Grusom anger etter anskaffet katt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde virkelig ønsket katt i mange år og gledet meg i utgangspunktet helt ekstremt til å hente den. Jeg brukte måneder på å forberede meg ved masse research og innkjøp til den. Jeg passet på å kun skaffe det beste av utstyr, mat og leker. Jeg var helt ærlig 100% sikker på at jeg skulle takle ansvaret for den i all fremtid. Jeg lagde oversikt over kostnader osv og så for meg alle scenarioer jeg kunne møte på. 

Første dag med katten kom og gikk og jeg var bare i gledesrus. 

Andre dagen så kom angeren som lyn ifra klar himmel. Jeg fikk plutselig kalde føtter og kjente det nesten som et mareritt. Det var akkurat som om jeg aldri egentlig hadde innsett hva dette ville kreve, og jeg merket jo allerede etter en dag at jeg mest sannsynlig ikke var i nærheten av klar likevel. Jeg angrer, skammer meg og går med enorm skyldfølelse for at jeg gikk igjennom en hel prosess for å anskaffe katten hvor det blant annet også ble skrevet kontrakt. Nå føler jeg meg som verdens største løgner og sitter nesten å gråter. Jeg er livredd for den eventuelle konfrontasjonen jeg kanskje står ovenfor med forrige eier. Jeg vet jo hva katteelskere tenker om sånne som meg, det blir vel tatt som en selvfølge at jeg bare er et elendig og useriøst menneske. Uff, jeg klarer nesten ikke tanken på den skammen jeg kanskje må igjennom. Jeg har nemlig sterk sosial angst, så konfrontasjon er en av mine største frykter. 

Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg gi det feks en uke og se om jeg kanskje bare har en slags rar reaksjon? 

Føler meg elendig og forstår ikke at det går an å få en slik dramatisk anger når jeg i utgangspunktet var så klar. 

 

Anonymkode: 84ea9...830

[AnonymBruker]

Det er ikke en forbrytelse å angre. Ikke bry deg om andres reaksjoner, det verste utfallet her vil være å beholde katten. 

Anonymkode: a3d5c...981

[AnonymBruker]

Kjære deg, gi det litt tid. F.eks. 14 dager. Føler du det samme da, kan det være på tide å tenke nøyere over det. En dag av gangen ❤️

Anonymkode: 3f20e...0ff

[Sirah]

Jeg forstår det som at du nettopp har hentet katten? Det er ikke noe rart at du er nervøs og usikker når du nettopp har hentet den TS ❤️ Dette er helt nytt for deg og du må gi deg selv tid til å bli kjent med katten og deg selv i rollen som kattemamma. Du må bare gi deg selv tid. Hva er det du er usikker på? kanskje noen her inne kan gi deg svar på spørsmålene dine  

[AnonymBruker]

Har vært flere tråder om dette før, så bare google. Men jeg har alltid hatt den "WTF har jeg gjort?!" følelsen en dag eller to etter et nytt kjæledyr. Samme følelse da jeg begynte på folkehøgskole (gikk to år, samme reaksjon), eller da jeg flyttet ut.
Helt normalt. Det er en stor forandring og ikke alle tåler store forandringer og ansvar. Slik som meg, så jeg reagerer med anger og litt sånn følelse av å ha gjort noe galt og at verden går under. Bare ikke heng deg så opp i det og gi det tid så blir det bra. 

 

Anonymkode: 92ded...4a7

[Duff]

Det er ikke så unormalt å få panikk og anger når livet endrer seg. Dette skjer med gravide og nybakte foreldre, det snakkes bare aldri om for det er ikke stuerent. Men det går over, det er bare virkeligheten som slår litt hardt inn. Tenk over hva det er som gjør at du føler det er feil. Er det kontrakten, forholdet til selger (noen vibber som ikke stemmer) eller er det katten i seg selv?

[AnonymBruker]

Det er nok bare sterke følelser du har nå relatert til en endring i ditt liv - prøv å gi det litt tid og se om følelsene vil minke litt.  

Anonymkode: 7e75a...0e6

[AnonymBruker]

Du har bygd opp STORE forventninger. Stress ned og ta livet med ro. Det er en katt- ikke trillinger - du har fått i hus. Mat, kos og late dager😊 

Hilsen katteeier gjennom 15 år😘

Anonymkode: 5de07...d2f

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg er blant annet veldig redd for at han skal skade seg, så jeg følger ham med haukeblikk hele tiden. Jeg blir også veldig stresset hvis han majuer og kjeder seg mens jeg må gjøre oppgaver i huset. Jeg er vel generelt livredd for at jeg ikke skal klare å gi ham et godt nok liv. 

