Hvordan få endene til å møtes som voksenstudent?

[AnonymBruker]

For å få til studier har vi som familie kuttet ned på plass. (Bor på 49 m2). Vi solgte 3-romsleiligheten og har litt kapital som vi tar av.

(I retrospektiv, burde vi kanskje leid ut i stedet. Vi har riktignok planer om å bygge hus på en tomt vi får, så vi har egentlig ingen planer om å komme inn igjen på boligmarkedet.)

Mannen jobber fulltid og jeg er nå på 3. året av et 5 år langt studie. Har jobbet litt ved siden av og gått fra ett til to barn underveis. Jeg har også fullt lån og stipend. 

Anonymkode: 71090...ef5

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her!

Her kom det mye merkelige forslag gitt..selvfølgelig skal jeg ha studielån, det blir det JEG må leve på i utlandet. Men så må jeg jo gjøre noe for å kompensere for tapt inntekt i 4 år slik at man kan få betalt faste utgifter. Det er fult mulig å studere 100% og jobbe 100%, det gjør jeg i dag. Så dere som drømmer om å studere, så er det bare å brette opp ermene om det er det dere virkelig vil  Selge bolig er helt uaktuelt, avdragsfrihet får man som regel bare i 6 måneder. Så det er litt som å pisse i buksa for å holde seg varm.  

Skal hjem og jobbe i ferier, men dette vil jo ikke tilsvare en årslønn. Vet også at det er mulig å få redusert utgiftene til barnehage grunnet lav inntekt.

Anonymkode: f5c5b...c9a

Avdragsfrihet kan man nesten ha så lenge man vil. Jeg har mitt på tre år grunnet studier. 

Men sånn helt serriøst! Skal du virkelig dra fra ungen din? Hva tenker du med egentlig? 

Anonymkode: f2e0c...aaa

[AnonymBruker]

Forslag: 

Du jobber 100% og studerer 100% nå. 

Din kone jobber 100% og slenger seg på et fulltidsstudie. Hun blir gravid, og dere deler permisjonen når babyen kommer. Med litt ubetalt permisjon hos den som tjener minst så vipps: foreldrestipend og foreldrepenger og fri til alle mann! Utenom deg da, for du skal studere. Lg kona di da, hun har plutselig 2 unger helt alene. 

Hvis dere ikke er gift, så kan hun registrere seg som aleneforelder, blir jo det i praksis uansett, selv om det er litt uetisk. Mindre skatt vel? Og ekstra barnetrygd og kanskje noen andre "goder"? Man må gjøre det man må for å fø familien sin. Og du kommer sannsynligvis til å gjøre opp for deg når du kommer tilbake til Norge, skårer en fet jobb og skatter masse 👊👍

Anonymkode: 7987d...9df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å få til studier har vi som familie kuttet ned på plass. (Bor på 49 m2). Vi solgte 3-romsleiligheten og har litt kapital som vi tar av.

(I retrospektiv, burde vi kanskje leid ut i stedet. Vi har riktignok planer om å bygge hus på en tomt vi får, så vi har egentlig ingen planer om å komme inn igjen på boligmarkedet.)

Mannen jobber fulltid og jeg er nå på 3. året av et 5 år langt studie. Har jobbet litt ved siden av og gått fra ett til to barn underveis. Jeg har også fullt lån og stipend. 

Anonymkode: 71090...ef5

Takk for seriøst svar  Vi har kjøpt enebolig i Oslo, så å selge den blir nok ikke aktuelt. Har vært inne på tanken om å leie ut for å leie noe mindre. Når man kun er 2 så trenger man ikke så stor plass...

 

Og til alle andre som lurer på om man skal "dra fra ungen sin". Ja for å fullføre studiene er det nødvendig, enda dummere vil det jo være å ikke fullføre et studium man har begynt på! Folk jobber i Nordsjøen, er alenemødre/fedre og det går fremdeles helt fint! Ingen grunn til å krisemaksimere  Vi har familie som kan stille opp og dette er et valg som er tatt i felleskap, ikke en egotrip. 

Anonymkode: f5c5b...c9a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Folk jobber i Nordsjøen, er alenemødre/fedre og det går fremdeles helt fint! Ingen grunn til å krisemaksimere  Vi har familie som kan stille opp og dette er et valg som er tatt i felleskap, ikke en egotrip. 

