AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #1 Skrevet 20. januar 2019 Lurer på hvor jeg henvender meg for å avklare om en eller flere offentlig ansatte kan ha snoket i opplysninger som de ikke har hatt rett/grunn til tilgang på. Vet det finnes mange databaser og registre enkelte ansatte har tilgang på for å gjøre jobben sin. Gjelder økonomiske opplysninger (betalingsanmerkninger, utleggstrekk, namsmann, vergemål ved sykdom, verdipant osv.) Vil den som eventuelt har snoket kunne finne ut at noen har undersøkt dette om det viser seg at de ikke har snoket? Skal man kontakte den etaten/kommunen/instansen det gjelder, eller kan man spørre en overordnet instans? Er er det forskjellige fremgangsmåter for helse, økonomi, politi, nav, etc? Anonymkode: 0c60d...cfe
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #2 Skrevet 20. januar 2019 Du må ta kontakt med arbeidsgiver til vedkommende. Og selvfølgelig ha sterkt grunnlag for mistanken din. Opererer arbeidsgiver korrekt, vil vedkommende selvfølgelig få vite bakgrunn til at vedkommende blir sjekket. Anonymkode: 7d5e4...e84
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #3 Skrevet 20. januar 2019 Disse tingene er jo lagret i forskjellige systemer.. hvis du tror at flere ansatte i forskjellige foretak, kommunekontor osv har snoket - da er det nok du som er paranoid. Om du tror en enkelt person har slått opp opplysninger om deg som de ikke hadde grunnlag til å slå opp ville jeg nok kontaktet stedet der den personen jobber. Du kan også kontakte Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/om-datatilsynet/kontakt-oss/hvordan-kan-jeg-klage-til-datatilsynet/ Anonymkode: 6df0f...a9f 1
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #4 Skrevet 20. januar 2019 Du må ta kontakt med etaten som har eierskap til registeret. For øvrig bør du være klar over at en god del ting ligger offentlig tilgjengelig, f.eks gjennom Norsk Lysningsblad. Anonymkode: 7c3ca...ce3
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2019 #5 Skrevet 21. januar 2019 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Du må ta kontakt med etaten som har eierskap til registeret. For øvrig bør du være klar over at en god del ting ligger offentlig tilgjengelig, f.eks gjennom Norsk Lysningsblad. Anonymkode: 7c3ca...ce3 Veldig mange av opplysningene trådstarter nevner er offentlige tilgjengelige for hvem som helst; å undersøke dette vil neppe kunne rammes av noen straffebestemmelse om snoking: Skattelistene er offentlig tilgjengelige (men her kan du se hvem som har hentet opplysninger om deg), se https://tjenester.skatteetaten.no/ Heftelser, utlegg og tvangssalg i fast eiendom er synlig på https://seeiendom.kartverket.no/ (pålogging er nødvendig, men ikke mulig å se hvem som har sjekket) Personer med gjeldsforhandlinger kan søkes opp på https://norsk.lysingsblad.no/utlysing/gjeld/ (fritt tilgjengelig for alle) Konkurser kan søkes opp på https://w2.brreg.no/kunngjoring/index.jsp Heftelser i kjøtetøy kan sjekkes på https://www.brreg.no/person/tinglysing/heftelser-i-bil-og-andre-kjoretoy/ Om en person står under vergemål kan man få opplyst av hos Fylkesmannen. Det finnes ikkeoffentlige lister over hvem det gjelder, men det er alltid mulig å spørre om en konkret person. Slik må det være - om du skal sende nabovarsel, inngå en kontrakt etc. med en person og er i tvil om vedkommende er ved sans og samling må du kunne sjekke om du kan forholde deg til vedkommende eller om du må gå via verge. Diverse andre heftelser knyttet til en person kan hentes på https://www.brreg.no/person/tinglysing/heftelser-pa-person/ Det er sikkert flere, men felles for alle disse er at det er offentlig informasjon. Det kan være ulovlig å sette sammen slik informasjon, spre det videre uten noen god grunn etc. Dersom dette er relevant for jobben personen gjør overfor deg kommer du neppe noen vei. Om det derimot er slik at dette er irrelevant for saken kan det hende at den ansatte kaster bort arbeidstid. Dersom noen henter ut kredittscore o.l. fra kredittopplysningsforetak vil du få melding om dette. Her vil det være opplyst hvem som har spurt om opplysningene og hva de har fått utlevert. Men om man systematisk går gjennom alle kildene som nevnt ovenfor vil man i praksis sitte på den samme informasjon som kredittopplysningsbyråene bruker. Anonymkode: 985ad...8cb
blazius Skrevet 21. januar 2019 #6 Skrevet 21. januar 2019 En annen åpen kilde til informasjon er offentlige postlister, f.eks. hos den kommunen der personen bor, eller samlet på https://einnsyn.no/
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2019 #7 Skrevet 21. januar 2019 Ts her. Takk for gode og omfattende svar! Anonymkode: 0c60d...cfe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå