Jeg trenger virkelig råd amgående en svigermor situasjon, men det er skummelt å åpne seg. Hva gjør man?

[AnonymBruker]

I korte trekk har jeg over flere år blitt grovt mobbet av svigermors mann. Jeg fant meg i det lenge i håp om at det skulle gå over. Da jeg satte ned foten eskalerte handlingene hans, da jeg satte foten ennå mer til så eskalerte hele situasjonen til  noe uvirkelig. Svigermor har gjennom alle år betrodd seg til meg om ekteskapsproblemer. Hun sa for 3 mnd siden til både meg og mannen at hun forsto at vi hadde reagert på mannen hennes. Hun øste ut om hvor vanskelig han var, hvor vanskelig det var at hun ikke hadde støttet meg (oss) tidligere ++. 

Så midt i julen er alt som blåst bort og hun tramper over grensene våre totalt. Dvs, det kom frem at min mann hadde misforstått henne og at hun tok seg diverse friheter. Uansett ble enden på viset at jeg ble overkjørt og tråkka på for at svigermor skulle få det som hun ville. Jeg ga meg ikke og sa ifra at dette ikke er greit, ikke bare for meg selv, men for andre involverte. 

Et døgn etter kom en melding i retur som var så grov at jeg fikk sjokk. Jeg får høre at jeg splitter familien, setter folk opp mot hverandre, straffer alle fordi kun jeg føler det og det om hennes mann. Jeg ødelegger for henne og jeg er ikke velkommen hos de mer. Hun fortsetter i to andre meldinger å angripe meg som person og vårt forhold. Hun beskylder sin egen sønn for å si ting han ikke har gjort, hun sier at vi må prate mer sammen for vi er tydelig ikke på samme bølgelengde. I samme melding legger hun ut om hvor fantastisk eget ekteskap er og at de er sterkere enn oss. 

Jeg bare svarte henne at jeg ikke tar en eneste avgjørelse her alene, jeg sier at hun alltid er velkommen og jeg ber kun hennes mann om å ta ansvar. Altså, jeg har skrevet litt om det i en tråd tidligere, men jeg finner den ikke igjen. Nå er det null kontakt og verken jeg eller mannen vet helt hvor vi skal begynne. Jeg klarte ikke å svare henne mer for det var så mye løgn og alt som ble sagt for 3 mnd siden er så godt som glemt. Hun sier ting etter hvem hun er med, det ble rett og slett for skummelt å gi henne noe svar. 

Mannen svarte henne litt kraftig, men realt og saklig i en sms etter siste meldingene fra henne, deretter helt stille i over 2 uker. Hun har ikke svart saklig på noe selv, kun slengt dritt om alt hun mener. Ikke bare skrev hun slike meldinger, men hun sendte kopi til mannen med "Jeg sender dette til kona di." Akkurat som om vi ikke prater sammen? Første jeg gjør er jo å videresende til han, før jeg i det hele tatt svarer så har jeg og mannen pratet om saken. 

Altså, hva gjør vi? Skal jeg finne meg i dårlig behandling for å ha de i våre og våre barns liv? 

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

Ta en lang pause. Ett år eller to. Hey not?!

Anonymkode: 56245...37f

[Ulrikke]

Man skal ikke la andre behandle en selv dårlig bare fordi de er familie!

Her tror jeg rett og slett at jeg ville brutt kontakten. Jeg forstår at det ikke er lett, og jeg forstår at dette er din manns mor. Men jeg ville nok blokkert telefonnummeret hennes osv. Man kan ikke redde hele verden, da må man faktisk redde seg selv....

Vet ikke om jeg først ville sendt en melding eller et brev hvor jeg beskrev problemet en siste gang, og sagt hva konsekvensene av det ble.... Det må dere vurdere, som er i situasjonen....

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt meg en lang pause fra svigermor og mannen, og antar at mannen min hadde valgt det samme. Dvs ingen kontakt før man kjenner man klarer å puste med magen igjen. 

Anonymkode: f803a...f6e

[AnonymBruker]

13 timer siden, Ulrikke skrev:

Man skal ikke la andre behandle en selv dårlig bare fordi de er familie!

Her tror jeg rett og slett at jeg ville brutt kontakten. Jeg forstår at det ikke er lett, og jeg forstår at dette er din manns mor. Men jeg ville nok blokkert telefonnummeret hennes osv. Man kan ikke redde hele verden, da må man faktisk redde seg selv....

Vet ikke om jeg først ville sendt en melding eller et brev hvor jeg beskrev problemet en siste gang, og sagt hva konsekvensene av det ble.... Det må dere vurdere, som er i situasjonen....

 

Første jeg gjorde av slike meldinger var å blokkere nummeret og over alt av sosiale medier. Vet jo at mannen gjerne vil at barnet vårt skal ha en farmor, men ikke for en hver pris som han sier. 

Samboer skrev på melding at det eneste vi ønsker er at mannen hennes ikke skal mobbe meg. At han er velkommen igjen når han har tatt ansvar for mobbingen sin og gir seg helt med den. Det vi fikk beskjed om vår at svigermor skulle snakke med sin mann og deretter gi beskjed når han var klar for å møte oss til en prat. Dette har ikke skjedd på 3 mnd før meldingene kom. 

Etter at samboer sendte meldingen for snart 3 uker siden så har det vært helt stille også. Ei vi pleier å høre fra minst to ganger i uka, så da er det jo unormalt. 

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde tatt meg en lang pause fra svigermor og mannen, og antar at mannen min hadde valgt det samme. Dvs ingen kontakt før man kjenner man klarer å puste med magen igjen. 

