Grusom anger etter anskaffet katt.

[AnonymBruker]

Så hyggelig at du har fått deg en liten venn! Gi det tid, ikke stress. Kos med den, sørg for at den har vann/mat/ren do. Det er ikke vanskelig å ha katt, det er koselig. Den kommer ikke til å skade seg inne, og det er ikke farlig at den mjauer. At du angrer og er redd er jo angsten din som slår inn, ikke la den vinne! Dette har du sikkert bare godt av, dette fikser du. 

Anonymkode: b09b5...25b

[AnonymBruker]

Det går seg til. Jeg følte anger og panikk i starten da vi skaffet katt. Så et par år senere da vi fikk hund. Lurte på hvorfor vi absolutt måtte forandre på livet, som egentlig var helt fint fra før, fryktet at jeg nå kom til å være konstant bekymret for dyret, kjente ansvaret tynge og svettet ved tanken på at det egentlig var for sent å angre. Det gikk seg fort til. De første dagene er ofte unntakstilstand. Og så kommer hverdagen gradvis tilbake, du og dyret lærer hverandre å kjenne og sannsynligvis vil det bli til mer glede enn bekymring.

Anonymkode: d022f...a74

[AnonymBruker]

Hæææ? Katt? Det er jo nærmest ikke noe ansvar! Sørg for å ha katteluke så den kan komme og gå når den vil. Utenom det trenger du bare å sette fram mat og vann, sørge for at den er frisk og gi den kos! Katta mi er 19 år og jeg har aldri følt at det var et stort ansvar. 

Anonymkode: 1fc67...953

[Gjest førstedamen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg er blant annet veldig redd for at han skal skade seg, så jeg følger ham med haukeblikk hele tiden. Jeg blir også veldig stresset hvis han majuer og kjeder seg mens jeg må gjøre oppgaver i huset. Jeg er vel generelt livredd for at jeg ikke skal klare å gi ham et godt nok liv. 

Anonymkode: 84ea9...830

Helt normale følelser 😄 Katten har godt av å kjede seg litt og at den mjauer betyr ikke at den ikke har det bra. Det går seg til, du må bare bli kjent med det nye familiemedlemmet ditt ❤ Lykke til!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, førstedamen skrev:

Helt normale følelser 😄 Katten har godt av å kjede seg litt og at den mjauer betyr ikke at den ikke har det bra. Det går seg til, du må bare bli kjent med det nye familiemedlemmet ditt ❤ Lykke til!

Jeg er ikke enig i at det er helt normale følelser, ikke så sterke som det TS beskriver. Men helt enig i resten av det du skriver!

Anonymkode: b6b49...7f7

[AnonymBruker]

Den følelsen der hadde jeg med både barna, katten og hunden da jeg fikk dem. Det er bare fordi man får en ny hverdag, og ikke bare har seg selv å tenke på. Etter hvert går det seg til. Hunden min er over året, og det er først nå at jeg har kommet meg over sjokket😅 

Anonymkode: d1c6c...e82

[AnonymBruker]

Før du fikk katt gikk du kanskje og tenke på hvor fint det ville bli, noe ble kanskje annerledes enn du tenkte, og noe ble helt sikkert så fint. Minn deg på det som du tenkte ville bli fint, fokuser på det som du synes er positivt med å ha fått katt.

Anonymkode: 321a3...e6b

[AnonymBruker]

TS sliter med sosial angst, og det er ikke uvanlig å få den slags panikk når man har angstproblemer.

Jeg slet med det samme TS. Alt bekymret meg. På vei hjem fra selger angret jeg selv om jeg hadde ønsket meg katt i 15 år. Men det er angsten som tar overhånd. Jeg fikk plutselig panikk for det enorme ansvaret det var. 

Jeg fulgte med på alt hun gjorde og sjekket henne jevnlig hos veterinær og var en slitsom kattemamma.

Nå er hun 10 år å jeg gruer meg til dagen jeg mister henne. Du må slå deg til ro med at katter er akrobater å kommer mest sannsynlig ikke til å skade seg. Det at katten mjauer å styrer er fordi han er nysgjerrig på de nye omgivelsene. Du trenger ikke alltid holde katten med lek og selskap da han klarer seg selv, og kattunger finner alltid på noe morsomt på egenhånd  

Jeg er så glad for at jeg ikke leverte katten min tilbake den gang. Hun er en skrue for seg selv og hverdagen min er fylt med glede takket være henne. Hun gjør alt selv å aldri hvert noe ork. De gangene hun mjauer er hun enten på «eventyr» i sitt eget hode eller sugen på kos eller godteri. Noen ganger bare «prater» hun å jeg svarer tilbake 😁 kjøpte også masse fancy utstyr men hun liker ingen av delene. Favoritt leken er en HM pose i papir og en pappeske.  