Anonymkode: 84ea9...830

[Prøver18]

Jeg følte det samme etter at vi fikk valp i slutten av forje måned. Det er mange ganger om dagen hvor jeg angrer og føler at jeg mister kontrollen men det skjer mindre og mindre. Jeg mener det er helt lov til å angre og du burde gjøre det som passer deg. ❤️

[Sirah]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg er blant annet veldig redd for at han skal skade seg, så jeg følger ham med haukeblikk hele tiden. Jeg blir også veldig stresset hvis han majuer og kjeder seg mens jeg må gjøre oppgaver i huset. Jeg er vel generelt livredd for at jeg ikke skal klare å gi ham et godt nok liv. 

Anonymkode: 84ea9...830

Dette går seg til ❤️ Slapp helt av  

[Yuumi]

Tror du egner bedre som kattemamma enn mange andre kattemammaer der ute, du bryr deg jo åpenbart helt sykt. Pust inn og slapp av, dette ordner seg!

[AnonymBruker]

Nå skal dere først bli kjent med hverandre, og han skal bli kjent hjemme hos deg. Han kjeder seg nok neppe nå som han akkurat har kommet til et nytt sted med nye lukter, så det trenger du ikke være redd for. Som de andre sier, gi det et par uker. Dette går bra!

Anonymkode: d6308...2b8

[AnonymBruker]

Det er mange som får en «herlighet hva har jeg begitt meg ut på??» følelse. Jeg hadde det selv med kattungen her, men det gikk over  det krever mye fra hjernen å omstille seg så mye som den må når man får både dyr og barn, det er en helt ny hverdag. Så du må la hjernen få følge litt etter før du bestemmer deg for hva du skal gjøre. Å det er lov å angre, men jeg føler at man bør gi det litt tid før man tar en avgjørelse om å sende dyret tilbake  

Anonymkode: 4cfa7...6a7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her. 

Jeg er blant annet veldig redd for at han skal skade seg, så jeg følger ham med haukeblikk hele tiden. Jeg blir også veldig stresset hvis han majuer og kjeder seg mens jeg må gjøre oppgaver i huset. Jeg er vel generelt livredd for at jeg ikke skal klare å gi ham et godt nok liv. 

Anonymkode: 84ea9...830

Du har virkelig større problemer enn en teit katt.

Anonymkode: f11c5...d2d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har virkelig større problemer enn en teit katt.

Anonymkode: f11c5...d2d

Har du vurdert å prøve å snakke til mennesker på en litt hyggeligere måte? Du burde forsøke. Selv om du er anonym på nett så betyr ikke det at du er fritatt fra normal folkeskikk vettu. 

Anonymkode: 4cfa7...6a7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du vurdert å prøve å snakke til mennesker på en litt hyggeligere måte? Du burde forsøke. Selv om du er anonym på nett så betyr ikke det at du er fritatt fra normal folkeskikk vettu. 

Anonymkode: 4cfa7...6a7

Jeg sier bare det mange tenker, dette er sykelig.

Anonymkode: f11c5...d2d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg sier bare det mange tenker, dette er sykelig.

Anonymkode: f11c5...d2d

TS sier jo selv at hun sliter med angst. Hva er vitsen med å gjenta det? Bare gnu det inn? Drit i å avspore mer nå.

Anonymkode: d6308...2b8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg er blant annet veldig redd for at han skal skade seg, så jeg følger ham med haukeblikk hele tiden. Jeg blir også veldig stresset hvis han majuer og kjeder seg mens jeg må gjøre oppgaver i huset. Jeg er vel generelt livredd for at jeg ikke skal klare å gi ham et godt nok liv. 

Anonymkode: 84ea9...830

Altså..det er en katt, ikke et lite menneskespedbarn..

Katter klarer seg stort sett helt fint på egen hånd. Lek og kos litt med den av og til, sørg for at det er mat og vann i skålene, tøm kattedoen og slapp helt av.

Anonymkode: b6b49...7f7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

TS sier jo selv at hun sliter med angst. Hva er vitsen med å gjenta det? Bare gnu det inn? Drit i å avspore mer nå.

Anonymkode: d6308...2b8

Og hva er vitsen med å opplyse om det. Dette skulle selvfølgelig ikke stått under "Kjæledyr" men personlige problemer eller noe..

Anonymkode: f11c5...d2d