Anonymkode: f803a...f6e

Mannen sier at for han kan det lett gå 3 uker til uten kontakt. Det er de som skal ta kontakt for å unnskylde seg nå, eller så er det ikke mer å hente sier han.

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

Så vi får faktisk ikke gjort mer før de gir seg/unnskylder seg? 

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

Dette trenger du ingen råd om. Selvfølgelig trenger du ikke disse menneskene i ditt og barnas liv. Bare å glemme hele greia. Neste år feirer dere jul alene eller med din familie. Jeg skjønner ikke at dere skal gidde noe mer nå? La i hvert fall all kontakt opphøre en lang periode, et halvt års tid minst. Mannen din kan jo sende livstegnmeldinger, hvis han føler for å holde dem oppdatert/seg selv på sykdom eller andre større hendelser. Ingen grunn til å omgås på en stund nå. Barna klarer seg fint uten drama.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette trenger du ingen råd om. Selvfølgelig trenger du ikke disse menneskene i ditt og barnas liv. Bare å glemme hele greia. Neste år feirer dere jul alene eller med din familie. Jeg skjønner ikke at dere skal gidde noe mer nå? La i hvert fall all kontakt opphøre en lang periode, et halvt års tid minst. Mannen din kan jo sende livstegnmeldinger, hvis han føler for å holde dem oppdatert/seg selv på sykdom eller andre større hendelser. Ingen grunn til å omgås på en stund nå. Barna klarer seg fint uten drama.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

Det verste er at ved en anledning så jeg at barnet vårt kikket fra meg til den mannen om hverandre. Sluttet å smile eller leke, ville bare opp i armene mine. Da dette kom til svigermor så svarte hun at det er bare noe jeg sier for å gi de mer dårlig samvittighet!! 

Ellers er det både dåp, bryllup og bursdag i nær familie de neste månedene. Er veldig nervøs for alt det der.

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

Dåp og bryllup går dere i, da er det så mange andre der og så formelle rammer, at dere trenger ikke å snakke med svigermor- eller mann overhodet. Smil og hils og snakk med andre og sett dere andre steder. Bursdag kan dere droppe, med mindre det er stor rund dag. Finn på en unnskyldning, og stikk innom med en oppmerksomhet til den som har dag en annen gang.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dåp og bryllup går dere i, da er det så mange andre der og så formelle rammer, at dere trenger ikke å snakke med svigermor- eller mann overhodet. Smil og hils og snakk med andre og sett dere andre steder. Bursdag kan dere droppe, med mindre det er stor rund dag. Finn på en unnskyldning, og stikk innom med en oppmerksomhet til den som har dag en annen gang.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

Bursdag til vårt barn mener jeg, samboer mener at de ikke blir invitert om de ikke har ordnet opp i god tid til det.

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bursdag til vårt barn mener jeg, samboer mener at de ikke blir invitert om de ikke har ordnet opp i god tid til det.

Anonymkode: 0fb5b...e98

Selvfølgelig blir de ikke invitert, ærlig talt, ønsker dere virkelig å omgås? Det er jo helt meningsløst.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig blir de ikke invitert, ærlig talt, ønsker dere virkelig å omgås? Det er jo helt meningsløst.

Anonymkode: 8f5fa...2c7

Nei, vi ønsker ikke å ha det slik på noe som helst måte. 

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

De sier jo allerede at jeg straffer alle, splitter familie og ødelegger for henne så nå føler jo jeg at de gjør det mot seg selv.

 

Det som skremmer meg mest er hvor mange løgner har hun kommet med de siste årene. Nå som jeg fikk disse meldingene så tenker jeg at det er 4 år med løgn og manipulering.

Anonymkode: 0fb5b...e98

[Ulrikke]

Selvfølgelig skal de ikke inviteres hjem til dere! Ikke noe å lure på, engang!

Om barna lurer synes jeg man kan forklare at det finnes voksne som ikke alltid snakker pent til andre voksne, og at akkurat nå for tiden er farmor en av dem. Dere er fortsatt glade i farmor osv, men hun velger å oppføre seg som hun gjør, og da kan hun ikke komme på besøk. Eller noe sånt, avhengig av alder da. Er de veldig små reagerer de neppe, evt. ville jeg bare sagt at de var opptatt...

Jeg vet at det tar lang tid å få sånt ut av hodet selv om man har blokkert vedkommende. Men gjør det du kan for å få det til  

 

[AnonymBruker]

Går liksom å tripper i nervøsitet for neste utbrudd. 

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går liksom å tripper i nervøsitet for neste utbrudd. 

Anonymkode: 0fb5b...e98

Nei, bare ta en pause. Ikke bruk krefter på å tenke mer på dette på en stund. Og la mannen ta i mot neste utbrudd. Hans familie, hans sak. Planlegg bursdag helt uten dem, ingen plan B. 

Anonymkode: 8f5fa...2c7

[AnonymBruker]

Tror de unnlot å ta det før jul av en grunn. Også at hun sendte beskjed til sin sønn om hva slags melding hun sendte meg. Bare at til meg så kom det på messenger, sikkert for å sjekke om jeg så det og om jeg svarte. Til han kom det bare på sms. Helt merkelig hele greia, jeg skjønner ikke hva hun tenker.

Anonymkode: 0fb5b...e98

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så vi får faktisk ikke gjort mer før de gir seg/unnskylder seg? 

Anonymkode: 0fb5b...e98

MEn.....hvorfor skal dere ha kontakt sa du?

Jeg ser ingen grunn. 

Anonymkode: ce932...805

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

MEn.....hvorfor skal dere ha kontakt sa du?

Jeg ser ingen grunn. 

Anonymkode: ce932...805

For barnet, for sønnen hennes. Men kun om det er hyggelig kontakt.

Anonymkode: 0fb5b...e98