Anonymkode: f5c5b...c9a

Men du jobber ikke i Nordsjøen, du flytter til utlandet for lange tider av gangen. Og det går ikke "helt fint" når en forelder drar. Jeg har førstehåndserfaring og jeg får vondt inni meg når jeg leser om planene deres. Jo, det er en egotrip for du tenker ikke på barnet, du tenker på deg selv. 

Anonymkode: f2e0c...aaa

[Million]

Hvorfor begynner du å planlegge økonomien og spørre om råd om hvordan du skal klare deg/dere, ETTER at du faktisk har begynt på studiet? Planlegger du ikke på forhånd om planene dine er økonomisk og praktisk gjennomførbare?

Det er mange som avstår fra å studere i voksen alder rett og slett fordi det ikke lar seg løse med barn og ikke minst økonomi. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for seriøst svar  Vi har kjøpt enebolig i Oslo, så å selge den blir nok ikke aktuelt. Har vært inne på tanken om å leie ut for å leie noe mindre. Når man kun er 2 så trenger man ikke så stor plass...

 

Og til alle andre som lurer på om man skal "dra fra ungen sin". Ja for å fullføre studiene er det nødvendig, enda dummere vil det jo være å ikke fullføre et studium man har begynt på! Folk jobber i Nordsjøen, er alenemødre/fedre og det går fremdeles helt fint! Ingen grunn til å krisemaksimere  Vi har familie som kan stille opp og dette er et valg som er tatt i felleskap, ikke en egotrip. 

Anonymkode: f5c5b...c9a

Krisen får dere når barnet kommer i tenårene, og føler at foreldrene ikke har vært nok til stede!

Anonymkode: a68bb...672

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her!

Her kom det mye merkelige forslag gitt..selvfølgelig skal jeg ha studielån, det blir det JEG må leve på i utlandet. Men så må jeg jo gjøre noe for å kompensere for tapt inntekt i 4 år slik at man kan få betalt faste utgifter. Det er fult mulig å studere 100% og jobbe 100%, det gjør jeg i dag. Så dere som drømmer om å studere, så er det bare å brette opp ermene om det er det dere virkelig vil  Selge bolig er helt uaktuelt, avdragsfrihet får man som regel bare i 6 måneder. Så det er litt som å pisse i buksa for å holde seg varm.  

Skal hjem og jobbe i ferier, men dette vil jo ikke tilsvare en årslønn. Vet også at det er mulig å få redusert utgiftene til barnehage grunnet lav inntekt.

Anonymkode: f5c5b...c9a

Tror du virkelig at du er sammen med mannen din etter alt dette? Det er MYE han må leve med for at du skal få oppfylt drømmen din! Og dere har et barn også!

 

 

Anonymkode: a68bb...672

[AnonymBruker]

Du har et barn på bare 1 år! Og nå vil du studere i utlandet i 4 år, og kun komme hjem i ferier. Og da skal du jobbe for å få råd til å fortsette studier i utlandet, samt ha råd til å eie egen bolig. Som dere kjøpte før det var aktuelt for deg å studere i utlandet?

Hvor er barnet ditt i alt dette? Jeg vet at barnet har det fint sammen med far, men det har behov for mor også! Det er nærhet og omsorg som har betydning for et barn på 1 år.

Og hva med mannen din? Synes han helt ærlig at dette er greit?

Jeg kan ikke tro at du kunne sette et barn til verden, for så å gå på denne egotrippen med utdanning i utlandet, for så å sette mann og barn alene i hverdagen! Men det har du gjort! Jeg kan love deg at du får føle på det senere!!

 

Anonymkode: a68bb...672

[AnonymBruker]

Du burde lese deg opp på tilknytning før du reiser bort fra barnet ditt i 4 år..

Anonymkode: 24018...9c1

[AnonymBruker]

Så lenge det er en dam i nærheten pleier det ikke være noe problem

Anonymkode: 820f4...ee2

[AnonymBruker]

Herregud... at du bruker aleneforeldre som argument er jo helt på trynet. Ingen familie som har en godt fungerende mor vil ha det godt uten henne. Du svikter barnet ditt i noen av hans/hennes viktigste år for utvikling. 

