Når kjæresten går fra å være partyløve til idrettsutøver. Hvordan takle det?

[AnonymBruker]

Jeg møtte samboeren min for over 10 år siden. Vi falt pladask for hverandre. Siden har det vært mye på og av, men for tre år siden fant vi tilbake til hverandre. Vi er midt i tjueåra. Vi var lykkelige og svært forelsket for at det endelig var oss to igjen.

Han var veldig glad i å feste før. Et kriterie jeg hadde da for at vi skulle bli sammen igjen var at han skulle slutte med all slags rusmidler utenom alkohol. Dette gjorde han, og vi var ofte ute sammen og hadde det gøy (med kun alkohol).

Etterhvert introduserte jeg han for langrenn. Vi gikk små koslige turer sammen. Så begynte han å kjøpe seg dyrere utstyr. Så begynte han å gå skirenn. Så ble han god. Jeg var stolt av hvem han hadde blitt i forhold til før (mtp tidligere bruk av rusmidler).

Men i dag har dette gått over hodet på han. Han har rett og slett forandra seg helt. Hadde jeg møtt denne mannen for tre år siden da vi ble sammen igjen, vet jeg ikke om jeg hadde kjent han igjen. Og noen ganger lurer jeg faktisk på om jeg hadde klart å bli forelsket.

Trening, konkurranser, renn, ritt, trening.... Dette er alt han bruker tiden sin på ved siden av jobb. Å prioritere meg og vårt forhold er ikke tema en gang. Å dra på treningsreise til syden to ganger i året er innafor, men å dra til syden med meg viser han ingen interesse for. Vi kan ikke spise middag sammen fordi han må få trent alle de timene han skal i løpet av uka. Vi kan ikke gå på skitur sammen fordi han må gå i fire timer for "det er det treningsplanen min sier". Altså, han er ikke noen j*vla toppidrettsutøver. Men han oppfører seg som en. Og han er blitt så sinnsykt egoistisk at jeg noen ganger blir kvalm.

Misforstå meg rett, det er veldig bra at han vil være i god form og at han har fått andre interesser enn det han hadde før. Men samtidig synes jeg det er trist da dette tar all vår tid. Han prioriterer kun dette. Han bruker tusenvis av kroner på utstyr, klær, reiser, lisenser etc, men kan ikke prioritere et sydentur på oss. Jeg blir bare så sjukt trist av hele greia, og skulle faktisk ønske at han var slik han var før noen ganger. Vi kosa oss alltid sammen når vi hadde fri begge to, og fant alltid på ting sammen. Nå er det bare trening, trening og trening...

Hvordan skal man egentlig takle slikt? Noen som har erfaringer/råd?

Anonymkode: b3a3e...a86

[Hr. Aktiv]

Ja. Kjøp deg ski å bli med. Han trener ihvertfall 80% av øktene i sone 1 så det burde gå ganske greit å bli med der noen økter i uka. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Ja. Kjøp deg ski å bli med. Han trener ihvertfall 80% av øktene i sone 1 så det burde gå ganske greit å bli med der noen økter i uka. 

Glemte kanskje å skrive dette... Men jeg er ofte med han på ski. Men da går vi ikke akkurat så mye sammen.

Og jeg prøver å være interessert å få han til å kanskje lage en treningsplan til meg også så vi kan trene litt sammen på treningssenteret for eksempel, men han er ikke interessert. Han driter i om jeg er med, han vil bare få unna det han skal gjøre. Å trene sammen med meg forstyrrer han virker det som.

Anonymkode: b3a3e...a86

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Glemte kanskje å skrive dette... Men jeg er ofte med han på ski. Men da går vi ikke akkurat så mye sammen.

Og jeg prøver å være interessert å få han til å kanskje lage en treningsplan til meg også så vi kan trene litt sammen på treningssenteret for eksempel, men han er ikke interessert. Han driter i om jeg er med, han vil bare få unna det han skal gjøre. Å trene sammen med meg forstyrrer han virker det som.

Anonymkode: b3a3e...a86

Da er vel svaret gitt her?

Ang. treningsplan til deg. Vet han hva han gjør mtp. trening og opplegget rundt en realistisk plan? Det er ikke sikkert å da blir det utfordring å sette opp en plan til deg. Hvis du i tillegg får en plan å bare trener halvparten av planen vil det også by på problemer. 

Uansett tror jeg ikke han er noen god match til deg.

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som om han har byttet ut rusen med trening - det er jo ikke helt uvanlig at folk som har ruset seg mye finner noe  de kan bli like oppslukt av å erstatte det med. Du må vel egentlig bare bestemme deg for om dette er noe du kan leve med eller ikke.

Anonymkode: 74894...938

[AnonymBruker]

Les om "addictive personality". Noen mennesker klarer bare ikke balansere ting så godt. Men de går også gjerne akutt lei av ting, fordi de overdriver alt de tar i..ville latt han drive på om han er en sånn type person. Det er evig mye bedre at han er treningsnazi enn rusmisbruker..

