støtte meg, mens jeg aldri får vært der for henne da hun aldri er ærlig om hva hun sliter med så vidt jeg har inntrykk av.

Jeg føler at ubalansen i vennskapet vårt er stor med tanke på at jeg alltid er den som gir av meg selv, forteller om hverdagen min og det som skjer, ber om hjelp fra henne osv. Det er vanskelig når hun ikke gjør det samme føler jeg. 

Jeg er veldig usikker på hva som skjer og hva som ligger bak. Jeg føler at det er jeg som hele tiden må holde samtalen i gang, lar jeg være å si noe til henne på messenger kan det gå mange dager før hun sier noe til meg. 

Deler jeg for mye? Er det innafor av meg å føle på at hun deler for lite? Er jeg for kravstor når jeg ønsker at hun skal dele like mye fra sitt liv? Burde jeg ta det opp med henne det jeg føler på? Jeg er redd hun føler seg presset om jeg gjør det. Begynner vi kanskje å vokse fra hverandre? Er hun kanskje lei av meg? Ellers noen råd?

Anonymkode: 7f21b...f1f

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Ikke alle er komfortable med å snakke om alt de gjør eller opplever og det trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Kan for eksempel være at hun er redd det skal være uinteressant for deg, eller at hun ikke opplever så mye, eller ikke vil belaste deg med det siden hun opplever kjipe ting. 
Nei jeg syns ikke det er noe å ta opp, men du kan jo begynne å spørre hun om flere ting? 
De tingene du forteller henne, er det ting hun kan assosiere seg til? Jeg er en som deler lite selv, men om en venninde for eksempel snakker om en hun dater så kan det hende jeg også syns det er lettere å dele om en jeg liker, men hvis hun snakker om et eller annet fra jobben sin så har jeg ingenting å sammenligne det med så da forteller jeg ikke noe videre rundt det temaet.

Anonymkode: 99bbc...2a8

[AnonymBruker]

Har hun alltid vært slik, eller delte hun mer før? 

Anonymkode: 500a7...e1f

[Gent82]

Sikker på at det skjer så mye i livet hennes da ?

[Hundama]

Høres ut som dere er litt ulike, og kanskje har vokst fra hverandre. Eventuelt at du har blitt mer oppmerksom på det. Men det trenger jo ikke å ha noe å si hvis dere ønsker å fortsette å ha kontakt med hverandre. 

[AnonymBruker]

Hvis hun alltid har vært slik, er det nok bare sånn hun er. Om det er en ny forandring, går det jo ann å spørre henne om dette.

Kanskje hun bare ikke liker så godt å snakke i tlf? Slik jeg leser innlegget ditt tipper jeg at du er en del mer utadvendt enn henne, og derfor har hun feks ikke behov for å sende Messenger meldinger hver dag. Så lenge hun faktisk tar initiativ i blant, vil hun jo ha kontakt. 

Ellers kjenner jeg meg litt igjen- er innadvendt og har hatt relasjoner som kunne beskrives ganske likt deres. Jeg setter pris på venner/andre som stiller spørsmål og oppfølgingsspørsmål, rett og slett viser interesse. Jeg er ikke alltid så flink til å bable i vei av meg selv, det faller seg bare ikke naturlig for meg. Snakker gjerne om det er et tema der jeg har noe å dele, selvom jeg kanskje kan trenge litt drahjelp. Er til gjengjeld en god lytter da! Kanskje kan dette gjelde venninnen din og? 

når det gjelder følelsen av ubalanse ser jeg det som ett større problem, og det kan jo bli det for hennes del seinere. Du kan godt ta opp dette, men ta det opp på en skånsom måte. Du kan feks si at du føler du ber mye om hjelp i forhold til henne, og spørre om dette er noe hun kjenner på og, at det kan bli slitsom for henne? Da vinkler du det som en bekymring for at du krever for mye, i stedet for at hun gir for lite, og kanskje er det en lettere måte å starte en samtale på, da føler hun seg forhåpentligvis ikke angrepet.  

 

Anonymkode: 731a9...8ad

[AnonymBruker]

På 20.1.2019 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Ikke alle er komfortable med å snakke om alt de gjør eller opplever og det trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Kan for eksempel være at hun er redd det skal være uinteressant for deg, eller at hun ikke opplever så mye, eller ikke vil belaste deg med det siden hun opplever kjipe ting. 
Nei jeg syns ikke det er noe å ta opp, men du kan jo begynne å spørre hun om flere ting? 
De tingene du forteller henne, er det ting hun kan assosiere seg til? Jeg er en som deler lite selv, men om en venninde for eksempel snakker om en hun dater så kan det hende jeg også syns det er lettere å dele om en jeg liker, men hvis hun snakker om et eller annet fra jobben sin så har jeg ingenting å sammenligne det med så da forteller jeg ikke noe videre rundt det temaet.