Anonymkode: d4e39...a78

[uranus]

Blås i økonomien. Dere burde selge huset og så flytter alle dit du studerer. Så kan mannen evt finne seg en dårlig betalt jobb om det er i øst-europa eller dere kan leve på oppsparte midler. Hvis han er hjemme så kan barnet også være hjemme, det må ikke gå i barnehage (evt kan dere finne en internasjonal barnehage så ikke barnet blir satt alene med bare barn som snakker polsk) og når barnet er i skolealder er dere hjemme igjen. Du må for alt i verden ikke FINNE PÅ å dra fra barnet i en sånn alder der tilknytning til mor er ekstremt viktig. Du setter jo også forholdet til mannen din på en stor prøve når dere er borte fra hverandre så lenge.

Når man har fått familie kan man ikke bare tenke på seg selv. Derfor velger mange i voksen alder å la være å studere og heller jobber for å fø familien. Studier bør man være ferdig med når man velger å få barn, iallefall utenlandsstudier. Stabilitet og å ha foreldrene sine er ekstremt viktig for barn, og iallefall når de er så små. Ikke gjør det, seriøst!

Og boligprisene nå er såpass ekstreme (altså hele boligmarkedet er latterlig overpriset), så om dere selger nå på topp kan dere lett få kjøpt til samme pris når du er tilbake igjen. Hvis du tror boligen deres kommer til å stige med 50 % på de neste 4 årene slik som det har vært de siste 5-6 årene så må du tro om igjen. 

[AnonymBruker]

TS her... Mor skal være hjemme med barnet, far skal til utlandet. Jeg sier ikke at det er en ideell situasjon men at det er fult mulig å gjennomføre. Skjønner helle ikke hvorfor folk skal hyle og skrike ok noe som ikke er et tema for tråden?

Det er som sagt ikke noe egotrip men en avgjørelse som er tatt sammen for å skape en bedre fremtid for oss som familie. Vi har familie som stiller opp og mor er innstilt på å få dette til å fungere i de få årene det er snakk om. Virker som mange her har lagt drømmen sin om utdanning på hyllen fordi man får barn... er da fulgt mulig å ha fokus på mer enn en ting i livet!  Men jeg tror jeg stopper her, ingen virker interessert i å gi fornuftige råd. Bare fortelle hvor egoistisk man er  

Anonymkode: f5c5b...c9a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her... Mor skal være hjemme med barnet, far skal til utlandet. Jeg sier ikke at det er en ideell situasjon men at det er fult mulig å gjennomføre. Skjønner helle ikke hvorfor folk skal hyle og skrike ok noe som ikke er et tema for tråden?

Det er som sagt ikke noe egotrip men en avgjørelse som er tatt sammen for å skape en bedre fremtid for oss som familie. Vi har familie som stiller opp og mor er innstilt på å få dette til å fungere i de få årene det er snakk om. Virker som mange her har lagt drømmen sin om utdanning på hyllen fordi man får barn... er da fulgt mulig å ha fokus på mer enn en ting i livet!  Men jeg tror jeg stopper her, ingen virker interessert i å gi fornuftige råd. Bare fortelle hvor egoistisk man er  

Anonymkode: f5c5b...c9a

Uansett om det er far eller mor som drar så vil barnet påvirkes av det. For ikke å snakke om parforholdet.

Anonymkode: a8923...6f9

[AnonymBruker]

Er det medisin du skal studere? Er det ikke rimelig vanskelig å få turnustjeneste når du kommer tilbake til Norge, når du har valgt å studere i utlandet? Da kan utdanningen være bortkastet. Dette ville jeg iallfall sjekket opp i før jeg hadde dratt utenlands....

Det virker som det er mye dere ikke har tenkt godt nok over flere ting her.

Anonymkode: 1403a...b97

[AnonymBruker]

Tipper du er en av disse som har tatt et år på Bjørnes og nå skal leve ut medisinstudentdrømmen i utlandet. I så fall bør du realitetsorientere deg litt mtp at det slett ikke er lett å få jobb når du kommer tilbake, og at du med utenlandsk vitnemål og høyere alder stiller langt bak i køen for Lis1.  Evt psykologi som nå sliter med å få autorisasjon i Norge. Du bør og belage deg på at mor og barn har funnet en ny mann i sitt liv innen dine år i utlendighet er over.  Uansett hvrodan du vrir og vender på det er det en egotripp du legger ut på, det er mange trygge utdanninger man kan ta her hjemme hvis det å sikre familiien økonomisk er målet. 