Anonymkode: 60147...d56

[Virrevirrevapp]

Høres litt ut som eksen min. Han ble så besatt av løping at han ville løpe opp og ned fjellet med treningskompisen sin, framfor å gå tur der med meg. Og jeg er ikke dårlig trent eller noe...bare ikke en maratonløper. Selv ikke for den enkelt turs skyld kunne de to ta det roligere, selv om jeg trengte noen som kunne vise meg veien opp til fjellet. Jeg har trent på ganske høye nivåer selv, og feks meldt meg på klasser eller treningsleirer som var for avanserte til at eksen min kunne har fulgt med. Dat han reiser på treningsleir etc er jo bare naturlig når det er der interessen ligger. Men jeg mener det er noe litt anna når man ikke en gang kan flytte bittelitt på treningsregimet sitt for å ta hensyn til noen andre. Da er man ganske besatt av sporten sin, og mindre besatt av den man er sammen med. 

Jeg ville tatt det for det det er, TS; at han er besatt av treninga. Og at med mindre han også er besatt av deg, er det på tide å legge inn årene på dette forholdet. 

[AnonymBruker]

Han har rett og slett byttet ut én avhengighet med en annen.. 

Anonymkode: bb885...0a7

[Teethgrinding]

4 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Ja. Kjøp deg ski å bli med. Han trener ihvertfall 80% av øktene i sone 1 så det burde gå ganske greit å bli med der noen økter i uka. 

Dette. Klart han har plass til deg om han vil? Her vil han jo bare ikke. 

Antakeligvis ser han nok ikke selv hvor egoistisk han er. Han tror det bare er kult også forsvinner alt annet på veien. 

[AnonymBruker]

Byttet ut én avhengighet med en annen sier dere. Vel kanskje, men man kommer ikke utenom at det er en veldig positiv endring.

Fortidens hans tatt i betraktning så ville jeg vært forsiktig med å si fra så klart som du gjør her. Ta heller små skritt, si at denne uka må vi finne på noe sammen. Få han til å forstå at du trenger litt mer av fokuset hans, så litt til, så litt til.

Et annet spørsmål er om du egentlig vil det her, men det er vanskelig å lese ut av innlegget ditt.

Anonymkode: f4053...8e9

[AnonymBruker]

Han oppfører seg som at han er singel. Da får du la han være singel og heller finne en som er deg verdig, og ønsker være ilag med deg på normal måte. Skal man være i et forhold må manoppføre seg som at man er i et. 

Anonymkode: 5a673...607

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt deg oppi dette og det du føler. men her har en person klart ogkommet seg ut av rusmiljøet og stoppet og ruse seg. og han gjorde det for deg. den mentale reisen fra og brus rus til nykter er en tung kamp. han fat et nytt giv som ble skiidrett. ja det tar tid og endrer hele "opplegget" du forutså ved og dele livet med han fremmovee. men vil du be han kutte ut enda en livstil, når han faktisk fant noe og leve for? 

han ble en bedre mann mye tidligere i sitt iv mye takket være deg. men noe du skal vite at det og gå fra rus til nykter liv. det er en livsendring. og meddet følger personendring. kanskje du må vurdere å prate med han om det og vurdere å la han gå hvis du ikke kan leve med det dersom han ikke klarer å kombinere det med et samliv med deg. eller derimot hvis du ikke klarer det samlivet dere har fått. noen ganger endrer folk seg, endrer livstiler og ikke alltid d funker når man er to. prat sammen. er han ikke intressert i og dele det med deg kan det være han og ikke vet hvordan da han nok på mange måter bruker dette som sin terapi tilbake til livet. så om du vil være endel av det får være opptil deg. 

Anonymkode: 765b3...582

[AnonymBruker]

Han har gått fra rus til trening som avhengighet. Og han er fortsatt den samme egoisten. Du får se om du orker å leve med det. 

Anonymkode: 9d857...077

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår godt deg oppi dette og det du føler. men her har en person klart ogkommet seg ut av rusmiljøet og stoppet og ruse seg. og han gjorde det for deg. den mentale reisen fra og brus rus til nykter er en tung kamp. han fat et nytt giv som ble skiidrett. ja det tar tid og endrer hele "opplegget" du forutså ved og dele livet med han fremmovee. men vil du be han kutte ut enda en livstil, når han faktisk fant noe og leve for? 

han ble en bedre mann mye tidligere i sitt iv mye takket være deg. men noe du skal vite at det og gå fra rus til nykter liv. det er en livsendring. og meddet følger personendring. kanskje du må vurdere å prate med han om det og vurdere å la han gå hvis du ikke kan leve med det dersom han ikke klarer å kombinere det med et samliv med deg. eller derimot hvis du ikke klarer det samlivet dere har fått. noen ganger endrer folk seg, endrer livstiler og ikke alltid d funker når man er to. prat sammen. er han ikke intressert i og dele det med deg kan det være han og ikke vet hvordan da han nok på mange måter bruker dette som sin terapi tilbake til livet. så om du vil være endel av det får være opptil deg. 

Anonymkode: 765b3...582

Dette handler om normal prioritering av forholdet, noe han ikke prioriterer i heletatt. Da er det slutt i mine øyne.  Ts er bare en heiagjeng på sidelinja, ikke hans likeverdige partner/kjæreste. 

Anonymkode: 5a673...607

[Guidet Kvinne]

Jeg hadde aldri orket, men folk er jo forskjellige. 

[AnonymBruker]

Du skal ikke tilpasse deg hans avhengighet. Han har valgt å være i et forhold, med alt det innebærer. Du har gjort det samme og må vurdere om du får det du føler du bør kunne forlange i et forhold. Om du syns det er greit å bli prioritert bak egoismen/avhengigheten er opp til deg. 

Anonymkode: eb172...6c8