AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #1 Skrevet 20. januar 2019 Hei. Jeg er virkelig i en mørk periode nå i flere uker. Mannen min og jeg har hatt dårlig stemning siden i går. Først pga jeg åpnet meg for ham at jeg ville ha en slutt på livet, og igjen idag fordi han ville ha samleie om jeg fikk barnet vårt til å sove. Det er midt mellom en overgangsfase fra 1 til ingen dupp, så jeg sliter. I tillegg hadde jeg mensensmerter, yes den kom en time senere. Ihvertfall. Rett ut. Hadde vi ikke hatt datteren vår, hadde jeg gått for lengst. Jeg vil ikke skille meg, mest fordi jeg har barn og vil ikke bli alenemor. Da mister jeg all respekten for meg selv, å bli alenemor og få ny mann osv. Respekten for meg selv blir i at jeg tviholder på ekteskapet og kjernefamilien. Men jeg trenger hjelp. Vi trenger hjelp. Han har ikke gjort noe galt. Det er jeg som er barnslig og en drittkjerring. Jeg elsker ham, og han elsker meg. Han fortjener bedre, og jeg vil ha det bedre med meg selv. hva gjør man? Anonymkode: 11459...f6b
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #2 Skrevet 20. januar 2019 Just now, AnonymBruker said: Da mister jeg all respekten for meg selv, å bli alenemor og få ny mann osv. Hvorfor fokuserer du sånn på at du må ha en mann i livet ditt? 1 minutt siden, AnonymBruker said: Han har ikke gjort noe galt. Det er jeg som er barnslig og en drittkjerring. Han høres ikke akkurat ut som den perfekte mann slik du beskriver ting. Er du religøs, er det andre grunner til at du føler sånn på at ekteskapet ikke kan brytes? Anonymkode: 12ada...dce 2
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #3 Skrevet 20. januar 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor fokuserer du sånn på at du må ha en mann i livet ditt? Han høres ikke akkurat ut som den perfekte mann slik du beskriver ting. Er du religøs, er det andre grunner til at du føler sånn på at ekteskapet ikke kan brytes? Anonymkode: 12ada...dce må ikke ha noe ny mann nei😂 men er åpen for at endringer kan skje i løpet av noen år. Ja, jeg er religiøs, men har ikke alltid vært det. Familien min er heller ikke særlig religiøse, men ekteskap har alltid vært noe som står ganske stødig. Skilsmisse er alvorlig for meg. Ekteskap er ikke bare papir, men livsvalg.. Anonymkode: 11459...f6b
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #4 Skrevet 20. januar 2019 I min tro er det heller ikke noe galt i å skille seg, men personlig ser jeg ikke på skilsmisse som noe bra, heller knute på tråden. Anonymkode: 11459...f6b
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #5 Skrevet 20. januar 2019 Slutt på livet som at du ikke vil leve lenger? Da skal du søke hjelp hvertfall. Anonymkode: 7c767...673 5
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #6 Skrevet 20. januar 2019 Hvorfor vil du ikke bli alenemor? Det er det beste livet du kan få. Om man ikke kan ta vare på barna alene bør man ikke få barn. Anonymkode: 3c1f3...f70 1
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #7 Skrevet 20. januar 2019 5 minutter siden, AnonymBruker said: Ekteskap er ikke bare papir, men livsvalg.. Ja, da får du leve med pliktsex og en mann som gir faen i deg når du forteller at du er suicidal. Anonymkode: 12ada...dce 4
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #8 Skrevet 20. januar 2019 Fra en alenemor som fant ny mann etter noen år, som du tydeligvis ikke har noen respekt for: det er ikke deg det går hardest utover hvis du blir alenemor, det er barnet som ikke får bo med begge sine foreldre. Når det er sagt, gå til legen og begynn der for å få hjelp med tankene dine. Og så begynner du og mannen din med terapi i tillegg. Anonymkode: 75615...256 2
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #9 Skrevet 20. januar 2019 Du får ihvertfall ingen respekt herfra når du velger å bli i et slikt forhold. Anonymkode: e4a41...093 2
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #10 Skrevet 20. januar 2019 Jeg er så lei av disse inleggene fra utlendinger som ikke kan skrive norsk. 😝😝😝😝 Anonymkode: 42aec...f1b 1
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2019 #11 Skrevet 20. januar 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er så lei av disse inleggene fra utlendinger som ikke kan skrive norsk. 😝😝😝😝 Anonymkode: 42aec...f1b Hæ? Jeg korrigerer ofte folks manglende skriveferdigheter her inne, men dette innlegget var jo langt fra det verste. Og hvorfor tror du hun er utlending? Det finnes faktisk en del nordmenn som har ideer om ekteskap som hører hjemme på 1800-tallet. Anonymkode: 3cd37...f9d 3
Camlon Skrevet 20. januar 2019 #12 Skrevet 20. januar 2019 43 minutter siden, AnonymBruker said: Hei. Jeg er virkelig i en mørk periode nå i flere uker. Mannen min og jeg har hatt dårlig stemning siden i går. Først pga jeg åpnet meg for ham at jeg ville ha en slutt på livet, og igjen idag fordi han ville ha samleie om jeg fikk barnet vårt til å sove. Det er midt mellom en overgangsfase fra 1 til ingen dupp, så jeg sliter. I tillegg hadde jeg mensensmerter, yes den kom en time senere. Ihvertfall. Rett ut. Hadde vi ikke hatt datteren vår, hadde jeg gått for lengst. Jeg vil ikke skille meg, mest fordi jeg har barn og vil ikke bli alenemor. Da mister jeg all respekten for meg selv, å bli alenemor og få ny mann osv. Respekten for meg selv blir i at jeg tviholder på ekteskapet og kjernefamilien. Men jeg trenger hjelp. Vi trenger hjelp. Han har ikke gjort noe galt. Det er jeg som er barnslig og en drittkjerring. Jeg elsker ham, og han elsker meg. Han fortjener bedre, og jeg vil ha det bedre med meg selv. hva gjør man? Anonymkode: 11459...f6b Å tviholde på ekteskapet kommer ikke til å fungere. Det kommer til å ende opp med skilsmisse, enten ved at du ikke klarer mer eller at han finner seg en ny dame. Vi vet ikke nok til å vite hvor problemet ligger, men det som er alltid lurt er å prate med mannen din. Ikke nevn at du vil skille deg, men prat om de tingene du føler at ikke fungerer. Om det bare ender i krangel, prøv parterapi. Og slutt å legg all skyld på deg selv. Det er definitivt noe han gjør galt, eller så hadde du ikke skrevet dette innlegget.
Christina82 Skrevet 20. januar 2019 #13 Skrevet 20. januar 2019 (endret) Kjære trådstarter Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Ninab82, mod Endret 20. januar 2019 av ninab82 1
Anbefalte innlegg