Anonymkode: 99bbc...2a8

Jeg føler at uansett hva jeg spør om så virker hun veldig uinteressert i å svare og svarer bare det hun absolutt må, altså så kort og konkret som mulig uten å utdype noe. Det jeg forteller henne varierer litt, men det meste av det kan hun assosiere seg til slik jeg ser det, men det virker ikke som hun ønsker å snakke med meg nesten. Jeg får ofte bare "ok" eller en tommel opp til svar på det jeg sier selvom hun kunne sagt "slik har jeg det også" eller "det var leit" osv. 

På 20.1.2019 den 22.11, AnonymBruker skrev:

Har hun alltid vært slik, eller delte hun mer før? 

Anonymkode: 500a7...e1f

Hun delte mer før. Jeg føler at hun bare forteller mindre og mindre.

På 20.1.2019 den 22.14, Gent82 skrev:

Sikker på at det skjer så mye i livet hennes da ?

Jeg tror ikke det skjer så veldig mye i livet hennes, men jeg tror nok det skjer mye mer enn det som hun forteller meg.

På 20.1.2019 den 22.19, Hundama skrev:

Høres ut som dere er litt ulike, og kanskje har vokst fra hverandre. Eventuelt at du har blitt mer oppmerksom på det. Men det trenger jo ikke å ha noe å si hvis dere ønsker å fortsette å ha kontakt med hverandre. 

Vi er nokk litt ulike, i alle fall i forhold til å dele og snakke om det som skjer i livet vårt. Kan også være at jeg tenker mer over det da jeg har blitt redd for at jeg er for plagsom eller forteller for mye om meg selv. Jeg ønsker definitivt fortsatt å ha kontakt, men jeg føler at det er litt vanskelig når jeg hele tiden gir så mye av meg selv og får så lite tilbake.

På 20.1.2019 den 23.46, AnonymBruker skrev:

Hvis hun alltid har vært slik, er det nok bare sånn hun er. Om det er en ny forandring, går det jo ann å spørre henne om dette.

Kanskje hun bare ikke liker så godt å snakke i tlf? Slik jeg leser innlegget ditt tipper jeg at du er en del mer utadvendt enn henne, og derfor har hun feks ikke behov for å sende Messenger meldinger hver dag. Så lenge hun faktisk tar initiativ i blant, vil hun jo ha kontakt. 

Ellers kjenner jeg meg litt igjen- er innadvendt og har hatt relasjoner som kunne beskrives ganske likt deres. Jeg setter pris på venner/andre som stiller spørsmål og oppfølgingsspørsmål, rett og slett viser interesse. Jeg er ikke alltid så flink til å bable i vei av meg selv, det faller seg bare ikke naturlig for meg. Snakker gjerne om det er et tema der jeg har noe å dele, selvom jeg kanskje kan trenge litt drahjelp. Er til gjengjeld en god lytter da! Kanskje kan dette gjelde venninnen din og? 

når det gjelder følelsen av ubalanse ser jeg det som ett større problem, og det kan jo bli det for hennes del seinere. Du kan godt ta opp dette, men ta det opp på en skånsom måte. Du kan feks si at du føler du ber mye om hjelp i forhold til henne, og spørre om dette er noe hun kjenner på og, at det kan bli slitsom for henne? Da vinkler du det som en bekymring for at du krever for mye, i stedet for at hun gir for lite, og kanskje er det en lettere måte å starte en samtale på, da føler hun seg forhåpentligvis ikke angrepet.  

 

Anonymkode: 731a9...8ad

Ja, hun er veldig god til å lytte og gi råd der det trengs, og hun er alltid veldig ærlig. 

Takk for tipset om hvordan jeg kan ta det opp med henne, det var en veldig fin måte å spørre på. 

Anonymkode: 7f21b...f1f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, hun er veldig god til å lytte og gi råd der det trengs, og hun er alltid veldig ærlig. 

Takk for tipset om hvordan jeg kan ta det opp med henne, det var en veldig fin måte å spørre på. 

Anonymkode: 7f21b...f1f

I mine ører høres det ut som hun er veldig lydhør for hva andre trenger og deres behov, i.e "veldig god til å lytte og gi råd". Det kan også hende at hun sliter med en veldig lavt selvbilde siden hun ikke tar noe som helst plass i relasjonen ved alltid å ha det bra og være kort. Bare spekulerer her, men tror du bør trå veldig forsiktig hvis du velger å ta dette opp. Du kan ikke forvente at andre skal dele mye fra sitt eget følelsesliv selv om du gjør det. Folk er forskjellige og har ulikt å holde skjult for andre.

Anonymkode: fa65d...9bf