Anonymkode: 490fe...cbd

[AnonymBruker]

Så lenge du har god helse, så kan du vel jobbe døgnet rundt da. Jeg jobbet 80% og hadde 100% krevende profesjonsstudium, og helsa mi tok støyten. 

Anonymkode: 1e8a4...a01

[uranus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her... Mor skal være hjemme med barnet, far skal til utlandet. Jeg sier ikke at det er en ideell situasjon men at det er fult mulig å gjennomføre. Skjønner helle ikke hvorfor folk skal hyle og skrike ok noe som ikke er et tema for tråden?

Det er som sagt ikke noe egotrip men en avgjørelse som er tatt sammen for å skape en bedre fremtid for oss som familie. Vi har familie som stiller opp og mor er innstilt på å få dette til å fungere i de få årene det er snakk om. Virker som mange her har lagt drømmen sin om utdanning på hyllen fordi man får barn... er da fulgt mulig å ha fokus på mer enn en ting i livet!  Men jeg tror jeg stopper her, ingen virker interessert i å gi fornuftige råd. Bare fortelle hvor egoistisk man er  

Anonymkode: f5c5b...c9a

Du vil ikke da få bygget det forholdet til barnet ditt som gjør at dere får et sterkt bånd i mange tiår fremover. Det må man bygge gjennom mange år fra fødselen av. Du blir bare nok en far som er fraværende og som er der en gang i blant men ikke noe det kan regne med. Hva når barnet skal første dagen sin i barnehagen? Eller har bursdager? Da skal du ikke være der i 4 hele år? Bare snakke på Skype? Når barnet besøker venner fra barnehagen så er far tilstede hele tiden, tror du ikke barnet kommer til å sammenligne og være lei seg? Eller når det er i bursdager og ser at far er en hovedfigur som deltar i kakeservering og godterifisking mens det selv har en far som er borte hele tiden? Tror du ikke disse tingene gjør vondt for et lite barn? Et så lite barn forstår ikke at studier er viktige og blabla, det forstår bare at far mangler. Mange barn legger også skylden på seg selv. 

Hvis det er medisin du studerer så vil jeg virkelig råde deg til å heller ta opp fag mens du jobber fulltid og så komme inn i Norge. Det er vanskelig å få turnus/LIS1-stillinger nå og de som har studert i Øst-Europa er bakerst i køen. Mange leger er arbeidsledige og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg i jobb jo lenger tid man har vært arbeidsledig. Vil du studere i utlandet så ta heller et semester på utveksling når barnet er litt eldre. Slik får du en fot innenfor fra tidlig av i norsk helsevesen, det er viktig for senere turnus/LIS1/fast stilling. Du kan være masse hjemme med barnet mens du leser på dagtid, jobbe deltid på kvelder og et stykke uti studiet tar du kveldsvakter på sykehus når barnet har lagt seg og får masse relevant erfaring samt knytter kontakter. Tenk om du faktisk ender opp uten jobb OG med et barn du ikke klarte å bygge et nært forhold til? 

[AnonymBruker]

På 20.1.2019 den 22.58, AnonymBruker skrev:

Ts her!

Her kom det mye merkelige forslag gitt..selvfølgelig skal jeg ha studielån, det blir det JEG må leve på i utlandet. Men så må jeg jo gjøre noe for å kompensere for tapt inntekt i 4 år slik at man kan få betalt faste utgifter. Det er fult mulig å studere 100% og jobbe 100%, det gjør jeg i dag. Så dere som drømmer om å studere, så er det bare å brette opp ermene om det er det dere virkelig vil  Selge bolig er helt uaktuelt, avdragsfrihet får man som regel bare i 6 måneder. Så det er litt som å pisse i buksa for å holde seg varm.  

Skal hjem og jobbe i ferier, men dette vil jo ikke tilsvare en årslønn. Vet også at det er mulig å få redusert utgiftene til barnehage grunnet lav inntekt.

Anonymkode: f5c5b...c9a

er det ikke mulig å ta studiet i norge? Når starter du? Dere har vel spart opp en buffer fra øyeblikket du visste du skulle studere? Kutt ned på alt av unødvendig og legg av 10 000 hver mnd, så har du, avhengig av hvilket land du skal til, muligheter til å leve bra. 

Anonymkode: 1ea13...522