Bruk et par uker å se hvordan det går. Hvis ikke er det lov å angre seg  

Anonymkode: 466d8...aac

[AnonymBruker]

Vi var i samme situasjon, synes det var plutselig så utrolig mye styr, men etter en stund merket vi såvidt noe til katten, den koser, spiser, sover og leker og er blitt en del av hverdagen. Det går seg virkelig til, forstår deg TS, men gi det tid! Elsker katten min 🙂

Anonymkode: bd38f...6b9

[Gjest Yng Plyng]

Gi det et par uker, så dere blir vant til hverandre. Katten tåler å kjede seg og det skal en del til før den skader seg i et normalt hjem. Bli kjent med katten før du gjør noe mer. 

[Sirah]

Hvordan går det med katten nå TS?

[AnonymBruker]

Du angrer ikke. Du har som mange har påpekt litt panikk, på grunn av høye forventninger, på grunn av at dette betyr så mye for deg, på grunn av at det endelig er ekte. 

Jeg hadde den samme følelsen da jeg første gang fikk meg katt - en katt som var veldig etterlengtet og planlagt. Plutselig følte jeg at jeg hadde bundet meg til huset og alltid ville ha dårlig samvittighet når jeg dro på ferie, at jeg ville gå rundt og være bekymret for katten hver dag. 

Men det gikk seg til. Og det å hente hjem denne, og nestemann, var det beste jeg noen gang har gjort. 

Anonymkode: d80eb...17a

[Sandkatt]

. 

Endret 27. februar 2019 av Sandkatt

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sandkatt skrev:

Ts her. 

Dag 4 og har fremdeles en murrende angst. Jeg tror det som plager meg mest er når katten mjauer og jeg føler at han kjeder seg. Jeg får veldig skyldfølelse og tenker at jeg kanskje ikke vil klare å holde han så fornøyd som han fortjener resten av livet sitt. I tillegg blir jeg litt stresset over dette med eventuelt fremtidige ferier og slikt som nevnt over, om jeg klarer å finne en god løsning for oss og katten i slike tilfeller. 

Eller hva gjør man hvis det er en herlig varm dag feks, og jeg og kjæresten vil ta en dagstur på stranden. Tar man katten med? Kan man gå og bade mens den er i bur/bånd? Alle slike ting tenker jeg først ordentlig over nå. 

Jeg håper enda det vil roe seg litt i løpet av et par uker. 

Jeg er vel også fremdeles redd for om utfallet blir at jeg blir nødt til å returnere han, og det å da evt måtte konfrontere oppdretteren. Jeg stresser bare en del rett og slett. Overtenker nok. 

 

 

Var virkelig ikke meningen å uroe deg mer. Burde slengt på at alt har ordnet seg, bestanding. 

Katten må være hjemme, aldri ta den med ut fra "sitt" område (unntak: veterinær og kattepass), da vil den være miserabel. Joda, de klager, og kjeder seg litt... men har det helt fint hjemme, i en kjølig krok under en seng når det er for varmt, eller rett ved panelovnen når det er kaldt. En katt sover 16 timer i døgnet, minst, og det er akkurat det den gjør når dere ikke er hjemme. 

Jeg har 100 reisedøgn i året, og to katter. Det ordner seg alltid, med familie, naboer, gode venner. Og er det krise blir det en tur på pensjonat, har et jeg stoler fullt og helt på. 

Anonymkode: d80eb...17a

[AnonymBruker]

Katter kan være alene hjemme. Er ikke som ei bikkje 

Anonymkode: 02e28...df1

[AnonymBruker]

En katt som har katteluke, kattado, mat og vann kan i teorien være alene en hel helg feks, så du trenger ikke stresse for noen timer på stranda.

reiser jeg avgårde, er gjerne katten min alene første døgnet, før en nabo eller familie er innom å sjekker mat/vann, samt kos. 

dette går fint ts:)

Anonymkode: 48c2f...f95

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Var virkelig ikke meningen å uroe deg mer. Burde slengt på at alt har ordnet seg, bestanding. 

Katten må være hjemme, aldri ta den med ut fra "sitt" område (unntak: veterinær og kattepass), da vil den være miserabel. Joda, de klager, og kjeder seg litt... men har det helt fint hjemme, i en kjølig krok under en seng når det er for varmt, eller rett ved panelovnen når det er kaldt. En katt sover 16 timer i døgnet, minst, og det er akkurat det den gjør når dere ikke er hjemme. 

Jeg har 100 reisedøgn i året, og to katter. Det ordner seg alltid, med familie, naboer, gode venner. Og er det krise blir det en tur på pensjonat, har et jeg stoler fullt og helt på. 

Anonymkode: d80eb...17a

Takk, det hjelper å bli forsikret på slike ting. Skal sies at det ikke var din spesifikke kommentar som gjorde meg bekymret altså, det var tanker jeg fikk fra første dagen med katten.  TS

Katten er innekatt og en ragdoll, så den krever litt ekstra med oppmerksomhet og aktivisering. 

Anonymkode: 84ea9...830

[magikeren]

Spesielt for mennesker som tenker og planlegger, slik det virker som du er, så kan man være ganske kritiske til seg selv og egne valg. De fleste ville kjørt yolostil og tenkt at alt ordnet seg, men de menneskene ville heller ikke gjort mye research og planlagt slik du gjør. Så du har fordelen der du planlegger og tenker gjennom, men du har ulempen der du tenker så mye at du alltid har et kritisk øye til om ting egentlig vil gå bra. Så da ender du opp med denne type uggen følelse, selv om du vil være sjeleglad for valget du tok om 5 år. 

Det kan alltids være at du har feilvurdert, men jeg vil nå legge til at det er fordeler og ulemper med å ha kjæledyr. Ja, det kan være vanskeligere å reise på ferie, ja det kan være jævlig når de er syk osv. Men så har du hverdagen der dyret kommer bort til deg og legger seg ved siden av eller på fanget, du har de øyeblikkene der dyret gjør noe morsomt som du ler av osv. 

Se an hvordan det går ihvertfall et par uker. Katteeiere blir ikka alltid sinte på de som angrer, når man ser at mennesket er genuint og ikke vil noe vondt, så aksepterer alle fornuftige mennesker at man tok feil valg. 

Så ikke om det er en voksen eller kattunge. Etter ca 6mnd, om katten virker som kjeder seg og er misfornøyd, så kan du alltids vurdere skaffe en katt til? Det er lite forskjell på 1 og 2 katter, for de må uansett passes og mates. Bare pass på å skaffe en som er godt sosialisert og vennlig. Å skaffe katt hos privateiere kan gi deg mye rart, husker vi i familien tok imot en nabokattunge for lenge siden, og den var ikke godt sosialisert og var generelt vanskelig og aggressiv. Dette er 20 år siden, så den endte opp med å avlives etter et par år...

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde katt, men jeg er veldig introvert, og følte at jeg aldri fikk den alenetiden jeg så sårt trenger. Katten sto alltid og stirret på meg og krevde oppmerksomhet. Kan dette bli et problem på sikt for deg også? 

Anonymkode: 574ce...fac

[Lillemorbare]

34 minutter siden, Sandkatt skrev:

Ts her. 

Dag 4 og har fremdeles en murrende angst. Jeg tror det som plager meg mest er når katten mjauer og jeg føler at han kjeder seg. Jeg får veldig skyldfølelse og tenker at jeg kanskje ikke vil klare å holde han så fornøyd som han fortjener resten av livet sitt. I tillegg blir jeg litt stresset over dette med eventuelt fremtidige ferier og slikt som nevnt over, om jeg klarer å finne en god løsning for oss og katten i slike tilfeller. 

Eller hva gjør man hvis det er en herlig varm dag feks, og jeg og kjæresten vil ta en dagstur på stranden. Tar man katten med? Kan man gå og bade mens den er i bur/bånd? Alle slike ting tenker jeg først ordentlig over nå. 

Jeg håper enda det vil roe seg litt i løpet av et par uker. 

Jeg er vel også fremdeles redd for om utfallet blir at jeg blir nødt til å returnere han, og det å da evt måtte konfrontere oppdretteren. Jeg stresser bare en del rett og slett. Overtenker nok. 

 

Jeg hentet en katt for 5 uker siden, og jeg fikk totalt panikk, akkurat som deg. 

Tenkte på nå kunne jeg aldri bare reise, jeg må styre med kattepass, jeg må legge av ekstra penger tilfelle han blir syk/skadet. Jeg kan ikke bare kaste det jeg har i hendene og reise jorda rundt når som helst. Nå har jeg forpliktelser og ansvar. 

Men det ga seg, etter en uke ca. Jeg får fremdeles panikkfølelse en sjelden gang, men all den gleden og kosen katten min gir meg veier så mye mer. Gi det litt tid, kan godt hende det går seg til!